Her om dagen rant det inn et spontant forslag om en dagstur til Røros. Dette fremsto umiddelbart som et glimrende prosjekt, jeg avslo til og med betenkningstid og takket umiddelbart ja. Togbilletter ble bestilt, sekken ble pakket og forventningene var på topp. Tirsdagen viste seg å bli en strålende dag, og Røros viste seg fra sin beste side!
Strålende sol, bokstavelig talt, på Røros. Hestene kommer inn på Malmplassen. (Jeg valgte å prioritere sol fremfor hest på bilde 1, da sola var ekstra fin her, og de fleste vet hvordan en hest ser ut uansett.)
Tøffing!
(Her er altså en hest, om noen skulle være skuffet etter bilde 1. Eller usikker på begrepet «hest».)
Fjordinger skaper alltid stemning. (Mer hest. Denne gang med slede.)
Kaffekoking på gamlemåten i en av bakgårdene. (Flott for de som drikker kaffe. Jeg kan ikke fordra det.) I samme bakgård lærte jeg at det er noe som heter «kjøttkake på pinne». Dette falt mer i smak hos meg.
Musikk i en annen bakgård. Disse karene presiserte at de skulle ha konsert neste dag, ergo var de ikke her idag, men i morgen. Det var altså ikke de som var her nå. Dessuten spilte de ikke akkurat da, de bare øvde. Så da fikk vi oppklart det.
Alt har en ende, også en dag på Røros. Mørket senket seg, og utslitt av frisk luft vandret vi ned til stasjonen og tok toget hjem (som forøvrig var 25 minutter forsinket, tusen takk, NSB). 
Det er at par bilder til som må med. Jeg klarte å finne en strikkerelatert gjenstand. På plakaten står det nemlig.»Arbeidsdeling? Kvinnens ære lå i at hun alltid var flittig. Hun strikket derfor mens hun gikk, og trengte nøsteholder. Mannen, derimot, kunne vise seg uten å ha annet fore enn en pris snus.» Hadde jeg eid en nøsteholder like elegant som den under, hadde jeg jammen ikke klagd over å måtte strikke for å forsvare æra. Jeg hadde uansett foretrukket den fremfor en snus. Ikkeno’ å klage på der, gitt.
Legg igjen en kommentar