Med en rev rundt halsen

 Da ser det ut til at vi går på en ny runde med rev. Nå som vi har gått over i 2014 kan det være at rev er skikkelig «last year», men jeg tar sjansen. Før jeg går videre vil jeg riktignok ha klarhet i en ting: Dette skjerfet er ikke et resultat av fjorårets revehysteri. Dette er en rev som har ligget meg bak øret i lang tid. Faktisk er det minst et par år siden jeg så et bilde av et reveskjerf på nett, og hadde lyst til å lage noe lignende. Dessverre (eller heldigvis?) fant jeg aldri igjen bildet fra nettet, så jeg kan trygt si at denne designen er min egen.

Denne revekaren er strikket fra nesa og opp, han er strikket frem og tilbake til jeg var ferdig med det hvite, og så er han rundstrikket frem til haletippen. Det brune garnet er håndspunnet og håndfarget alpakka fra Peru, det hvite er noe ubestemmelig noe fra lageret og det svarte er en liten rest med babyull. Jeg lurte faktisk på hvilken farge ørene skulle ha – granskning av rever på nettet viste at ørene er svarte på baksiden, men mer rosabrune inni. Jeg tenkte at ørene kom til å henge ned, og valgte svart. Det viser seg i ettertid at denne reven tydeligvis har en mer aggressiv side, den har hele tiden hatt ørene bakover, selv om han faktisk fremstår som ganske rolig der han henger rundt halsen. Uansett, svarte ører gir en mer estetisk helhet, har jeg bestemt meg for.

Grundige studier av revebilder viser at de er hvite nedover brystet.

Reven tar en selfie. Eksempel på ringrev?

Revens vitale mål er faktisk 175 cm, og den er strikket på pinne 3. Det tok lenger tid enn først antatt, jeg rakk så vidt å feste siste tråd før juleavslutninga på jobben. Kan man si at den ble ferdig i (g)revens tid?