Vi har alle hørt historien om nissen som flyr med reinsdyr og slede og kommer ned gjennom pipa vår med pakker. Vi har vel også lurt på hvordan det var mulig å rekke alle barna i løpet av en og samme kveld. OK, vi kan eliminere noen grupper, for eksempel de som er litt for gamle til å tro på nissen og heller gir ønskelista til mora si, de som ikke feirer jul, amerikanere og engelskmenn som åpner pakkene 1. juledag og derfor gir nissen noe mer tid, de som bor i hus uten pipe og derfor må skaffe gaver selv… men likevel vil jeg tro at fyren har en rimelig hektisk økt. Jeg har derfor, i min tolkning av julekvelden, valgt å fremstille nissen som fugl. «Hvorfor i alle dager gjør hun det,» hører jeg noen tenke. Jo, fordi den kan fly. Og dessuten er den er lettere å strikke. Her følger et utsnitt av nissens ferd mot målet.
Nissen og hans trofaste reinsdyr Ante krysser en øde og snødekt vidde i månelys. Neste pipe er til venstre i neste rundkjøring.
Eh – Ante? Er du sikker på at dette var rette pipa? Har de fått ny peis siden i fjor? Hallo? Halloooo? Slipp oss ut! Er det noen som hører oss?
Det gikk bra denne gangen og. Etter å ha ropt «er det noen som hører oss» tilstrekkelig mange ganger ble nissen befridd, og kan nå rope «er det noen snille barn her», som seg hør og bør.
En gjeng med gode venner har stukket innom bloggen for å ønske alle lesere en GOD JUL!
Marias strikkeblogg 