En limerick

I dag bringer jeg et lite stykke poesi som åndelig føde til de som liker denslags. Dette er et epos om en ung vakker kvinne, hennes håp om fremtiden og skuffelsen som fulgte da hun fikk en kar som ikke var slik hun håpet. Men denne kvinnen var ikke tapt bak en vogn, hun visste råd og brukte tiden til noe nyttig. Jeg finner det likevel riktig å stille et betimelig spørsmål – hvordan kunne hun hekle når hun ikke hadde tråd? Er dette bare et skjul for noe annet? Har vi avslørt dem? Jeg bare spør.