Strikkersken tømmer et glass i full fart

Et glass med hva, tenker du kanskje? Med kjølende isvann, nå som tropevarmen har inntatt landet? Eller en frisk Chablis, som man nipper til mens man tørker svetten med det til enhver tid tilstedeværende strikketøyet? En sunn og styrkende smoothie i sommerens farger? Alt dette høres vel og bra ut, men det er naturligvis et gass med perler jeg har tømt. Med mitt selvpålagte mantra «bruk det du har før du kjøper nytt» (som bare delvis overholdes, må jeg innrømme…) i bakhodet, stakk jeg hånda litt på måfå ned i perlelageret og landet på et uåpnet glass med en blanding av turkis og grønne perler.

Første par ut er alltid enkelt, da har man ubegrenset med perler å ta av, og man kan velge et hvilket som helst mønster. Ettersom jeg er lei av mange av de gamle mønstrene jeg har brukt, valgt jeg denne gang ett som egentlig er en bord fra et selbustrikk-hefte.

Neste par har også selbu-inspirasjon. Her er det to roser, den største er hentet fra et selbu-hefte, men den lille laget jeg selv, for å ha noe i passende størrelse.

Siste par var nøye uttenkt. Mønsterborden er for så vidt helt tradisjonell, den finnes på flere kofter, men her måtte jeg velge ut fra hvor mange perler jeg hadde igjen. Perlene ble sirlig talt opp og fordelt på to forskjellige nøster, men en bitteliten margin på 10-20 perler. Heldigvis gikk det akkurat bra, og slik ble resultatet:

Som dere ser, så har jeg heller ikke denne gang klart å ta bilder uten at min personlige assistent har hatt en hale med i spillet.

Og der var glasset tomt. Skål!