Votter i nålebinding – og en tverrsnuing som tar en ny vending

Da kan jeg endelig vise frem de ferdige vottene. Jeg ble faktisk ganske fornøyd med dem, med tanke på at det er det første paret, og at jeg ikke hadde noe mønster å gå etter. Jeg har faktisk skjønt at nålebinding er en teknikk der votten blir til mens man ror, hvis man kan si det på den måten. Målet er nå å lage et par til, kanskje i en litt mer funksjonell farge, og samtidig prøve å unngå noen av begynnerfeilene som finnes i det første paret.

 

En av teknikkene som skulle læres var tverrsnuing, det vil si at man snur for å lage starten av en flat sirkel, og ikke bare en lang remse. Det viste seg at tverrsnuings-teknikken min trengte noe modning og perfeksjonering før den kunne vises i det offentlige rom. Etter å ha laget et utall knuter og klumper som absolutt ikke lignet noe, begynte det å løsne. Starten av en nålebundet sirkel kan faktisk ligne litt på et sneglehus, og det var da jeg fikk ideen om å utvikle sneglehusene mine til noe mer. Jeg hentet frem en gammel ramme, noe strie, en gul rosett og en sommerfugl kom frem fra gjenbruksposen, og sneglefamilien var født. De måtte selvfølgelig pyntes med perler, for å få det lille ekstra.

Til slutt pyntet jeg det hvite armbåndet, men her ble det heklede rosetter, for å få dem små nok. Jeg er nemlig såpass på begynnerstadiet i nålebinding at tjukt garn er best!

 

Til slutt måtte pus selvfølgelig vise hva hun mente om matmors kunstverk. Det var helt greit å stå på, i hvertfall bedre enn den skarpe grusen.

 

Read Full Post »

Strikkersken forsøker seg som nålebinderske

Innimellom får man et behov for å lære seg noe nytt, og det var i en slik raptus jeg plutselig satt der og hadde meldt meg på et begynnerkurs i nålebinding. Egentlig var det ikke riktig så spontant som det kan høres ut som. Jeg fikk nemlig en nål og et instruksjonshefte til jul for flere år siden, uten at det hadde igangsatt noe som helst initiativ fra min side. Men nå. Nå skulle det skje. Nå skulle nålebindingsnåla få slå ut vingene, få luft i fjærene og realisere sitt potensial. Og ja, jeg vet at det der var en håpløs metafor.

Nålebinding er faktisk en mange tusen år gammel tradisjon. Man tar en tråd, en nål og, ja, binder. Her er mine første spede forsøk:

 Det første vi laget var en liten prøvelapp. Eller en remse. Eller en meitemark. Eller et bokmerke. Det er som vanlig bare fantasien som setter grenser. Så laget vi en remse til, som ble noe lenger, og vips, så hadde vi laget et armbånd.

Neste oppgave var å lage votter. Votter viser seg å starte akkurat som et armbånd, de er bare mye lenger. Det er også en fordel at man lager begge vottene parallelt, slik at de blir like. Nålebundne votter har dessuten en ting til felles med strikkede votter: Det er veldig lett å få to høyrevotter. Her er arbeidet godt i gang:

Hvis man er invitert på zombie-party, eller bare vil se litt nifs ut, kan man ta på seg en halvferdig vott. Alternativt ser man ut som man kommer rett fra legevakta. Her ser man også hvordan en nålebindingsnål ser ut.

Neste gang: Armbåndet og vottene blir dekorert, og jeg lager noe som absolutt ikke sto på kursplanen.

Read Full Post »