Et raskt blikk ned i garnskuffen avslørte store mengder rosa garn. Ikke i en enkelt farge, slik at man kan strikke et helt plagg av det. Nei da, det var et vell av forskjellige sjatteringer av rosa, noen mørke, noen lyse, noen mer mot lilla. Noen i samme farge, selvfølgelig, men gjerne i forskjellig innfarging, bare for å gjøre saken vanskelig. Nøstene var i alle størrelser, fra nesten ubrukt til knøtte små. Jeg samlet derfor sammen noen farger som kunne kombineres, kjøpte et nøste med hvitt og satte i gang med Nøstebarns helårsjakke i størrelse 1 år. Hva jeg har lært i prosessen: 1. Striper er fint, men det er mange tråder å feste etterpå. Hvordan kunne jeg glemme det? 2. Garnet er drøyt, og jeg har en følelse av å sitte igjen med like mye som før, selv om jeg helt beviselig sitter her med en liten jakke som ikke var her for noen uker siden. 3. Hvis man kjøper hvitt for å spe på fargene, har man kjøpt mer garn enn man brukte. Ergo har man økt beholdningen, ikke krympet den. 4. Man kan ikke gi seg med dette. Som bildet viser, så er det mer enn nok til en jakke til. Denne gang med færre striper.
Men den ble nå søt, da. Spesielt med hjerteformede treknapper som jeg hadde liggende.
Legg igjen en kommentar