I frykt for å støte sarte sjeler som kun ønsker å lese om strikking, velger jeg å gå ut med en advarsel først som sist. Denne gang finnes ingen referanse til verken garn eller pinner (bortsett fra i denne setningen da, som er skrevet kun i det øyemed å rettferdiggjøre at dette innlegget kommer i en strikkeblogg). Nå som innledningen er unnagjort, velger jeg å gå rett på sak: Jeg har plukket tyttebær i dag. De fleste lesere vil kanskje stusse litt over at en slik hverdagslig hendelse avstedkommer et helt blogginnlegg, men saken er den at for et asfaltmenneske som meg, er dette en hendelse helt utenomhverdagslig. For det første får jeg åndenød ved tanke på for mye frisk luft. For det andre liker jeg verken saft eller syltetøy. I tillegg betrakter jeg meg selv som traumatisert etter en del tvungne bærplukkeseanser i yngre, sartere dager. Og så står jeg plutselig i to stive timer og plukker tyttebær. En skikkelig ut-i-naturen-opplevelse, med andre ord. Grøss.
Etterpåklokskapen har nå meldt seg. Jeg innser nå at det ikke bare er å plukke bær. De må også renses. Det mest akutte var å slippe fri en enorm svart bille, og så sortere ut tre snegler som helt uforskyldt plutselig hadde flyttet til byen. Og så var det resten. Blader, rusk, mose og alt mulig annet som blir med når man er for ivrig med bærplukkeren. Det er da jeg må stanse et øyeblikk og stille meg selv et spørsmål: Hvorfor i alle dager gjør man dette? Kan man ikke bare kjøpe noen glass i butikken? Ligger det dypt forankret i den norske folkesjela at man må plukke bær? Er det ikke mulig å la små runde saker i blått og rødt stå i fred? Ligger sankebehovet i oss som en ryggmargsrefleks? Eller heter det ryggradrefleks? I hvilken kroppsdel ligger egentlig refleksen? Uansett, husk å bruke refleks, det er høst, og det er viktig å bli sett i trafikken. Det var bare det jeg ville si.
(«Artikkelen fortsetter under bildet,» som det ville ha stått hvis dette var en nettavis.)
Her ser dere resultatet. Nesten tre kilo med elendighet. Ferdig renset. Jeg har fortsatt vondt i ryggen. Og for de som tror at sommeren er på hell, så må de tro omigjen. Jeg var nemlig og plukket i området rundt Hell, og tro meg, høsten har helt klart kommet dit og.
Neste skritt i prosessen? Google «åssen lager man tyttebærsyltetøy?»
De ser mye bedre ut enn de jeg nesten kjøpte på Bunnpris!
Hei Maria! Min gamle mormor som var fra Røra, brukte hel nellik i tyttebærsyltetøyet. Deilig! Hilsen Kari.