Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Grytekluter’ Category

Sant nok

Dagens tekst er en hilsen til alle på videregående skole som har hatt eksamen i nynorsk denne uka. Nå holdt jeg på å skrive at det var til de som hadde hatt eksamen i sidemål, men nei – her skal alle med. Både sidemål og hovedmål. Når jeg tenker meg om – uten sidemål, intet hovedmål. Den ene betegnelsen er altså avhengig av den andre. For å komme til saken: Det handler altså om Ivar Aasen, denne mannen som så som sitt livsverk å skape et norsk språk. Selv om han kom fra enkle kår, og ikke hadde noen form for akademisk bakgrunn, klarte han å utrette mer enn de fleste andre for norsk språkkultur. Hvor mange andre har hatt så stor innsats for å høyne statusen til norske dialekter? Hvor mange har arbeidet så utrettelig for å skape norsk identitet gjennom språket? Ivar Aasen reiste mye til fots for å kunne notere ned ord og uttrykk, han var innom nesten hele Norge for å samle språk, og dagens sitat sier mye om innstillingen til arbeidet: «Ein finn ikkje noko før ein kjem der det er.»

Og til alle elever der ute som klager over nynorsk: Lær dere forskjellen på begrepene sidemål og nynorsk. De er faktisk ikke nødvendigvis synonymer. Man kan mene hva man vil om sidemålet, men nynorsken, den skal man ta godt vare på. Det fortjener Ivar Aasen.

PS: Glemte visst å si at det er mora mi som har strikket dem. Jeg har vært litt for travel med vurdering av heldagsprøver i sidemål til å rekke å produsere så mye selv i det siste.

Read Full Post »

Ja da, jeg har gjort noe denne uka også. Ikke så mye nytt og originalt, riktignok, de siste par ukene har jeg tråkket opp velkjente stier. Men for å vise at jeg ikke ligger på latsiden, kan jeg legge ut en liten foreløpig sniktitt.

Prosjekt 1: Mariusgrytekluter. Dette har jeg laget flere ganger før og er ganske lei av, men det var noen som så VEEEELDIG gjerne ville ha et par til å gi bort. Og smiger er jo som kjent den raskeste veien til en kvinnes strikkepinner.

2. Jeg falt plutselig så veldig for et blått garn en dag jeg var innom den lokale garnbutikken. Jeg fant straks ut at jeg skulle strikke ett eller annet til meg selv. «Ett eller annet» betyr ofte en genser, og da var vi plutselig i gang. Satser knallhardt på å bli ferdig til påske! Her ser dere fremgangen hittil:

Jeg ser jo absolutt at fargene ikke er optimale, på dette bildet, men skitt au…da blir kontrasten enda større når den faktisk er ferdig og jeg får lagt ut ordentlige bilder. Jeg satser på at den ser utmerket ut på årets påskebilder. Nå er jeg, hvis jeg skal være brutalt ærlig, ikke noe skifantom, så jeg får finne meg en solvegg som står godt til blåfargen.

Read Full Post »

Enkelte ganger får man ideer som virker veldig festlige, men så rekker man ikke å gjøre noe med det, og så tenker man i ettertid at det var like greit. Denne gangen handler det om en tur til Barcelona, med påfølgende korrigert virkelighetsoppfatning.  Jeg fant altså ut at jeg skulle strikke grytekluter med det norske flagget på den ene siden, og det spanske på den andre. (Dette var ikke noe jeg skulle dekorere mitt eget kjøkken med, de skulle foræres til en utvandret nordmann i Spania som var gjenstand for besøket vårt. En slags vertinnegave.) Heldigvis rakk jeg ikke å gjøre dette før turen, og godt var det. Jeg lærte nemlig blant annet følgende: 1-Det finnes noe som heter Catalonia. 2-De har et helt annet flagg. 3-Enkelte steder kan flaggbruk forbindes med fascisme. Det er ikke bare-bare å vifte med flagg slik vi gjør i Norge, nei. Proppet full av denne essensielle kunnskapen måtte jeg revurdere prosjektet, men ikke mer enn at jeg brukte det catalanske flagget istedet. Man vil jo ikke fremstå som fascist, spesielt ikke i et finere middagsselskap.

Dagens overskrift henspiller på at jeg har laget to flagg av hver sort – og at jeg er litt inspirert av det faktum at Spania nettopp har slått Tyskland 1-0, og går til VM-finalen. Man følger da litt med.

Read Full Post »

Mine trofaste lesere (og de som tilfeldigvis slenger innom) vil ha registrert at jeg for en ukes tid siden var på strikkemuseet i Selbu. En god ting kan ikke gjøres for ofte, og denne helgen var jeg der på nytt. Ikke fordi jeg er så plaget av korttidshukommelse at jeg ikke husket hva jeg hadde sett, men fordi jeg hadde lovt å donere et par grytekluter til museets samling. (Selv om gryteklutsamlingen som er utstilt er ganske imponerende, er det nemlig bare en bitteliten del som tilhører museet.) Utstyrt med et par mariusgrytekluter troppet jeg derfor opp, og fikk også fotografert dem der de lå.

Det var også martnan i Selbu disse dagene, og en av attraksjonene fra Husflidslaget var VERDENS STØRSTE SELBUVOTT! Den ble strikket ferdig og felt av i alles påsyn av selveste ordføreren, som for anledningen hadde fått fellingstillatelse. Den offisielle kontrollmålingen viste at den var 2.40 meter lang. Den er 5.5 kilo, og 45 mennesker har arbeidet med den. Det ryktes at den nå skal få en partner også. Du kan lese mer om votten her.

Til slutt: Hvor ellers enn i Selbu setter man opp statue av strikkende kvinner? «Morsarvin» av Sivert Donali.

SELBU: Har du først fått smaken på det, er det vanskelig å slutte.

Read Full Post »

Jeg har tidligere strikket mariusgrytekluter, og fant ut at det var flere gamle mønstre som kunne gjenbrukes. Litt av utgangspunktet var også at jeg hadde to nøster med feilkjøpt mørkegrønt Mandarin-garn, som «måtte» brukes til noe. Resultatet ser dere her. Jeg må likevel si at Mandarin ikke er favorittgarnet mitt, jeg har ikke brukt det før, og kommer sannsynligvis ikke til å bruke så mye av det igjen. Heklekanten var spesielt ekkel, makan til delt tråd og annen elendighet…men gryteklutene ble da fine, eller hva?

Read Full Post »

Reprise

Det ble ikke store produksjonen i påsken, men noe av det kommer her. Mariusgrytekluter har jeg jo vist frem før, men jeg synes de er såpass fine at jeg viser det nye paret også.

Read Full Post »

Nå har jeg kommet til det punkt hvor man i rettferdighetens navn må innrømme at ikke alle strikkeprosjekter er like pene og vellykkede. Jeg har tidligere vist situasjonstilpassede grytekluter med både sau (til fårikål eller pinnekjøtt), fisk (til lutefisk), katt (til kos) og elg (til jakta), men nå er det et nytt dyr som er i ilden (eller i ovnen). Jeg hadde en ide om at røde grytekluter med en gris og teksten ”ribbe” måtte være det optimale hjelpemidlet på julaften. Jeg ser for meg følgende drama utspille seg i de tusen hjem idet julefreden burde ha senket seg:

Far: Er ribba snart ferdig? Jeg er sulten!

Mor: Nei, ikke mas, det er en stund igjen. Svoren er bare halvstekt.

Far: Men konemor, jeg synes så tydelig den ser ferdig ut på toppen? Svoren ser brun og boblete ut?

Mor: Hvem er det som er fruen i huset? Hvem er det som har diplom fra husmorskolen og årelang praksis på kjøkkenet? Den er ikke ferdig! (Mor farer videre for å finne surkålen.)

Far: (hvisker) Jeg tar den ut og prøvesmaker… den ser lekker ut…AUUUU! AUUUU! AUUU! Hjelp!

Mor: Hva i alle dager er det du gjør? Tar ut langpanna fra ovnen uten å bruke grytekluter? Er du gal?

(Her blir middagen utsatt nok en halvtime fordi konemor må trøste, finne brannsalve og sette på plaster. I tillegg må hun senere på kvelden skjære opp maten for ham fordi han bare har fire fingre uten brannsår. Konemor med diplom fra husmorskolen freser høyere enn svoren som nå er i ferd med å bli svidd, og selv ribbe-og-samlivstelefonen kan ikke redde kvelden.)

Sett i dette perspektiv må selv en skeptiker innse at disse gryteklutene kan være greie å ha, selv om de i sannhetens navn må sies å være utrolig stygge.

Read Full Post »

Det nærmer seg jul, og panikken begynner å sette inn. (I «Musevisa» er det vel kulda som setter inn, men jeg er mer plaget av tidsklemma.) Årets julegaver er ennå ikke ferdigstrikket – går vi mot den første «kjøpejula» i manns minne? Sannheten er at jeg jobber med å lage en adventsstrikkeblogg som skal publiseres hver dag i desember, og det tar noe mer tid enn forventet. I mellomtiden pynter jeg siden min med eksempler på strikketøy der man kan lese hva man spiser. Menyer blir helt overflødig, bare legg frem grytekluten på et lett synlig sted.

 Ting som kan lutes: malte tremøbler, gulv, sjela, og nå fisk. Jeg velger i tillegg å sitere Wikipedia: Luting gir en jevn trehvit overflate. Et alternativ til luting er sandblåsing. Altså, hvis fisken ikke oppnår den ønskede konsistens og farge – prøv sandblåsing. Jeg lover et uforglemmelig julebord, ikke fordi fisken blir så god, men fordi maten sannsynligvis blir så uspiselig at drikken gjør desto mer av seg. Lykke til.

Ahhh, pinnekjøtt, den av de to nevnte middagsretter som faktisk smaker noe. En pinne kan også brukes til mye annet gøy, man kan røre i klissete maling med den, ha kjærlighet på den, man kan plassere en høne på den (husk å krølle klørne rund pinnen så den blir sittende) – men skal du prøve alt dette, husk å bytte pinne. Eller la vær, og bare ha en god forklaring på lur når gjestene sitter rundt bordet, du åpner gryta og det flakser ut en blåmalt høne som stinker sau og bringebær.

Read Full Post »

IMG_2153Jeg er visst inne i en stim av grytekluter for tiden. På grunn av lav strikkekapasitet må jeg nok en gang støtte meg til gjestestrikkeren min. Dagens eksemplar heter «KATTEPUS», og forestiller…ja, nettopp. Det er ikke tvil om hvem som har sittet modell for dette mønsteret, selv om bomullsversjonen fremstår som noe stilisert.linus_glorie2

Det er noe annet som slår meg når jeg ser på dette bildet. Märthas engler har vært et hett tema de siste ukene, og alle med respekt for seg selv har søkt sin egen personlige aura. Det er ikke tvil om at Linus har funnet sin – eller har han bare tatt frem glorien i påvente av jula?

Read Full Post »

Det er en stund siden får-i-kålkjøttet kom i butikken, men det er aldri for sent å lage en hyllest til denne tradisjonelle retten. Oppskriften til denne grytekluten fant jeg i Familien nr 22/92, den vant en konkurranse om beste rundstrikkede gryteklutoppskrift. (Nå har jeg riktignok justert den litt, men grunntrekkene er de samme.) Jeg har strikket den i mange farger gjennom tidene, men kjenner at det går mot slutten – man kommer til et punkt der man blir lei av å oppdage at sauene har for korte bein (hengebuksau?) eller at halvparten har fått hale der ansiktet burde være. Vel vel. Kanskje jeg gjør et comeback neste høst, vi får se.IMG_2195a

Alternativer for de som ikke vil ha fårikål

  • Lamm-i-kål: for de under 18
  • Blomm-i-kål: for vegetarianere
  • Hund-i-kål: for de som vil gjenbruke kjæledyret
  • Rott-i-kål: for de som ikke er så nøye på kjøttet og liker det billig
  • Ting-i-kål: for de som spiser hva som helst uten å sjekke

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »