Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Adventskalender 2011’ Category

Årets julekrybbe kan, for dere utenforstående som bare titter innom, ha virket som en fornøyelig og harmonisk affære som på enkelt vis utfoldet seg i dagene i desember. Sannheten er at det til tider oppsto dramatiske situasjoner. Da snakker jeg ikke om dramatikken som ligger i det å være trolovet og samtidig gravid med en noe diffus barnefar. Ei heller det å vandre ute med sauene sine mens engler svirrer rundt og kommer med kryptiske meldinger. Den ekte dramatikken hadde sin utspring i diskusjonen om hvilke dyr som naturlig hører hjemme i en julekrybbe. Enkelte hevdet at okse og asen var selvskrevne. Greit, ingen innvendinger mot det. Andre, som hadde vokst opp med mors hjemmestrikkede julekrybbe, mente at «du kan jo bare legge til en sau ekstra» hvis man har problemer med å fylle alle 24 lukene. OK, men vi er oppe i åtte sauer nå. Tror ikke det har samme underholdningsverdi om jeg fortsetter slik i all evighet. Det var da en av husets beboere tok saken i egen labb. Jeg hadde nemlig bestemt at jeg skulle ha ekte høy i krybba mi. Ikke noe juks her, nei. Duften av dette høyet, som selvfølgelig var sendt med kurer fra et ekte fjøs lokalisert i rurale strøk, viste seg å være så tiltrekkende at Pus gjentatte ganger la inn søknad om å få delta i krybben. Dette ble avvist, delvis med den begrunnelse at det ikke står så mye i evangeliet om katter, men også fordi proporsjonene ble feil. Pus ble derfor gjentatte ganger plukket vekk fra dekorasjonen, både under fotografering og mens den sto fremme i håp om å skape et snev av julestemning i heimen. Det viste seg også at naboens katt fattet interesse for julekrybben – om det var høyduften eller det estetiske uttrykket han gikk for vites ikke, men han rakk i alle fall å bli avfotografert.

Ingen av hyrdene merket at de hadde et dyr for mye i flokken.

Hei, du bak der! Ikke dytt! Vi var her først!

Advertisements

Read Full Post »

Birgitte, Reidar og Johannes ønsker alle en god jul!

Read Full Post »

Etter Matjas anvisning har de nå satt frem en krybbe med noe sengetøy. Maria ergrer seg selvfølgelig grønn over alt det fine babytøyet hun har liggende klart hjemme. Hun har ikke engang tatt med hentesettet, men idet hun tenker denne tanken, innser hun også hvor dum den er. Hvor skal de hente hen? De har jo ikke noe annet sted å være! Nei, de får klare seg med det de har.

Read Full Post »

Jordmor Matja, som endelig har hatt tid til å konsultere faglitteraturen, har skjønt hva stjerna forsøkte å fortelle henne. Hun har nå ankommet stallen, og er klar til å bistå. Hun har også kokt en kjempekanne med kaffe, i håp om at det korter ned ventetiden.

Read Full Post »

Stjerna gleder seg til jul. I lang tid har hun hengt på himmelhvelven blå og blunket og lyst til alle som hadde et ærend her i stallen. Det var nesten så hun til slutt ble litt sliten av å skulle vise vei til alle. De tre vise menn var ikke så ille, riktignok kom de fra hvert sitt sted, men de var ganske flinke som astronomer, så det gikk bra. Dessuten hadde de vett til å slå seg sammen og hjelpe hverandre. Hyrdene var litt mer tungnemme, ikke kunne de lese stjernehimmelen, og dessuten var de helt satt ut av de to englene som kom med budskapet. Makan til ullent virvar. Men frem kom de, tro det eller ei. Den tyngste jobben var kanskje jordmor Matja. Men stjerna velger å tilgi henne, hun er tross alt ikke vant til å måtte stille opp i julekrybber. Hun er sikkert mer dreven til neste år.

Read Full Post »

På kjøretøyet skal storfolk kjennes, og de tre kongene har selvfølgelig ankommet på korrekt vis, på hver sin kamel. Kamelene er slitne etter en lang dags ferd mot natt, og har fått lov til å hvile ut bak stallen. De er dessuten litt sjenerte, så de trives best i bakgrunnen. Ettersom kongene regner seg som litt for fine, og ikke minst litt for vise, til å ta seg av kamelene selv, har de satt en fagperson på saken.

Read Full Post »

Den tredje kongen heter Kaspar, og kommer fra Tarsia. Han har, som de andre kongene, latt seg avbilde i finstasen sin. Han skal også legge ut på tur, og bestemmer seg for å pakke en del gull. Man vet aldri hva man kan få bruk for. «Kjekt å ha», som man sa allerede på Jesu tid. Selv om de kanskje ikke visste at det var Jesu tid de levde i. Kaspar håper virkelig at han treffer noen andre som skal samme veien, for det er ikke bare-bare å reise den lange turen på kamelryggen. Han er også litt usikker på hva han kommer til å oppleve når han kommer frem. Han har fått et budskap om et barn i en krybbe, men tidsangivelsen var uklar, så han er slett ikke sikker på når barnet skal fødes.

Heldigvis har de tre kongene møttes på veien, og alle tre har kommet frem i god behold. Dessverre viser det seg at de er litt tidlig ute, så de har satt frem gavene sine, og stilt seg opp utenfor stallen for å vente på underet som skal skje.

Read Full Post »

Older Posts »