Nye putetrekk i glad verandasol!
Noen ganger får man det for seg at sofaputene trenger en makeover. Ulempen med slike prosjekter er at det er veldig lett å ta av det gamle, slitte trekket, men det er desto mer krevende å sette på et nytt et. Noen mennesker er så praktisk anlagt at de bare går i en butikk og kjøper et ferdig trekk som passer, men så enkel er jo ikke jeg. Nei da. Her skal alt gjøres fra bånn av, fant jeg ut. Noe av bakgrunnen for dette prosjektet var dessuten å finne flere bruksområder til den store posen med bestemorsruter som jeg arvet for en stund siden. Ettersom jeg hadde rester av et gammelt dynetrekk liggende, ble det oppgradert til putetrekkstoff og klipt i passende ruter. Jeg dro så ut for å kjøpe mitt livs første glidelåser – nok en barriere overskredet – og la alt sammen pent bort i en skuff i påvente av at noen kunne gi meg litt instrukser i glidelåssying. (Jeg er dreven på glidelåskjøring, men det ante meg at det var en ubrukelig referanse i denne sammenhengen. Og jeg fikk rett.) Der lå disse ingrediensene og godgjorde seg en stund før jeg kom videre. Den virkelige kneika i denne syjobben var faktisk å feste rutene til trekket. Jeg hadde såpass flaks at den ene puta tilsvarte 3×3 ruter og den andre 4×4 ruter, så jeg kan ikke skylde på ukurante størrelser heller. MEN, ytre motivasjon er ikke å kimse av når man trenger å få noe gjort (herregud jeg trenger noe til bloggen jeg må bare se å få gjort ferdig de putetrekkene mens det ennå er sommer og jeg får kjørt dem ut på hytta), og vips, var de klare. De skal få æren av å posere på to forskjellige bilder, av den enkle grunn at de er penere i solskinn, men fordi de også skal avbildes i sitt nye hjem.
Intet er som kunstig blitzlys når man skal muntre opp en dunkel krok.
Og da var det bare 89 ruter igjen i posen…
Marias strikkeblogg 