For noen måneder siden hadde jeg et begeistret innlegg der jeg fortalte at jeg hadde arvet en bag med garn. Etter den tid er det faktisk et par bager til som har kommet min vei, også de med garn. Og jeg er fortsatt like begeistret. Den siste gangen hadde derimot garnet en interessant vri – det kom ferdig strikket. I hvertfall noe av det. Jeg har nemlig overtatt en UFO. Faktisk er jeg ikke en sånn person som pleier å ha UFOer liggende, men akkurat nå i år har det vært flere overlappende og ufullendte prosjekter, som jeg liker å kalle det. Og så kommer det enda et fiks ferdig ufullendt prosjekt seilende inn døra, klar til å la seg bli kastet over og gjort ferdig.
Her føler jeg at man må ta en vurdering av typen «er glasset halvtomt eller halvfullt». (Jeg vil forresten skyte inn at hvis det bare er et halvt glass igjen, så er det mitt. Finn dere noe annet å drikke. Men det var en avsporing. Tilbake til temaet.) Jeg kan enten tenke «huff, så mye mønster, og så langt til toppen». Eller jeg kan tenke «hurra, det er bare et par masker av hver farge i slengen, da rekker jeg ikke å bli lei av fargen før jeg må bytte. Og dobbelt hurra, noen har strikket halvparten for meg»! Hvilken taktikk jeg ender opp med, blir nok ikke klart før jeg skrider til verket, og det blir ikke før litt utpå tidligvinteren. Det er nemlig en liten kø av prosjekter som må gjøres ferdig før julefreden senker seg, om den noengang gjør det. Sannsynligvis kan den (forhåpentligvis) fornøyde innehaversken (som ikke er meg selv) iføre seg ny ulljakke akkurat idet gradestokken viser full sommer. Som man sier på utenlandsk: «Timing is everything.» 
Slik skal det helst bli til slutt.
Hos meg hadde den siste strategien nok hatt mest effekt, at noen allerede har strikket halvparten 🙂