Guttebukse fra gamle dager

Et lite søk i arkivet, det vil si loftet, avslørte noe interessant her om dagen. Et lite innblikk i guttemoten fra 40-tallet åpenbarte seg nemlig. Denne søte lille buksa har striper i vekselsvis glattstrikk og perlestrikk, og selene er i perlestrikk. I tillegg er de forsterket med stoff på innsiden, for å forhindre at de strekker seg.

Og hvordan kan jeg være så sikker på at dette er en guttebukse? Er jeg så konservativ at jeg tror at jenter ikke kunne gå i blått på den tiden? Nei da, det er nok andre spor som avslører kjønnet her. Det er nemlig strikket inn en liten funksjonell detalj foran, et lite hull, som sikkert var veldig praktisk å ha hvis man bare plutselig måtte.

Til slutt: Som vanlig fikk jeg god hjelp av assistenten min, som gjerne vil ha en labb med i spillet.

I veien? Jeg? Skjønner ikke hva du snakker om.

 

Read Full Post »

Nå som verden er i revemodus…

…har jeg vært i arkivet og hentet frem en god, gammel traver. Disse to luringene ble heklet av min mor en gang på 80-tallet, men har tilbrakt de siste årene av livet sitt i hi på loftet. Der har de faktisk bodd i skjønn forening med to likesinnede kaniner.  Det går jo en revefarsott over landet i disse dager, så jeg fant ut at det var på tide å la dem lufte seg litt. Dagens motto: Det er bedre med en rev bak øret enn ti på taket.

Hei folkens – skal vi gjøre noen revestreker for dere?

Ikke la dere lure av den reven til Ylvis – det er vi som er ekte vare!

Sånn gjør vi når vi skal se ekstra lure ut! Og hvis noen av dere lurer på hva reven sier, så sier vi faktisk minst mulig! 

Mønsteret kommer fra Hovland Ullvarefabrikk, og inkluderer rev, kanin, tiger, bamse og papegøye. Fem dyr som sikkert hører naturlig sammen ett eller annet sted i verden.

Read Full Post »

Prinsesse Dianas genser

Koalagenseren til prinsesse Diana var en av de mest avbildede og omtalte genserne på tidlig 80-tall. Den er designet av den australske designeren Jenny Kee, som er kjent for å lage motiver preget av Australias flora og fauna. Hun ga Charles og Diana hver sin genser i bryllupsgave i 1981, og bildet av Diana iført koalagenseren på Charles’ polomatch gikk verden rundt.

På 80-tallet gikk det en strikkebølge over landet, da som nå, og det kom straks et krav fra folket om å få publisert en oppskrift slik at man kunne strikke selv. Den norske oppskriften sto i Hjemmet i 1983, og jeg regner med at min genser stammer fra det året. Den er passe slitt over korsryggen og skuldrene, sannsynligvis er det en skolesekk som har satt sitt preg på den. Ulempen med gensere fra ungdomsskoletiden er at de er akkurat litt for små, dessverre, så den får nok leve videre på loftet.

Jeg er imidlertid litt i tvil om dette er originaloppskriften, eller om det er en form for piratoppskrift. Koalaen på Dianas genser er rundere i formen og har penere ører. Det er dessuten først nå som jeg har lest om genserens historie på nettet at jeg har skjønt at den hvite flekken på ryggen skal forestille et kart over Australia…

Originalen:

Read Full Post »

Det går alltid et tog

Sånn, der var det gjort. Vi starter ferien friskt med å servere en velbrukt klisje. Strikkersken er nemlig i det irriterte hjørnet akkurat nå, og det er kollektivtransporten som er årsak til dette. La meg først starte på den positive siden. De siste dager har vært makelig tilbragt i Kristiansand, i samstrikk med en likesinnet. Til disse sydligere strøk går det som kjent tog, og jeg må si at NSB klarte å levere denne gangen. Turen gikk greit, vi feide gjennom fylke etter fylke, og vi var bortimot i rute ved ankomst. I dag, derimot, skal jeg forsøke noe så enkelt som en tur med lokaltog i Oslo. For en utflytter er det ingen spøk å være turist i egen by. Riktignok går togene, for første sommer på tre år, men i år er det visst t-banen som har gått på en smell. I tillegg har noen funnet det for godt å fjerne klippekortene. Jeg har derfor brukt formiddagen til å sette meg inn i ruter, alternative ruter, billettformer (inkludert instruksjonsvideoer på nettet) og eventuelle nødløsninger. Faktisk har jeg brukt like lang tid på dette som jeg kommer til å bruke på hele reisen. Derfor, som en hyllest til den delen av kollektivtransporten jeg faktisk skjønner, er dagens håndarbeid et tog. Ikke et hvilket som helst tog, men et brodert tog jeg fikk da jeg var liten. Det kom dessverre aldri så langt at det fikk oppheng, men det har blitt tatt frem og mimret over med ujevne mellomrom. Mitt sterkeste minne fra tilblivelsesprosessen er en tur til garnbutikken for å kjøpe rosa garn til grisen.

Read Full Post »

Ting kan tyde på at jeg har vært mindre en gang

Et lite dypdykk i en gammel eske på loftet for en stund siden avslørte noe interessant. Og smått. Og veldig rosa. Nemlig et hentesett, som visstnok har vært mitt for ganske så lenge siden. Det er jo artig å se igjen slike plagg, selv om jeg av naturlige årsaker ikke kan huske å ha brukt det. Samtidig kan jeg ikke unngå å stille et par spørsmål i sakens anledning: Hvorfor kalle det et hentesett, når det bare er jakke? Mangler det noe essensielt i dette «settet», eller ble jeg sendt ut i kulda med bare bein og nakent hode? Frosne tær og isne fingre? Nærmere undersøkelser viser også at jakka er strikket i akryl, som visstnok var den store slageren på garnfronten på den tiden. Det var visst ikke en trend å holde ungen varm på den tiden. Jeg må bare konkludere med at det er et under at jeg overlevde hjemkomsten, som ganske sikkert foregikk på en mørk og stormfull aften.

PS: Grøtbollen var ikke en del av settet, altså, men jeg synes likevel den passet inn.

Nærbilde av mønsteret.

Read Full Post »

I MI TI

UKA -11er i gang, og bildene i dette innlegget er rett og slett en hyllest til gamle dager, da alt var så mye bedre, «i mi ti». Rart hva man finner ved å drive litt arkeologi innerst i skapene.

 

Read Full Post »

Glade dager i retroland

En liten utgravning på roterommet har avslørt skatter jeg godt visste var der, men likevel hadde glemt. Disse to dukene fra 70-tallet er lite brukt, delvis fordi det ikke alltid har vært aktuelt med runde duker, men også fordi jeg nå prøver å spare dem fra klørne til Pus. Jeg synes likevel at de fortjener sine 15 minutter i solen, og lar dem derfor posere til et bloggbilde.

Voksduk med farger til å bli glad av!

Nærbilde av sommerblomst

Grønn stoffduk

Nærbilde av midtblomsten

Yoga for katter – Pus tar seg en god strekk

Sommergaven til meg selv. Straks så kjøkkenet mye bedre ut.

Read Full Post »

Litt nasjonalromantikk i anledning nasjonaldagen

Broderte votter, oppdaget nederst i en gammel skuff

Gammel bunadsveske fra Hallingdal

Pyntehåndkle med innskriften BB 1898

 

BB for Barbru Børtnes, min oldemor

 

 

Read Full Post »

Hytte-retro 2

Noen ganger dukker man ned i en skuff og oppdager noe man trodde var tapt for evig, og gjensynet kan være hjertelig. Det var dette som skjedde da jeg for en stund siden kom over de gamle kjøkkengardinene som hang på hytta i gamle dager. (Noen hadde selvfølgelig vært «flinke» og sydd moderne gardiner i mellomtiden, men de ble raskt fjernet.) Jeg husker også at det var veldig viktig å finne ut hvilken av dokkene som var finest, og gjerne rangere alle sju etter utseende. Jeg mener å huske at hun med blomst i hatten tok en klar førsteplass, mens stakkaren med turkis rutete kjole kom nederst på lista. Så ubarmhjertig kan verden være, selv gardindamer fra 70-tallet må finne seg i terningkast for antrekket.

Dagens tilbakeblikk inkluderer også et møte med tre gamle tapeter. Den første er et mønster å bli glad av, jeg aner ikke hvilken vegg som har fått æren av å bære det, men resten av rullen finnes uansett i min varetekt.

Nummer to er en gammel kjøkkentapet.  Det var tider, det…

Nummer tre har en gang pyntet opp en stue. (Blitzen ville ikke helt samarbeide med gulldekoren, dessverre, men det ble for mørkt uten.) Resten av denne rullen er brukt til å dekorere innsiden av klesskapet mitt (ikke utført av meg selv, nei…). Faktisk har jeg sett at disse store medaljongene er tilbake igjen, så kanskje jeg har blokkas hippeste klesskap?

Read Full Post »

Hytte-retro

Det sies at sommeren er på Hell, så hvorfor ikke ha hytte i nærheten? En høstlig hyttetur med litt skap-arkeologi (les: rydding av kjøkkenskap) kan frembringe mange glemte skatter. Etter å ha mimret litt, har jeg kommet til at gjenstandene har hatt følgende utvikling. 70-tallet: OK, sånt servise har vi på hytta. Det får holde noen år til. 80-tallet: Herregud, spiser vi fortsatt av det gammeldagse serviset der? Godt det bare er på hytta. 90-tallet: Hva slags servise var det vi hadde på hytta igjen? Når var jeg der sist? 2000-tallet: Nei se, der er jo det gamle serviset, jo! Så morsomt at vi fortsatt har det! 2010: Herregud, dette er jo skikkelig gammeldags kult! Har vi virkelig råd til å bruke dette?

Grete Prytz Kittelsen was here, kan man trygt si. De fleste hjem har vel hatt noe fra Cathrineholm-serien. Med kasseroller som disse, blir den kjedeligste posesuppe et festmåltid!

Til slutt vil jeg bringe en liten kuriositet. Dette er nemlig et sett med frukttallerkener. OK, det er kanskje ikke så spesielt, men det mangler nemlig en del av settet. Det hører nemlig med et kuvertaskebeger til hvert fruktfat. I gamle dager tok man nemlig høyde for at mennesker hadde forskjellige behov – etter å ha spist seg mett på sunn frukt, kunne man balansere måltidet med en sigarett.  Begrepet «5 om dagen» kunne altså tolkes på flere måter…

Read Full Post »