Da var det den tiden av året igjen. Den tiden da man stryker linskjorter, pusser sølv og ifører seg antrekk som veier det dobbelte av det man har på ellers i året. Man følger med på værvarselet hver dag i håp om at det varslede regnet er avbestilt. Man håper også at nevnte antrekk ikke har krympet i skapet, ettersom det fort kan være et år siden sist det var i bruk. Jeg vet at jeg har hatt innlegg om bunad før, så denne gangen skal det handle om tilbehøret. Accessoirene. Bling, som det heter i visse miljøer. Jeg har nemlig strikket et flagg. Foranledningen var at jeg fikk i hende en liten flaggstang, av den størrelsen som passer i barnetog. Ettersom jeg, i embeds medfør, de siste åra har havnet nettopp i barnetoget, passer dette bra. Men legg merke til en detalj: Jeg fikk altså en flaggstang, ikke et flagg. Flagget måtte jeg ordne selv. Da ble det et par kvelder med PT3 og tjukke pinner. Det ble i utgangspunktet litt stort, så det fikk et par forsiktige runder i vaskemaskina. Her er flagget før toving:
Og slik ble det etter toving. Ikke så mye mindre, egentlig, men litt fastere.
Dette er et flagg i tyngste laget, så jeg har ennå ikke bestemt meg om det får bli med i toget på søndag. Men jo. Kanskje. Bare fordi jeg sannsynligvis blir den eneste med strikket flagg. Så hvis noen går i 17. maitog i Trondheim på søndag og ser en person med strikket flagg og dette bunadsbroderiet, er det altså meg. HURRA!
Marias strikkeblogg 
Flagget ble veldig pent. Blir kanskje litt tungt i regnvær. Finnes det noe i din verden som ikke kan strikkes?
Imponerende bunadsbroderi!
Takk for det! Jeg kan dessverre ikke ta æren for det selv.