Den tredje kongen heter Kaspar, og kommer fra Tarsia. Han har, som de andre kongene, latt seg avbilde i finstasen sin. Han skal også legge ut på tur, og bestemmer seg for å pakke en del gull. Man vet aldri hva man kan få bruk for. «Kjekt å ha», som man sa allerede på Jesu tid. Selv om de kanskje ikke visste at det var Jesu tid de levde i. Kaspar håper virkelig at han treffer noen andre som skal samme veien, for det er ikke bare-bare å reise den lange turen på kamelryggen. Han er også litt usikker på hva han kommer til å oppleve når han kommer frem. Han har fått et budskap om et barn i en krybbe, men tidsangivelsen var uklar, så han er slett ikke sikker på når barnet skal fødes.
Heldigvis har de tre kongene møttes på veien, og alle tre har kommet frem i god behold. Dessverre viser det seg at de er litt tidlig ute, så de har satt frem gavene sine, og stilt seg opp utenfor stallen for å vente på underet som skal skje.
Arabia har vi god greie på, Etiopia er greit, men hvor i all verdens land og rike er Tarsia?
Så fine!