Brumm brumm, alle sammen! I dag er det dyrenes dag i adventskalenderen min! Derfor vil jeg vise litt fra dyrenes jul. Jeg er jo et dyr selv, på en måte, så dette vet jeg litt om.
Først en hilsen fra en katt til en annen: Dyr går ofte veldig rett på sak når de skriver kort til hverandre.
Det er veldig lett å lage kalendere til dyr, for de er ikke så opptatt av det estetiske. Hva eieren mener, er vi ikke så opptatte av.
Det lages også pynt som ikke er til å spise opp. Vi dyr skjønner ikke helt vitsen med dette.
Katter blir mest glade hvis de får noe å spise, eller et varmt teppe å krølle seg sammen på foran peisen.
Katten som heter Lektor K er fortsatt veldig direkte i tonen når hun skriver bursdags-/julekort til andre katter. Dette kortet fulgte med teppet til Linus på 8-årsdagen hans i dag.
Marias strikkeblogg 
Stakkar Linus. Hva med litt omsorg og støtte fra artsfrenden? Dette kan føre til trøstespising og bulimi. Etter høstens prøvelser trenger han sikkert å spise seg litt opp. Han gratuleres med dagen.
Linus takker for sympatien. Og for oppmerksomhetene. Og for sitteunderlaget. Han er kanskje litt primitiv, og svarer på mobbing med å mobbe selv- Han latterliggjør Lektor K ( » Lektor du liksom» ) for rettskrivingen og for å ha tettsittende øyner. Med mere. Bulimi har han aldri hørt om. Hårballer derimot. Linus, 8 år, regjerer nå i oppgangen og bakgården, og er alene om å sette spor i snøen. Han gleder seg til og over julen, sene morgener, dører som åpnes når han ønsker, kjøtt og kattesnop, peisvarme og store fang.
Lektor ́n ønskes velkommen hjem på nyåret, – han skal nok få svingt av seg julefettet. Gledelig jul til Maria med mor og katt