Et viktig budskap

Jeg fikk en ganske kul kopp til jul. Ved første øyekast ser den ikke så spennende ut:

 

Men når man heller i noe varmt, begynner mirakler å skje:

Javisst. Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Strikk på, folkens, og bevar vettet. Det lille man måtte ha.

Read Full Post »

Fra stoltrekk til handlenett

Den som leter, finner. Noen ganger finner man ting man ikke visste at man lette etter, men etter litt fundering, finner man ut at man kanskje kan bruke det til noe likevel. Dette gamle lerretsstoffet har en gang vært trekket til en god, gammeldags solstol. Stolen var ikke å oppdrive, men stoffet var like helt og ganske solid. Jeg fant derfor ut at det kunne få nytt liv som et handlenett. Det tok ikke mange minuttene, noen sømmer her og der, mest på øyemål, og vips, så har jeg en god unnskyldning for å ta en handletur. Eller skal dette bli en strandveske? Sånn bare for å føre soltemaet videre?

Stoffet er riktignok ganske falmet, det ser man på de ufalmede hankene, men det får være en del av sjarmen. Jeg vurderte å pynte nettet med knapper eller noe annet, men klarte ikke å bestemme meg. Forslag tas mot med takk!

Read Full Post »

Mens vi venter på 17. mai

Det er snart nasjonaldag, og de fleste driver sannsynligvis med hurtigslanking for å presse seg inn i en bunad som nok en gang har krympet på loftet. (Jeg er heldig sånn, en hallingbunad skal bare passe over brystet, og man kan ese ut i resten av kroppen.) Hvis kroppen ikke oppnår ønsket fasong, eller man bare vil ha et helt annet uttrykk på 17.mai, kan man forsøke dette trikset:

Javisst – finn 11 feil. Dette er et stemningsfullt bilde av en høytidsstemt flokk fra Hallingdal. Det er heldigvis ikke slik at kvinnene derfra har skjeggvekst og mennene har langt hår – neida, de har faktisk byttet klær. Jeg vet ikke nøyaktig når dette bildet ble tatt, men det er sannsynligvis dokumentasjon på det første kjente dragshow i Hallingdal. Der ser dere – de hadde humor i gamle dager og. Men kanskje ikke bunadspoliti?

Read Full Post »

Håndarbeid for mannfolk

Apropos forrige innlegg, så finnes det faktisk noen biler som er enklere å håndtere. Disse to klassiske modellene er av gammel, god årgang, og svikter aldri. Kanskje jeg burde innse mine begrensninger og holde meg til en av disse?

Read Full Post »

Og bilen går bra?

Tiden er inne. Det er nå det skal skje. Det MÅ faktisk skje nå. Hva er det jeg snakker om? Jo, den halvårlige seansen der nød må lære naken kvinne å spinne, eller eventuelt å skifte hjul på bilen. Dette er noe som skjer to ganger i året, og jeg gjør stort sett jobben selv, men jeg blir likevel ikke fortrolig med det. Forberedelsene starter flere uker i forveien. Jeg må nemlig sette av tid til å grue meg på forhånd. (Personlig rekord i gruing før hjulskift er faktisk fem uker.) Når datoen er satt og jeg har kvinnet meg opp går det faktisk kjapt unna, jeg klarer fint å skifte på under en time – godt hjulpet frem av heiarop fra forbipasserende menn som av en eller annen grunn må kommentere arbeidet. (Hei gutter, har dere aldri sett en kvinne skifte hjul før? Kom det brått på?)

Dokumentasjon på at hjulskift er igang. Jeg har lagt ved et strikketøy så dere skal kjenne meg igjen på bildet.

Apropos hjulskift, kvinner og bil, så kom jeg på en tanke til. Hvert år så lurer jeg veldig på hvorfor jeg gidder å skifte. Jeg kjører nemlig gjennomsnitt fire turer hver vinter, resten av tida står Lille Blå med nesa i buskene i bakgården og furter. Dette resulterer selvfølgelig en hevnaksjon i form av flatt batteri. Gjerne flere ganger hver sesong. Med påfølgende ladeseanse. (Her skulle jeg gjerne ha grudd meg lenger enn fem uker, men det er det oftest ikke tid til, skal man komme seg avgårde. En strikkerske med fremskreden strømskrekk som skal montere batterilader er dessuten et så selsomt syn at det krever et eget innlegg. Forresten: Med lommelykt i den ene hånda og bruksanvisning i den andre, hvordan skal man få satt på klypene?) Jeg fikk meg derfor en sånn fancy idiotsikker lader. Problemet var bare at den var så idiotsikker og batteriet så flatt at den ikke ville lade. Da fikk jeg tips om å lete etter en gammel lader, og fant faktisk dette vidunderet i kjelleren:

Jeg regner med at bildet på esken indikerer at den er spesielt egnet for kvinnelige bileiere? Et blikk nedi esken avslørte derimot et så alderdommelig apparat at det var nok til å gi en strømredd stakkar hjerteklapp. Tentaklene som krøp ut mot meg så rent farlige ut, men hensikten var kanskje å produsere en maskin som kunne fungere som både bil- og hjertestarter? Eller er dette en reservedel til en elektrisk stol? Uansett, jeg vurderer stadig årskort på bussen.

Jeg ser for meg hvordan annonsen blir seende ut den dagen jeg skal selge Lille Blå: «Lunefull Peugeot selges. Starter kun i sommerhalvåret. Har tilbragt store deler av livet i en bakgård, har derfor sett lite av verden og finner sjelden veien. Vinterdekk inkludert, så godt som nye. Kun kjørt av smånervøs strikkerske. Pinner og garn må kjøpes separat.»

Forresten: Hvis man først skal kjøre løpet med bilde av dame som poserer på bil, kan jeg faktisk gjøre jobben bedre selv, synes jeg:

Og da var det bare et halvt år til neste hjulskift.

Read Full Post »

Lotus!

 Lotusmønsteret ble designet av Arne Clausen hos Cathrineholm tidlig på 60-tallet, og ble mest kjent som dekor på kasseroller og boller skapt av Grete Prytz Kittelsen. De var, og med god grunn, ganske populære i sin tid, selv om Kittelsen selv visstnok ikke likte selve lotusmønsteret. I noen år har denne serien stått, hvordan skal vi si det, «bakerst i skapet», for å bruke en kjøkkenmetafor, men nå ser den ut til å være på høyden igjen. Lykkelig er den som kan ta en opprydning på loftet eller arve en gammel tante og oppdage en kasserolle fra Cathrineholm. Spørsmålet er selvfølgelig om man skal bruke dem, eller bare ta godt vare på dem som samlerobjekter. Jeg praktiserer en mellomløsning, de er absolutt i bruk, men ikke hver dag. Kommer det gjester, må finkasserollene frem. Er man lei av den gamle hverdagsgryta, kan man ta frem Cathrineholm i hvitt og petrol. Nærmer det seg jul, kan man bruke den i rødt og hvitt.

En absolutt ulempe med disse kasserollene er at knotten oppe på lokket blir brennvarmt. Man kan da enten svi seg på fingrene, eller hvis det ikke virker attraktivt på lang sikt, strikke seg et par matchende grytekluter. Jeg overtok nylig noen gamle nøster med tjukt, sennepsfarget bomullsgarn som sannsynligvis ikke egner seg til noe annet enn – nettopp – grytekluter til de sennepsfargede fra Cathrineholm.

Read Full Post »

To grunnleggende begreper

Endelig! Disse hadde jeg bestilt for noen uker siden, og endelig er de her. De fleste av oss kjenner vel knappene og øredobbene til Stella og Petronella, med budskap for de fleste anledninger. Det vil si – utenom en. Den viktigste anledning av alle. Jeg så meg derfor nødt til å få spesialbestilt et sett med øredobber, i håp om at disse to grunnleggende begrepene når ut til folket. For enkelte av oss er det faktisk dette vi baserer store deler av virksomheten vår på. To begreper som fungerer godt på egen hånd, men som har uante muligheter i kombinasjon med andre.

Da er det bare å ta steget ut i verden for å spre det glade budskap!

Read Full Post »

Advarsel: Handler ikke om strikking!

I frykt for å støte sarte sjeler som kun ønsker å lese om strikking, velger jeg å gå ut med en advarsel først som sist. Denne gang finnes ingen referanse til verken garn eller pinner (bortsett fra i denne setningen da, som er skrevet kun i det øyemed å rettferdiggjøre at dette innlegget kommer i en strikkeblogg). Nå som innledningen er unnagjort, velger jeg å gå rett på sak: Jeg har plukket tyttebær i dag. De fleste lesere vil kanskje stusse litt over at en slik hverdagslig hendelse avstedkommer et helt blogginnlegg, men saken er den at for et asfaltmenneske som meg, er dette en hendelse helt utenomhverdagslig. For det første får jeg åndenød ved tanke på for mye frisk luft. For det andre liker jeg verken saft eller syltetøy. I tillegg betrakter jeg meg selv som traumatisert etter en del tvungne bærplukkeseanser i yngre, sartere dager. Og så står jeg plutselig i to stive timer og plukker tyttebær. En skikkelig ut-i-naturen-opplevelse, med andre ord. Grøss.

Etterpåklokskapen har nå meldt seg. Jeg innser nå at det ikke bare er å plukke bær. De må også renses. Det mest akutte var å slippe fri en enorm svart bille, og så sortere ut tre snegler som helt uforskyldt plutselig hadde flyttet til byen. Og så var det resten. Blader, rusk, mose og alt mulig annet som blir med når man er for ivrig med bærplukkeren. Det er da jeg må stanse et øyeblikk og stille meg selv et spørsmål: Hvorfor i alle dager gjør man dette? Kan man ikke bare kjøpe noen glass i butikken? Ligger det dypt forankret i den norske folkesjela at man må plukke bær? Er det ikke mulig å la små runde saker i blått og rødt stå i fred? Ligger sankebehovet i oss som en ryggmargsrefleks? Eller heter det ryggradrefleks? I hvilken kroppsdel ligger egentlig refleksen? Uansett, husk å bruke refleks, det er høst, og det er viktig å bli sett i trafikken. Det var bare det jeg ville si.

(«Artikkelen fortsetter under bildet,» som det ville ha stått hvis dette var en nettavis.)

Her ser dere resultatet. Nesten tre kilo med elendighet. Ferdig renset. Jeg har fortsatt vondt i ryggen. Og for de som tror at sommeren er på hell, så må de tro omigjen. Jeg var nemlig og plukket i området rundt Hell, og tro meg, høsten har helt klart kommet dit og.

Neste skritt i prosessen? Google «åssen lager man tyttebærsyltetøy?»

Read Full Post »

I MI TI

UKA -11er i gang, og bildene i dette innlegget er rett og slett en hyllest til gamle dager, da alt var så mye bedre, «i mi ti». Rart hva man finner ved å drive litt arkeologi innerst i skapene.

 

Read Full Post »

Glade dager i retroland

En liten utgravning på roterommet har avslørt skatter jeg godt visste var der, men likevel hadde glemt. Disse to dukene fra 70-tallet er lite brukt, delvis fordi det ikke alltid har vært aktuelt med runde duker, men også fordi jeg nå prøver å spare dem fra klørne til Pus. Jeg synes likevel at de fortjener sine 15 minutter i solen, og lar dem derfor posere til et bloggbilde.

Voksduk med farger til å bli glad av!

Nærbilde av sommerblomst

Grønn stoffduk

Nærbilde av midtblomsten

Yoga for katter – Pus tar seg en god strekk

Sommergaven til meg selv. Straks så kjøkkenet mye bedre ut.

Read Full Post »