Nostalgi

En oppskrift er en oppskrift er en oppskrift…skulle man tro. Men de som leter i gjemmene sine og finner gamle strikkeoppskrifter, kan sannsynligvis få noe å mimre over.  Den første mariusoppskriften har jeg ikke klart å tidfeste, men den kostet hele 30 øre.  Det er en ting jeg lurer på med hensyn til dette bildet: Hvorfor har de spandert på rødfarge i bakgrunnen, mens genseren er avbildet i svart-hvitt? Det måtte da selge mer om genseren ble vist i farger?

Uansett, det er en stram kar som er avbildet, han poserer med de gamle treskia som om han aldri skulle ha gjort noe annet. Jenta er jeg litt mer tvilende til – er det et gufs av gammelt kvinnesyn som kommer frem her? Lille Jon har ski og et stødig blikk inn i kamera, mens lille Lise står tomhendt og (bokstavelig talt) vinker farvel til mulighetene som hennes bror tilbys.  Ikke fikk hun bakgrunnsfarge på bildet sitt heller, stakkar. Ja, ja; slik var det vel på 50-tallet.

Så har vi kommet til 70-tallet. Og her er det fremskritt! Eller…genserne har fått farge, og barna har fått oppdatert idrettsutstyret sitt. I tillegg har det blitt korrekt å bruke hjelm. Likevel er det fremdeles forskjell på folk, eldstemann er klar for slalombakken, mens yngstemann blir avspist med et akebrett. Jeg har likevel konkludert med at dette er to gutter, og kan derfor dessverre ikke legge inn kritiske kommentarer til hvor kort likestillingen er kommet.

Og hvilket stadium i utviklingen er det vi ser her?

Kattehåndkle

Brodert kattehåndkle

Her om dagen fant jeg ut at jeg ville brodere et håndkle. Ikke hele håndkledet, altså, men den sorten som har en liten kant der man kan dekorere med en fin bord. Denne katteborden er ganske nusselig, og det er kun katteelskere som har blitt de heldige mottakere av gjenstander med dette motivet. Slike små håndklær er også praktiske hvis man har en katt som liker å dusje, det nytter jo ikke med navnelapp hvis den ikke kan lese, men et selvportrett kan den alltids tyde. Tips: Lær alltid katta til å henge opp håndkledet etter dusjen, så slipper man vannsøl.

Nærbilde

Bedre sent enn aldri

I desember var bloggen preget av julekalenderen, min, så jeg fikk ikke lagt ut bilder av det jeg  faktisk produserte før jul. Noe av det skulle også bli til julegaver, og da kunne jeg ikke røpe for mye. Men her er altså en kort oppsummering av noe av det jeg produserte i ukene før jul, som ikke har vært vist før:

Perlelue

Kort, bredt sjal i garn fra Leine Merino. Dårlig bilde, men fint sjal.

Frynseskjerf til å pynte seg med!

En limerick

I dag bringer jeg et lite stykke poesi som åndelig føde til de som liker denslags. Dette er et epos om en ung vakker kvinne, hennes håp om fremtiden og skuffelsen som fulgte da hun fikk en kar som ikke var slik hun håpet. Men denne kvinnen var ikke tapt bak en vogn, hun visste råd og brukte tiden til noe nyttig. Jeg finner det likevel riktig å stille et betimelig spørsmål - hvordan kunne hun hekle når hun ikke hadde tråd? Er dette bare et skjul for noe annet? Har vi avslørt dem? Jeg bare spør.

Julebordskjolen

Ja, jeg vet at jula er over, men det må være lov med et tilbakeblikk. Jeg strikker ofte pulsvanter som passer til kjolene mine, og da jeg endelig hadde bestemt meg hvilken kjole som skulle få være med på julebordet, var det bare å gå i gang. Første steg på veien er å ta med kjolen ut for å kjøpe perler i riktig farge. Så må man velge et mønster som passer til mønsteret i plagget. (Så kan man strikke et par til av perlene som ble til overs…) Her er resultatet:

Tetris

Mange vil nok lese overskriften og tenke “Ok, det spillet har jeg også vært hekta på en gang”. Jeg vet ikke om det er like populært fortsatt, men jeg vet at det gikk sin seiersgang over dataskjermene på 90-tallet (og sikkert en god stund inn på 00-tallet, eller hva det nå heter). Jeg husker irritasjonen over å få fem grønne brikker på rad, ergrelsen over å få en lyseblå firkantet brikke når det ikke var noe sted å sette den  – og lettelsen over å få en lang rød en når man hadde en dyp dal som måtte fylles. Tilfredsheten over å se de fulle radene forsvinne var stor, kanskje bare forbigått av gleden ved at motspilleren fikk tilsvarende antall rader lagt til sitt spillebrett. Ja, for man måtte jo spille mot noen? Hvor spennende er det å bare spille mot seg selv? Å slå sine egne rekorder er vel og bra, men betyr det samtidig at man taper…? Jeg og moder’n har hatt noen spillrunder gjennom åra, og ved en anledning strikket jeg pulsvanter med Tetris-motiv til henne. (Av høflighetshensyn skal jeg ikke presisere hvem som pleide å vinne.) Jeg hadde ikke nøyaktig de samme fargene som i originalen, men jeg synes motivet er nære nok. Hva blir det neste – pulsvanter med Ludo? Stigespill? Jakten på den forsvunne diamant?

Nærbilde

Ny juletrepynt

Noen ganger får man lyst til å prøve ideer man ser på andres blogger. Jeg er spesielt glad i håndarbeid der man ikke trengert å kjøpe inn så mange råvarer for å produsere noe. I jula surfet jeg innom Zakka life og så bilde av juletrepynt laget av filt, tråd og noen perler. Et ypperlig romjulsprosjekt. Det ble bare tre kuler denne gang, men det er lenge til neste jul… oppskriften finnes på http://zakkalife.blogspot.com/2009/11/craft-project-felt-christmas-ornament.html

Gjenbruk av mariuslue

Mariusmønsteret har variert i både popularitet og farge gjennom tidene. Det er gjerne slik at når de tradisjonelle fargene blir for vanlige, er det noen som vil variere. Personlig synes jeg at både hvit, rød, svart og grå bunnfarge er greit, men blir det for kreativt, melder jeg pass.  Denne lille karen har overtatt en rød mariuslue som tydeligvis ikke var i bruk lenger. Selve nissekroppen er ferdigkjøpt, men klærne hans er hjemmestrikket. Puten er også sydd i riktig størrelse. Nissen er en del av julepynten, og blir hengt opp på en gammel skapdør hvert år, som en “Syvende nissefar i huset”.

Omslagsjakke fra Nøstebarn kap. 5

Noe skal man strikke i jula. Noe burde man ha strikket før jula, men slik ble det ikke. Krypet som skal få denne jakka har rukket å bli noen uker allerede, så jeg får bare håpe at den passer. Jeg tok en opptelling på hvor mange slike omslagsjakker jeg har strikket, og kom foreløpig til fem. Slik der den ut i dueblått – se  7. mai og 5. september for å se den i hvitt eller brunt.

Alternativ julepynt

Hovedtyngden av jula er vel overstått, og vi har gitt oss i kast med restjula, eller romjula som noen kaller den. Jeg har oppfattet at det er enkelte sjeler der ute som ikke synes jul er noe moro, og dette innlegget er dermed dedisert til dem. Derfor har jeg, i påvente av flere håndarbeider som kan presenteres, valgt ut noen utradisjonelle julefigurer som kanskje gir julestemning på sitt alternative vis.

Kvalm engel : Ååå, jeg har spist for mye knekk, jeg er kvaaaalm...

Nissen med tissen. Kan gi grobunn for mange nye juleeventyr.

Som far, så sønn.