De siste par ukene har stått i fanamønsterets tegn. De har også stått i bomullsgarnets tegn. Fanamønsteret er jeg fortsatt venner med, bomullsgarnet er jeg nå mindre begeistret for. Etter lag tid med nesten bare ull på pinnene hadde jeg glemt hvor tungrodd bomull kan være. I tillegg er det en liten stemme i hodet som forteller meg at jeg faktisk har et gammelt blogginnlegg der jeg øser ut min vrede over Mandarin Classic som både deler og floker seg. Kanskje jeg burde begynne å lese min egen blogg litt nøyere.
En av årsakene til denne gryteklutraptusen er, som noen kanskje har gjettet, at det fantes en del bomullsgarn som bare måtte brukes til noe. I likhet med en del andre (?) har jeg øyne som automatisk drages mot kurver med garn på tilbud. For det er jo nesten gratis. Og så fine farger. Og det er jo så kjekt å ha. Og så trenger jo alle et par grytekluter eller fem. Og der øynene drages, der følger føttene ofte med. Men ikke alltid vurderingsevnen. (Her hører jeg plutselig melodien «Svake menneske» surre i bakhodet. Gratis musikk til arbeidet, faktisk.)
Men uansett, her er resultatet. De ble da ganske fine, ikke sant? Grønnfargen er nok litt grønnere i virkeligheten, ser jeg, den er en ganske fin moseaktig farge, ikke så grå som på bildet.
Marias strikkeblogg 
Marius er ikke så dum han, men Fana er en god variasjon over temaet. Kjenner sympati for din hang til å hamstre garn. Har tatt en knallhard beslutning om å holde meg i skinnet hver gang jeg ser en pose halvferdige broderier med tilhørende garnherligheter på loppis. Det holder nå, ei gedigen ullkurv venter med hundrevis av nyanser brodergarn.
Fine grytekluter! Mine øyne dras også mot tilbudskurvene. Det kan jo ligge et kupp der 😉
Så fine! Har du oppskrift på de som du kan dele?
Jeg har ikke noen annen oppskrift enn et bilde av det første paret jeg strikket. Selve fanamønsteret får du tak i på de fleste garnbutikker, jeg har ikke rettigheter til å publisere slikt her.