Alpakkagarn fra Peru del 1

Jeg har herved gleden av å introdusere bloggens første korrespondentbrev. I dyp og ektefølt redsel for å oppleve noe nytt og spennende har strikkersken selv en forkjærlighet for å holde seg hjemme i det regnfylte Norge i ferier, og hun har derfor leid inn en konsulent for å skape litt liv og moro. Hvis ikke strikkersken kommer til Peru, får Peru komme til strikkersken. I form av nesten halvannen kilo håndspunnet alpakka. Ikke noe kortreist garn i dette innlegget, nei. Her følger en liten introduksjon til hvordan det går for seg når man skal lage garn på Andes-vis. Utenrikskorrespondenten har ordet:

Ulla er temmelig skitten. Først vaskes den. Som såpe brukes en rot som raspes på en vanlig kjøkkenrasp. Den skummet som Zalo, og ulla ble hvit med en gang.

Ulla spinnes. De har alltid en slik håndtein med seg når de går rundt, for å utnytte tida. De spinner en tynn tråd, da det meste brukes til veving. Tråd til strikking legges dobbel eller trippel.

Her ble noe garn farget rødt. Deretter tok de oppi sitronsaft i blandingen, og garnet ble oransje.

Det er veving som er det store i Andes. Et skikkelig bryllupsbelte tar 3 måneder å lage. De har noen vevde tepper fra førspansk tid på museene hvor fargene fortsatt er like fine.

Garnet er ferdig, og klart til salg.

Strikkerskens møte med garnet da det kom til Norge får du høre mer om neste gang!