Det er tett mellom uglene nå til dags

Jeg har tatt mål av meg til å donere noen ugleluer til en veldedig julemesse, og nå har de tre første ugleflokkene forlatt redet. Det er riktignok lenge til jul, men den kommer likevel før man aner. Hvert år. Da er det bare å gå i gang. Dessuten er det greit med noen små arbeider som ikke tar mer enn en kveld eller to.

Tidligere har jeg strikket ugleluene mine i Alfa, men dette garnet er nå bannlyst hjemme hos meg, ettersom det viser seg å strekke seg i bruk. Denne gang har jeg brukt Nepal, som jeg har mer tillit til. Jeg gikk ned en halv pinnestørrelse på selve lua, og ned en hel pinnestørrelse på vrangborden, men masketallet fra den gamle oppskrifta kunne heldigvis beholdes. I tillegg ble vrangborden et par centimeter lenger.

De tre første luene var testmodeller for å se hvordan det ble med annet garn og andre små justeringer, men nå som jeg har funnet en modell som fungerer, blir det flere. Det går to luer på tre nøster, og til slutt blir det nok en stripelue eller to av alt restegarnet!