Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Hekling’ Category

Overskrifta henspiller på et munnhell jeg egentlig ikke står inne for. Nissene mine er vanligvis forviste til loftet lenge før januar takker for seg. Men uttrykket passet så fint denne påska. Vi asfaltmenneskner har som vanlig tilbragt påsken i sentrale strøk, og når vanlige påskeaktiviteter som skigåing og soling ikke tar noe tid, kan man gjøre mye annet. Som å tilberede større kjøttstykker man måtte finne i fryseren. Innspurten på påskeferien viste seg der for å by på en middag med pinnekjøtt og en middag med ribbe. Da var det like greit å toppe påskeaften med å pynte påsketreet. I skrivende stund sitter jeg bare her og venter på påskegavene, men noe sier meg at jeg venter forgjeves. Jeg har nemlig ikke hørt noe om at påskenissen har vært observert i nabolaget.

image

Påsketreet i år er pyntet med heklede kyllinger. Disse frittgående hønene forsøkte febrilsk å fly vekk fra kvistene de var montert på, derfor har motivet et noe uregjerlig preg. Oppskrifta fant jeg hos Vibbedille.

Jeg må i sannhetens øyeblikk innrømme at det er mora mi som har laget disse. Mitt eget påskestrikkeprosjekt falt nemlig i fisk, da det viste seg å bli omtrent 50 størrelser for stort og sannsynligvis passe helt fint til en hvalross. Ja, ja. Det er mye fin trim i å rekke opp.

image

Advertisements

Read Full Post »

Det går med stormskritt mot 17. mai, og det gjelder å være forberedt. Menyer skal planlegges. Folk skal inviteres. Avtaler skal gjøres. Sanger skal øves inn. Årets schlager er visst «Det går et festtog gjennom landet». Personlig liker jeg å kalle den «Det går et vogntog gjennom landet», det har mere «trøkk», lissom. Eller «Det går et godstog gjennom landet». Tungt og målrettet. Og mer miljøvennlig enn vogntog. Nei, nå sporer jeg av. Jeg har uansett ikke klart å lære meg melodien. Hver gang jeg hører den, tenker jeg bare på «Det står en grønnmalt benk i parken», og det tror jeg ikke duger som annenstemme engang. Men altså, tilbake til forberedelsene til den store dagen. Det er ikke hver dag grunnloven fyller 200 år, og man må jo pynte både seg selv og omgivelsene for anledningen. Bunadsølv skal pusses, bunadsko skal finnes igjen, flagg og skjorter skal strykes, og pusten skal holdes idet man desperat forsøker å presse seg inn i 12 kilo overbrodert ullstakk som har krympet på loftet. Det er da, dagen før dagen, når man innser at det eneste som fremdeles passer er søljene, at man må krype til korset og gå over til Plan B. Det er faktisk fullt mulig å pynte seg på en enklere måte. Man tager en heklenål, noe restegarn i rødt, hvitt og blått, hekler rundt og rundt til man ikke gidder mer, og syr en knapp med 1814-vibber i midten. Så festes den på jakka med en sikkerhetsnål, og vips, så kommer nasjonalfølelsen. Hvis man lager mange nok, og hvis man ikke har knapp i midten, kan de sikkert fungere som et patriotisk underlag for champagneglasset man byr sine gjester til frokost også.

IMG_2347b

Så var det over til dagens interiørtips. Eller ikke. Jeg hadde en ide om å lage en smukk liten 17.maikrans, den typen som henger på døra og ønsker alle besøkende eller forbipasserende en fin dag. En krans som stråler av rødt, hvitt og blått, av nasjonalfølelse, av vårfornemmelser, av jubileum, ja rett og slett av 17. mai. Her må jeg innrømme at jeg hadde litt for mange ideer som skulle inn på liten plass, og resultatet ble en lett forvirret sak. Ja, fargene er riktige, det skal den ha. Og ja, den skal få henge oppe denne uka. Men det spørs om den får noe langt liv. Fordelen med  å ikke være fornøyd er at man kan lage en ny en neste år! 3 ganger 3 HURRAAAA!

IMG_2344b

 

Read Full Post »

IMG_1596Her ser dere to kaninkompiser som er ute for å lufte seg! Disse to er heklet over samme lest som revene i forrige innlegg, og har også fått komme ut fra hiet på loftet for å trekke litt frisk høstluft. De ber meg fortelle at det har vært ganske krevende å dele hi med to rever, men det har gått relativt bra, sier de, revene tok til fornuft og skjønte at de hadde mer behov for selskap enn for mat. Kaninene er likevel skeptiske til å fortsette samboerskapet, og vurderer å se seg om etter et nytt hi. Det er tross alt kjøpers marked for tiden, og det vil de utnytte.

Read Full Post »

…har jeg vært i arkivet og hentet frem en god, gammel traver. Disse to luringene ble heklet av min mor en gang på 80-tallet, men har tilbrakt de siste årene av livet sitt i hi på loftet. Der har de faktisk bodd i skjønn forening med to likesinnede kaniner.  Det går jo en revefarsott over landet i disse dager, så jeg fant ut at det var på tide å la dem lufte seg litt. Dagens motto: Det er bedre med en rev bak øret enn ti på taket.

IMG_1554b

Hei folkens – skal vi gjøre noen revestreker for dere?

IMG_1555b

Ikke la dere lure av den reven til Ylvis – det er vi som er ekte vare!

IMG_1557b

Sånn gjør vi når vi skal se ekstra lure ut! Og hvis noen av dere lurer på hva reven sier, så sier vi faktisk minst mulig! 

Mønsteret kommer fra Hovland Ullvarefabrikk, og inkluderer rev, kanin, tiger, bamse og papegøye. Fem dyr som sikkert hører naturlig sammen ett eller annet sted i verden.

Read Full Post »

20130823_211300Nok et bestillingsverk, faktisk. Jeg var så lettsindig at jeg spurte en slektning hva hun ville ha i bursdagsgave, og jammen ville hun ikke ha noe strikket. Så rart at nettopp jeg fikk det svaret… det var visse krav involvert i dette ønsket. Det skulle være et strikket putetrekk som passet til en gammel stol med snirklete gulltrekk, ikke for tjukt garn, hvitt, og gjerne med stråmønster, helst i gull, rundt 50X50 cm, takk. Her begynte jeg å kaldsvette en smule, delvis fordi tanken på å strikke en meter med tynt garn ikke var så forlokkende, men også fordi jeg ikke ante hvordan jeg skulle få lagt inn et stråmønster på en tilnærmet estetisk måte. Det er tross alt ikke porselensmaling jeg driver med. 20130823_211344Men, som alltid, det løste seg, fordi jeg valgte å se på kravspesifikasjonene som veiledende, ikke bindende. Resultatet ble derfor en pute av bestemorsruter, 30×30 cm, med hvit bakgrunn og gull i midten. Utrolig nok så klarte jeg å finne et billig gullgarn som matchet stolen perfekt, og det hvite ble tatt fra lageret. Vi ble begge ganske fornøyd med resultatet, selv om det ble helt annerledes enn først tenkt!

20130726_123755

Strikkersken, eller skal vi si heklersken, har inntatt nevnte stol for å drive forberedende research til den store oppgaven.

IMG_1482b

Den gamle trofaste Berninaen var selvfølgelig involvert i prosjektet.

Read Full Post »

På rangel!

Jeg er ingen fantom med heklenål, men fikk det for meg at jeg skulle forsøke meg på ranglene fra Nøstebarnboka. Det gikk faktisk ganske bra, tro det eller ei, og jeg ble fornøyd med resultatet. Jeg ble faktisk så gira at jeg laget tre stykker: En gutterangle, en jenterangle og en unisex-modell for de som ikke vil fortelle om de venter en blå eller en rosa.

Titt-tei!

Heklingen er riktignok bare halve moroa. Når kroppen og halsen er fylt, skal man nemlig ta innmaten av et KINDEREGG og legge inni hodet for å lage ranglelyd. (Jeg la inn et par små skjorteknapper som skrangleelement, jeg har forlengst innsett at jeg ikke gidder å sy knapper.) Hvis jeg går litt i meg selv og er veldig ærlig, må jeg innrømme at det var denne delen av opppskriften som fanget interessen min. Heldigvis hadde jeg ikke noen Kinderegg-innmater liggende, så jeg ble nødt til å kjøpe. For sikkerhets skyld kjøpte jeg en trepakning. Man har da ambisjoner! Her er fangsten etter første runde:

1. En liten fjellhytte med tilhørende snowboardkjører som kan skytes ut i vill fart. 2. En hånd som viser seg å være en ring som viser seg å være en stempelpute som viser seg å stemple «hello». 3. En figur fra «Shrek». Jeg aner ikke hvordan figurene fra Shrek ser ut, men jeg tar for gitt at de ikke ser ut som snowboardkjørere eller stempelputer, så jeg regner med at det er det litt underlige dyret med hatt og kårde som er tingen.

Dette kjøpet var så vellykket at jeg fluksens bestemte meg for å kaste meg på en runde til. Denne gangen fikk jeg 1. Nytt Shrek-vesen 2. Ny hånd som viser seg å være en ring som viser seg å være en stempelpute som viser seg å stemple «Salut». 3. Enda en hånd som viser seg å…..å stemple «Ciao»! Ærlig talt! Jeg regner med at det ligger en eller annen pedagogisk tanke bak dette: La barna lære språk. La dem reise ut i verden og hilse på hverandre. La dem ta med de små stygge lekeringene sine og stemple overalt, på nymalte vegger, på hotellrommet, på den hvite genseren til den intetanende dama på bussen. Personlig mener jeg at det er en nedtur at tre av seks egg inneholder det samme. (Det er mulig at jeg bare er desillusjonert fordi selve ringen er for liten til fingeren min. Man får ikke vært med og lekt, lissom.) Men, men. Jeg får holde fasaden og tvinge meg selv til å huske på at jeg egentlig bare trengte den gule innmaten til å lage hode på ranglene. Løsningen blir at jeg overlater de tre hendene i hverandres selskap. De har sikkert mye å snakke om, bare de bryter språkbarrieren. Talk to the hand!

Jeg må bare ha med et siste bilde. Denne har jeg hatt stående i kjøkkenskapet et stund, rett og slett som oppmuntring. Denne figuren kan leses på to måter. Enten ser man en vakker, rosa skapning som forfølges av en hjerterå kannibal. Eller man ser en knalltøff piraya som frydefullt glefser etter en pyntesjuk rosa idiotfisk. Dette er endelig en kinderleke som er helt i min ånd. Jeg foretrekker selvfølgelig den siste tolkningen. Fritt for å være pirayaen!

Read Full Post »

Hvis du sitter riktig, riktig stille, knapt så du puster, så kan du oppleve noe stort…er du heldig, så kommer snøsommerfuglene og setter seg i juletreet ditt…men hysj, helt stille, og du kan snike deg nærmere og beundre de tynne vingene…og du ser at alle sammen er forskjellige, de har hvert sitt mønster, og hver sin fasong på de blanke følehornene….men hysj, pass på, vær stille, hvis du kommer for nær kan du skremme dem…hysjjj….

Read Full Post »

Older Posts »