Tilbehør til morfar

Morfartrøya fra forrige uke etterlot seg en liten overraskelse. Jeg hadde nemlig kjøpt fire nøster, som oppskrifta tilsa, men brukte bare snaut tre. Dessverre hadde jeg tatt litt av alle fire, så de kunne ikke byttes. Løsningen ble da å utforske accessoirenes verden. Kanskje dette barnet kunne trenge ei lue? Et antrekk er tross alt ikke komplett uten hodeplagg.  Det ble babylua fra «enkelt babysett» i Strikk meir til nøstebarn, en oppskrift som jeg ikke hadde prøvd før, men som er akkurat så enkel som den gir seg ut for å være. Jeg laget min egen vri på snorene, denne gangen ble det en i-cord, som er litt tjukkere enn en tvinnet snor.

Og jammen meg var det ikke mer garn igjen. Da ble det sokker også, Madam Møllers, ettersom de visstnok har den etterlengtede egenskapen at de faktisk sitter på foten og ikke faller av. Faktisk ble det et bittelite nøste igjen, og det er så lite at jeg vurderer å gi det til familiens katt. Her skal ingen føle seg glemt.

Read Full Post »

Jakke i høstfarger, str 1 år

I min evige søken etter å bruke opp restegarn, har jeg denne uka strikket en jakke i høstfarger. Fargenes rekkefølge var ikke tilfeldig: De jeg hadde minst av kom øverst, der jakka er smalest, og de jeg visste jeg kunne få kjøpt mer av (som bare hadde økt lageret, men pyttsan), ble plassert på det bredeste. Denne jakka følger samme mønster som den bredstripete rosa jeg la ut for et par uker siden, men jeg valgte stjerneknapper denne gang. Dette er faktisk jakke nummer tre denne sommeren, fordelt på to mønstre. Spørsmålet er da – hvilken oppskrift likte jeg best?

 

Den rosa smalstripete fra i sommer og en grønnstripete en fra noen år tilbake er fra den første Nøstebarn-boka. Disse er strikket nedenfra og opp, og har raglansfelling. Det er en viss fordel i å ha strikket ermene ferdig før de hektes på, de veier mindre, og det er mer motiverende at man har færre og færre masker opp mot halsen. Her kan man også ha knappestolpen i valgfri farge, da den strikkes etterpå.

 

 

Den rosa bredstripete og høstjakka er tatt fra Strikk meir til nøstebarn (s. 12), og den er strikka fra nakken og ned. Fordelen med dette er at man kan strikke på lengden hvis den blir for kort, og det er lettere å beregne stripene hvis man skal bruke opp restegarn. Ulempen er at det er litt upraktisk å strikke ermene når det er en hel jakke som ligger i fanget og stritter imot når man forsøker å vri den. Her strikker man knappestolper underveis, noe som er genialt for oss latsabber, men man kan selvfølgelig gå sine egne veier og lage dem separat om man vil.   En ting jeg virkelig likte med denne oppskriften er at man skal øke til raglan ved å strikke hullmønster. Da er det nemlig sjanse for at jeg treffer riktig maske når jeg skal øke, og ikke ender opp med en raglan som ser ut som kjøreanvisningen til et storslalomrenn.

 

Jeg hadde tenkt å kåre en favoritt blant disse to, men jeg tror at min løsning kommer til å være å velge den gamle oppskrifta hvis jeg vet at jeg har nok garn, eller plutselig har behov for å sitte og plukke opp masker til knappestolpe, men jeg velger nok den nye oppskrifta hvis jeg skal gyve løs på smånøster uten å ha en klar plan.

Disse jakkene er kanskje ikke så fotogene når de poserer som trekløver, men de ble veldig fine hver for seg, altså!

Read Full Post »

Strikkerska har sett lyset

I min iver etter å prøve ut fleire av oppskriftene frå Strikk meir til Nøstebarn, fall valet denne gongen på jakka frå «Enkelt babysett» på side 12. Eg hadde nemlig mykje meir totråds garn, då det førre forsøket mitt på å bruke opp garn ikkje vart så vellukka. Det vil seie, jakka vart vellukka, men ein kunne knapt sjå at det var mindre garn i posen. Då var det berre å starte på eit nytt prosjekt.

Det eg likte med denne oppskrifta var at aukinga til raglan skjer ved at en lagar kast på pinnen slik at ein for ein holrad nedover skuldra, og dette er ein genial ide for slike som meg, som aldri kan halde styr på raglanen sin. Eg har hatt fleire prosjekt der eg har starta på nytt både to og tre gonger fordi eg ikkje har like mange maskar på kvart erme, eller at høgre framstykke ikkje stemmer med venstre. Eg har og prøvd å redde raglanen ved å ta inn eller leggje ut litt ekstra på ein måte som eg trur er heilt usynleg, men som gjer at fellinga ser ut som ei nypreparert slalåmløype. Med holrad er det eit håp om at slike som meg kan gå ut i verda med raglanen høgt heva. Noko anna eg likte var at ein berre kan ta opp maskar under ermet, i staden for å legge opp ekstra og sy saman til slutt. Kvifor er det ingen som har fortalt meg dette før?

Det står i oppskrifta at ein kan variere i det uendelege med fargar, striper, mønster og dekor. Ja vel, tenkte eg, og køyrde på med rosa striper og hjarteknappar. Denne gongen vart det likevel breiare stripar, ein farge i gongen, då eg ikkje hadde tenkt å nytte ein heil arbeidsdag til å feste trådar. Eg har nytta dei same fargane som på den førre jakka, men ho gjev eit heilt anna inntrykk, synest eg. Ho er nok litt lenger enn oppskrifta seier, men eg ville ha to av kvar stripe. Og så må eg innrømme at eg har strikka litt laust, så sjølv om dette skulle vere til ein ettåring, så har nokon med kompetanse på feltet fortalt meg at jakka passar betre til 1,5 år.

«Problemet» mitt er at dette garnet er så drygt at eg framleis ikkje har brukt opp alt. Men eg tek no ein liten pause frå rosa.

 

 

Read Full Post »

Strikkerska strikkar meir

Sjølvsagt måtte eg strikke noko meir frå den nye boka til Nøstebarn. Det fyrste eg fell for var silkegenseren, og det var den eg hadde tenkt å starte med. Eg ombestemte meg i siste augneblink, då eg fann ut at eg hadde så mange genserar som var om lag like tjukke. Ein annan favoritt er naturlegvis kufta frå Sunnhordland, men her må eg tenke litt på kva for fargar eg vil ha, og ikkje minst kva for stoff ein skal velje på framstykket. Eg har og lagt til boleroen på ønskelista, kanskje i mørk lilla? Til slutt må eg sjølvsagt prøve nokre av barneoppskriftene, for det kan vere godt å ha noko liggande om ein treng ei gåve… Det som segla opp som vinnarprosjektet var tunikavesten med breie striper. Han var grei å strikke, når ein kan skifte farge for kvar tiande cm rekk ein ikkje å gå lei. Eg valde fargane blåbær og skifer. Vrangborden er strikka med ein rett og ein vrang, men eg synest det ser meir dekorativt ut med to rett og to vrang, slik kan det gå når ein ikkje ser godt nok på biletet før ein går i gong.

 

Katten Linus har og kikka i den nye boka, men han er ikkje heilt nøgd. Det er skremmande kor få oppskrifter det finst for kattar, meiner han. Her er det ikkje mykje å bruke tid på, mjauar han, ikkje særskild imponert.

 

 

 

 

 

Til slutt: Her kan de sjå fargane i det neste prosjektet mitt.

 

Read Full Post »

Finaste kjolen

Her på etterjulskvisten seilte det inn en forespørsel jeg ikke kunne si nei til: Det var nemlig en ny Nøstebarn-bok på trappene, og om jeg kunne strikke en av modellene til boka? Etter en betenkningstid på rundt 10 sekunder ryddet jeg strikkeplanen for alle andre prosjekter, og sa selvfølgelig ja. Stor var spenningen da oppskrifta kom i posten. Dette eksklusive smugkikket inn i en uutgitt strikkeverden som er så få forunt. Følelsen av å stå med en oppskrift i hånda, en modell som ikke er strikket før, men som man vet kommer til å bli en av vår tids klassikere. (OK, jeg vet jeg overdriver nå, men litt gøy var det likevel.) Hovedprinsippene i oppskriften viste seg å være raglan og perler, og jeg må jo si at jeg er relativt kjent med disse fenomenene. Likevel måtte jeg starte på nytt tre ganger, da mine raglansfellinger har en egen evne til å leve sitt eget liv. Uregjerlige som få. Fullstendig uten disiplin. Men jeg ble ferdig til slutt, sendte kjolen avgårde og kan endelig beundre den på trykk. I tillegg kan jeg legge ut egne skrytebilder, tatt i en årstid der bladene ennå ikke var kommet på trærne i bakgrunnen.

Hvis du vil ha oppskriften, eller se bildet av kjolen i boka, må du rett og slett få tak i boka Strikk meir til nøstebarn av Kathrine Gregersen, og bla deg frem til «finaste kjolen» på side 78!

 

Read Full Post »

Rosa helårsjakke

 Et raskt blikk ned i garnskuffen avslørte store mengder rosa garn. Ikke i en enkelt farge, slik at man kan strikke et helt plagg av det. Nei da, det var et vell av forskjellige sjatteringer av rosa, noen mørke, noen lyse, noen mer mot lilla. Noen i samme farge, selvfølgelig, men gjerne i forskjellig innfarging, bare for å gjøre saken vanskelig. Nøstene var i alle størrelser, fra nesten ubrukt til knøtte små. Jeg samlet derfor sammen noen farger som kunne kombineres, kjøpte et nøste med hvitt og satte i gang med Nøstebarns helårsjakke i størrelse 1 år. Hva jeg har lært i prosessen: 1. Striper er fint, men det er mange tråder å feste etterpå. Hvordan kunne jeg glemme det? 2. Garnet er drøyt, og jeg har en følelse av å sitte igjen med like mye som før, selv om jeg helt beviselig sitter her med en liten jakke som ikke var her for noen uker siden. 3. Hvis man kjøper hvitt for å spe på fargene, har man kjøpt mer garn enn man brukte. Ergo har man økt beholdningen, ikke krympet den. 4. Man kan ikke gi seg med dette. Som bildet viser, så er det mer enn nok til en jakke til. Denne gang med færre striper.

 

Men den ble nå søt, da. Spesielt med hjerteformede treknapper som jeg hadde liggende.

Read Full Post »

En blå rest gjenoppstår som babyjakke

For et par år siden strikket jeg meg blå tunika, og det ble en del garn til overs. Denne blå resten har nå fått nytt liv som omslagsjakke i ministørrelse. For å fremstå som litt livat og kreativ nå i sommervarmen har jeg funnet en liten lyseblå rest som pynter opp i kantene.

Denne gangen har jeg også klart å gjøre ferdig sokker til begge jakkene; med andre ord kan jeg si at fotarbeidet er gjort. Søte, ikke sant?

Her ses jakkene og sokkene i samlet flokk. Jeg vil rette en takk til dette treet ved elvebredden som hadde vært forutseende nok til å vokse i en slik fasong at det var utmerket å bruke som bakgrunn for fotoshooten min. Jeg kommer nok tilbake hit ved en senere anledning.

Oppskrift på både jakke og sokker finnes hos Nøstebarn.

 

Read Full Post »

Fiskespill med garn som premie

Sommerens strikkeprosjekter har nå fått et preg av fiskespill. Fiskespill, for de som ikke husker det, handler om å bruke en fiskestang med magnet og se hva som fester seg til kroken. I mitt personlige fiskespill er det ingen telling av poeng, det handler mer om å stikke hånda ned i garnlageret, mer eller mindre i blinde, og se hva som fester seg til fingrene. (Å bruke magnet på ull viste seg å være helt bortkastet. Jeg prøvde flere ganger, men neida. Men det er viktig å ikke gi seg på første forsøk. Man vet jo aldri.) Fangsten denne gangen viste seg å være et halvt oransje nøste fra Nøstebarn. En runde med vekta viste at det sannsynligvis ville være for lite til det meste, men et noe mer bevisst dykk ned i fiskedammen åpenbarte heldigvis et mørkere nøste i samme kvalitet. Da ble det nok til en omslagsjakke, og sannsynligvis matchende sokker.

Ethvert avsluttet prosjekt etterfølges av en runde med falkeblikket: Hvor kan jeg ta bilder? Finnes det en interessant bakgrunn jeg ikke har brukt før? Det var da jeg kastet det tidligere nevnte falkeblikket, som for øvrig er en særdeles dårlig metafor med tanke på hvor nærsynt jeg egentlig er, på hyttenaboens hage. Her viser det seg at vi har naboer som faktisk har vært så forutseende at de har plantet blomster som er en perfekt match til mitt strikketøy! Hva mer kan man ønske seg?

Read Full Post »

Dagens søteste?

Babylabber er fine å bruke som barselsgaver, og selv om behovet for en gave ofte gir seg til kjenne flere måneder i forveien, kan det være greit å ha noen par liggende på lur. Det kan også være en rask måte å strikke opp et nøste på. Dette lille paret ble gitt bort nylig:

Ferdig pakket inn, med hjemmelaget kort:

Reservelageret!

Read Full Post »

Gratulerer med dagen, alle kvinner!

Okei, da var det sagt og unnagjort, la oss nå gå over til andre jubileer. Jeg fikk nemlig en melding fra WordPress her idag:

Det viser seg at det er fire år siden jeg registrerte bloggen min. Jeg burde kanskje føle meg beæret for at WordPress husker meg i sådan stund, men hvis de virkelig vil vise at de setter pris på meg, hvorfor ikke sende en flaske champagne? Roser? Konfekt? Hadde ikke det vært en fin gest til alle kvinnelige bloggere på kvinnedagen?

For å opprettholde strikkealibiet viser jeg to gamle bilder av to kragejakker i barnestørrelse som ble til i den pre-digitale tid, det vil si at de ble strikket før jeg startet bloggen. Jeg ser at jeg var litt mindre nøye på hvordan jeg tok bilder på den tiden, de skulle jo bare inn i et papirskrytealbum som knapt nok jeg selv så på. Jeg kunne faktisk tenke meg en sånn lilla en selv. Hmmmm…

Read Full Post »