Høsten er her, og folket begynner å se over vintertøyet sitt. Det er da gamle venner må krype til korset og innrømme at de har mistet de lilla vottene jeg hadde strikket til dem for lenge siden. Storsinnet som jeg er, er jeg villig til å tilgi slikt. Spesielt når innrømmelsen kommer samtidig med bestilling på nye votter, noe som viser at de tross alt ble satt pris på. Da vottene skulle posere til bloggen, ble jeg litt i tvil. Passer det med adventspreg i september? De er jo tross alt lilla? En liten saumfaring i bakgården viste at de faktisk passet godt til lavendelen som sto der, som skapt for oppgaven. Da har jeg sikret et blaff av sommer, før høstbildene kommer for alvor.
Lille Chianti fra naboblokka stakk innom, men hun synes verken lilla votter eller lavendel var noe å bry seg om. Hun var mer interessert i å utforske innholdet i matskåla.
Vottene er strikket i PT3, og oppskrifta finnes hos Nøstebarn.
Hei Maria. Så fine lilla votter, de kan godt brukes utenom adventstiden også. Men jeg må si at de fikk meg til å begynne å glede meg til adventstiden, jeg er jo spesielt glad i den tiden. God høstferie neste uke, Else.