Tanker rundt en heklet 17.mai-rosett, og et langt HURRAAAA!

Det går med stormskritt mot 17. mai, og det gjelder å være forberedt. Menyer skal planlegges. Folk skal inviteres. Avtaler skal gjøres. Sanger skal øves inn. Årets schlager er visst «Det går et festtog gjennom landet». Personlig liker jeg å kalle den «Det går et vogntog gjennom landet», det har mere «trøkk», lissom. Eller «Det går et godstog gjennom landet». Tungt og målrettet. Og mer miljøvennlig enn vogntog. Nei, nå sporer jeg av. Jeg har uansett ikke klart å lære meg melodien. Hver gang jeg hører den, tenker jeg bare på «Det står en grønnmalt benk i parken», og det tror jeg ikke duger som annenstemme engang. Men altså, tilbake til forberedelsene til den store dagen. Det er ikke hver dag grunnloven fyller 200 år, og man må jo pynte både seg selv og omgivelsene for anledningen. Bunadsølv skal pusses, bunadsko skal finnes igjen, flagg og skjorter skal strykes, og pusten skal holdes idet man desperat forsøker å presse seg inn i 12 kilo overbrodert ullstakk som har krympet på loftet. Det er da, dagen før dagen, når man innser at det eneste som fremdeles passer er søljene, at man må krype til korset og gå over til Plan B. Det er faktisk fullt mulig å pynte seg på en enklere måte. Man tager en heklenål, noe restegarn i rødt, hvitt og blått, hekler rundt og rundt til man ikke gidder mer, og syr en knapp med 1814-vibber i midten. Så festes den på jakka med en sikkerhetsnål, og vips, så kommer nasjonalfølelsen. Hvis man lager mange nok, og hvis man ikke har knapp i midten, kan de sikkert fungere som et patriotisk underlag for champagneglasset man byr sine gjester til frokost også.

Så var det over til dagens interiørtips. Eller ikke. Jeg hadde en ide om å lage en smukk liten 17.maikrans, den typen som henger på døra og ønsker alle besøkende eller forbipasserende en fin dag. En krans som stråler av rødt, hvitt og blått, av nasjonalfølelse, av vårfornemmelser, av jubileum, ja rett og slett av 17. mai. Her må jeg innrømme at jeg hadde litt for mange ideer som skulle inn på liten plass, og resultatet ble en lett forvirret sak. Ja, fargene er riktige, det skal den ha. Og ja, den skal få henge oppe denne uka. Men det spørs om den får noe langt liv. Fordelen med  å ikke være fornøyd er at man kan lage en ny en neste år! 3 ganger 3 HURRAAAA!