Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Adventskalender 2014: Strikkerskens favoritter’ Category

IMG_2827bNeimen, hva er dette? Luke 24, den siste i kalenderen? Det ser jo ut som en hel dør? Og den står på gløtt, da må det bety at det er lov å åpne den helt, og avsløre siste kalendergave. Nissen har nemlig vært ekstra snill i år, og gitt meg, altså strikkersken, lov til å kjøpe meg det jeg ønsket meg aller mest.

Bak dagens strikkeluke befinner det seg noe helt spesielt, nemlig julegaven til meg selv. I år har jeg vært veldig fornuftig når jeg har kjøpt andres gaver, men sprengt alle budsjetter på min egen. Jeg har endelig fått noe jeg har ønsket meg lenge: Eget garnrom! Hurra! Et gammelt roterom har blitt pusset opp, jeg har fått samlet strikkebøkene og en del utstyr i en hylle, og øverst troner strikkebamsene. Best av alt: Et gammelt skap har blitt til garnskap, med bokser der jeg kan sortere garnet. O lykke. Og et bord med plass til symaskin.

IMG_2818b

Foreløpig ser det ryddig ut. Foreløpig.

IMG_2804b

Masse godt lesestoff her, ja. En salig blanding av gammelt og nytt.

IMG_2788b

Disse skal opp på veggen så snart jeg finner en egnet ramme. Papirdukker med lusekofter.

IMG_2779b

Et fargerikt fellesskap.

IMG_2796b

Enhver makeover bør jo ledsages av et før-bilde, for å vise rommet i sin fordums fulle og hele elendighet. Det skal jeg spare dere for, men jeg legger ved et lite hjørne for å illustrere elendigheten:

IMG_2660bJa da. Ille. Og sånn så det ut lenge. Men nå som luke 24 er åpnet og strikkersken har fått gaven sin, gjenstår bare å ønske alle en god jul, med eller uten strikketøy. Til slutt vil Pus også ha et ord med i laget:

 

Jul Pus tekst

Read Full Post »

Dagens tilbakeblikk er også en av mine favoritter. I likhet med pepperkakehuset tok det sin tid å lage, men det var mye moro underveis. (Jeg husker noen gode diskusjoner angående Jesu bleiebukser og Jesu utstyr forøvrig.) Min noe frilynte tolkning av juleevangeliet fra 2011 resulterte i en julekrybbe, fullt utstyrt med okse, asen, engler, vise menn og hyrder. Og selvfølgelig Maria, Josef og jesusbarnet. Her bringer jeg bare bildet av den ferdige krybben. Hvis du vil lese den noe sekulariserte versjonen av hendelsene rundt Jesu fødsel, må du finne adventskalenderen fra 2011 i høyre marg.

Marias julekrybbe – Først publisert 24/12/2011

Read Full Post »

Adventsbloggen fra 2010 handlet ikke bare om å pynte et miniatyrtre. Fra 6. til 12. desember viste jeg hva nissefamilien gjorde mens de sang «Så går vi rundt om en enebærbusk». I dag får dere vite hva som skjedde den dagen nissemor forsøkte å få nissefar til å bidra med husvasken. Nissefar var veldig skeptisk til å skulle vaske en hel trapp. Vil dere se hele kalenderen fra 2010, finnes den under «Kategorier».

Først publisert 11/12/2010

Så gjør vi så når vi vasker vårt gulv, vasker vårt gulv, vasker vårt gulv.
Så gjør vi så når vi vasker vårt gulv tidlig en lørdag morgen.

-Nissefar! Skulle du ikke hjelpe til? Jeg har tatt gulvet, nå kan du ta trappa!

-Eh..trappa…krever ikke det spesialkompetanse?

-Nei, du tar bare litt sæpe, sand og soda…Hva! Er vi tom for sæpe! Ikke stå der og se oppgitt ut, løp heller ut og kjøp mer. Vi kan ikke være bekjente av å være tomme for sæpe nå rett før jul.

-(Nissefar mumler til seg selv): Hvorfor sier hun SÆPE? Heter det ikke såpe? Og herregud, så lang den trappa er…

Så går vi  rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk, tidlig en lørdag morgen.

Read Full Post »

Da har vi altså kommet til fjerde søndag i advent, og som lovet, skal jeg vise noe helt nystrikket. De siste par åra har det som kjent kommet julevin med oppskrift på en julekule fra Arne & Carlos. Selvfølgelig må jeg kjøpe noen flasker, jeg mener, hvor mange steder får du kjøpe oppskrift uten å måtte kjøpe garn? Her mener jeg at garnbutikkene har noe å lære av polet. Men spøk til side, det hender at man vil gi en flaske vin i julegave, og da er det fint å kunne pynte flaska med en matchende kule. Når vinen er borte, henger kula fortsatt på treet. Og når denne adventsbloggen er ferdig om tre dager, vil kula henge på treet til en heldig mottaker.hjort 004

Read Full Post »

I dag skal jeg vise en av mine absolutt favoritter. Det tok sin tid å lage, men det var verdt det. Resultatet ble bra, og historien fikk en lykkelig slutt. Prosjekter som disse tar mer tid enn man skulle tro, man må planlegge en historie, finne ut hva man skal lage, og ikke minst finne ut hvordan man skal lage det. Pepperkakehuset ble laget høsten 2013, så mange har nok sett det før, og i skrivende stund står det og pynter opp stua mi. Her kommer innlegget fra julaften i fjor, da pepperkakefamilien hadde innflyttingsfest i det nye huset sitt. Vil dere lese hele historien om hva som skjedde da pepperkakefamilien bestemte seg for å bake nytt hus til jul, må dere finne Adventskalender 2013 i høyre marg.

24. desember – julaften og innvielsesfest!

Det er julaften, og freden har senket seg over Pepperkakeland. Huset er ferdig bygd, pyntet og innredet. Det ligger ren julesnø overalt, og veden er ferdig hogd. Alt er klart til årets julefeiring, og gjestene har akkurat kommet. Vi tar en titt inn i huset, for å se hvordan det går med selskapet…

IMG_1958b

Familien har samlet seg i første etasje. Gavene ligger under treet, og Bølla er i full gang med å analysere innholdet. Han ligger på kne i pakkehaugen og klemmer på alt som har hans navn på lappen. Mora hans holder seg diskret i bakgrunnen, hun har gitt opp å oppdra ham, og står heller og beundrer de fine glassene i vitrineskapet.

IMG_1975b

I sofaen finner vi de to tantene, som er fornøyde med at julekvelden endelig er kommet. De har fått seg hver sitt glass portvin, de synes det nye huset er flott, og konverserer med faren til Bølla i sofaen. Deres bidrag til julekosen er et hjemmelaget pepperkakehus som de er veldig stolte av. Pepperkakeslektningene beundrer huset, og tar det som en metakommentar til årets adventsprosess.

IMG_1977b

I andre etasje er det ikke like idyllisk. Den fordrukne onkelen har ikke fornektet seg, han har som vanlig et glass i hver hånd, og har tatt en tidlig kveld. Han har blitt deponert på senga i andre etasje. I mellomtiden har pepperkakebabyen våknet, og stirrer med store øyne på den fremmede mannen som ligger på senga. Han vet ikke helt hva han skal tro. Det kan da ikke være nissen som ser slik ut?

IMG_1981b

Samtidig går julekvelden sin gang i stua. Gjestene virker førnøyde, maten var god og det er god stemning. Det er så mange gaver at Bølla ikke rekker å kjede seg, de to tantene har fått mer portvin og treet er fint pyntet.

IMG_1962b

Plutselig hører pepperkakemor at pepperkakefar roper på henne utenfor. Hun går ut for å se, og får seg en liten overraskelse: Jammen har han ikke klart å oppdrive en kvast med misteltein. Og her, under mistelteinen, tar vi farvel med pepperkakefamilien for i år, og lar dem fortsette feiringen i det nye huset sitt.

God jul fra Pepperkakeland!

IMG_1978b

Read Full Post »

 Helt siden denne bloggen ble startet i 2009, har jeg hatt en julekalender i desember. Hvert år har hatt sitt tema. I 2010 var det miniatyrpynt til miniatyrjuletreet som var tema. Jeg måtte selvfølgelig ha flagg på treet, selv om treet bare var en sypress som var innleid for å stå modell.

Read Full Post »

Det går en koftefarsott over landet, der de fleste med respekt for seg selv må ha minst en selvstrikket og en arvet kofte i skapet. Oppskrifter samles og deles, og skrytebilder legges ut. Dette er absolutt en trend jeg støtter, det er viktig at gamle mønstre bevares, og ikke minst brukes. Jeg kan likevel ikke annet enn å more meg over bildene på de gamle oppskriftene. Et helt uskyldig familiebilde kan sette fantasien min i sving, og vips, fikk hele situasjonen en helt ny tolkning.

Nostalgi

IMG_2Dagens innlegg handler om tradisjoner. Denne strikkeoppskriften (Modell Trollstigen) har jeg fått i foræring av en av mine trofaste mannlige lesere, som tydeligvis mente at den ville ha det bedre hos meg. Selve mønsteret i lusekofta liker jeg, det er tradisjonsrikt, har solide farger og kan varieres slik at det blir forskjell på hans og hennes. Stylisten (fantes denne yrkesgruppa da dette bildet ble tatt?) har valgt en lykkelig familie. Far er elegant kortklipt etter tidens trend, mor har en tidsriktig bob og snertne strekkbukser, sønnen smiler begeistret og datteren er sukkersøt med hvite sløyfer i museflettene. Den perfekte kjernefamilie.

Eller? Hva er det vi egentlig er vitne til? Hvorfor smiler de så bredt? De må da ha noe som driver dem? Her har de stått oppstilt lenge, iført varme lusekofter, med fotografens lys i øynene. En svett opplevelse. Sannsynligvis er familien en kjenning av fotografen, man tager jo hva man haver. Mor er naturligvis i et forhold til vedkommende (jeg går da ut fra at fotografen er en mann, som seg hør og bør på denne tiden). Hun smiler stivt over å skulle stille opp med sin offisielle familie i atelieret. Far er litt fårete i smilet, han synes at kona ikke er seg selv i dag, men han skjønner ikke helt hvorfor. Samtidig mener han å dra kjensel på fotografens assistent. Er det ikke Biggen, som han hadde et forhold til for en noen år siden? Ikke noe seriøst, altså, de bare møttes noen ganger. Sønnen i huset ler godt fordi han synes det er så morsomt at Biggens sønn ligner så mye på ham selv, de har akkurat samme hårfarge og er nesten like gamle.  Datteren er ennå uvitende om at hun skal starte en ny trend ved å bli klassens første skilsmissebarn. Det er fascinerende hvor mye som kan leses ut av gamle mønstre.

IMG_0001_1

Baksiden av heftet er like interessant. Her ser vi en reklame for sengetøy. Vi tilbys ny, fargerik mote på soverommet med bare ørlite hjelp fra Dale superkrepp, produsert i original seersucker (hva nå det er). Vi får fagre løfter om «en ny kvalitet som får større krepp-effekt for hver vask. Skal ikke strykes. Nesten uslitelig sterk.»

DALE stopper ikke der. De tilbyr også innredningshjelp: «Har de soveværelse i teak eller mahogni? Her er da motekonsulentens forslag: Laken og putevar i hvitt og dynetrekk i turkis – eller pastellblått som bildet viser.» (Aha – her fikk vi svaret – det het motekonsulent, ikke stylist.) Vi ser nok en gang at kjønnsrollene gjør seg gjeldende. Under det nederste bildet står det «Piker har oftest sans for morsomme og dristige farger. Laken og putevar i hvitt og dynetrekk i turkis.» Da vet vi det – hvis man er pike, er det bare å tilkalle motekonsulenten, få ham (henne?) til å re opp teaksovesofaen i turkis og hvitt, sette på en Sonny and Cher-LP på den gamle platespilleren og se om man føler seg morsom og dristig.

Read Full Post »

Older Posts »