…starter jeg på denne måten. Og hva skyldes nå denne mangelen på inspirasjon til overskrift? Ganske enkelt det faktum at jeg skal lage et innlegg om noe jeg har vist bilder av og skrevet om cirka tusen ganger før, og da er det vanskelig å være original. Det har nemlig vært lite strikketid i det siste, og da blir det bare småtteri på pinnene. Jeg skal derfor vise mine tre siste par med pulsvanter. Disse legges i lageret, og finner kanskje et permanent hjem rundt juletider.
Nummer en har sikksakk, og her er det faktisk perler i tre forskjellige nyanser av grønnturkis, selv om det ikke synes så godt:
Neste par har perler som i utgangspunktet hadde en eplegrønn farge, men mot det svarte garnet blir de noe gulere. Mønsteret er hentet fra et hefte med selbumønstre.
Par nummer tre er identisk med to jeg har laget før, så dette er par nummer tre på flere måter. (Og det er helt sant at jeg har strikket tre sett, altså, jeg driver ikke og jukser ved å legge ut samme sett tre ganger. Æresord!)
Her klarte jeg ikke å ta et godt, ei heller interessant eller kreativt, nærbilde av mønsteret, derfor velger jeg å avslutte med et skikkelig dårlig et. Jeg fant nemlig ut at med litt fantasi kan man late som siste bilde viser gatelysene i en amerikansk storby, kanskje utenfor et teater, en nattklubb, et kasino…eller kanskje et sirkus? Yrende folkeliv, musikk, spenning…her er det bare strikkefastheten og dårlige fotokunnskaper som setter grenser. Lenge leve manuell zoom og sviktende autofokus!
Neste gang: Strikkersken mislykkes nok en gang med noe som burde være lekende lett.
Marias strikkeblogg 
Så fine!!