Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Skjerf og sjal’ Category

IMG_2606bDa jeg var på Rørosmartnan falt jeg for et par garnnøster jeg bare måtte ha. Det var blått flammegarn, håndfarget av Nina Tigerstedt hos Textilstudio. De to nøstene formelig skrek «Ta oss med! Vi trenger et hjem! Vi vil bli brukt til noe! Vi ligger her på disken og fryser i snøkavet!» Og barmhjertig som jeg er, kjøpte jeg dem. En ren redningsaksjon, med andre ord. De to nyadopterte nøstene fikk hvile noen måneder før jeg tok dem i bruk, men jeg visste hele tiden at de skulle bli til et skjerf eller sjal. Jeg brukte sjaloppskrifta til Nøstebarn som utgangspunkt, men da jeg hadde brukt opp nesten alt garnet, synes jeg at det ble litt lite. Det vil si, det var langt nok, men jeg skulle gjerne ha det litt bredere. Jeg gikk derfor over til svart babyull, og strikket «vinger» på hver side. De ble laget ved at jeg hver gang felte av fire masker ved tuppen, samtidig som jeg fortsatte å legge ut en maske øverst. Da blir de svarte omgangene tre masker kortere for hver gang, og sjalet blir bredere, men ikke lenger.

IMG_2680b

Jeg skulle egentlig ta veldig kule bilder denne gang. Dette skjerfet har blitt brukt mye til den svarte skinnjakka mi, men dessverre så er det slik at  svart garn synes dårlig mot svart jakke, og da ble vingene helt usynlige, og da var hele poenget borte. En gammel offwhite kåpe måtte stille som stand-in i siste liten. Det viser seg også, i disse sjølfie-tider da alt handler om å ta bilder av seg selv, at jeg har såpass korte armer at ethvert forsøk på å forevige seg selv kun resulterer i nærbilder av diverse rynker jeg ikke liker å innrømme at jeg har. Derfor, i et fortvilet forsøk på å skjule det meste, endte jeg opp med et bilde som viser at dette sjalet også kan brukes hvis man har planer om å rane en bank. Eller en garnbutikk, for oss som vet å sette pris på de sanne verdier i livet. En av fordelene med å ha en strikkeblogg er at jeg stadig blir påminnet det faktum at de fleste bilder ser bedre ut uten meg, og dette er intet unntak. Jeg tror at hvis jeg blir fersket under det nevnte ranet, og onkel politi vil ta et mugshot av meg, så skal jeg be dem bruke dette fra bloggen. Ferdig inntullet i ull.

Jeg ser at jeg har brukt begrepene skjerf og sjal om hverandre, uten å klare å lande på hva som er mest dekkende, så jeg skal la dere selv få bestemme hva det er. Uansett, her har dere produktet i sitt fulle vingespenn.

IMG_2604b

Read Full Post »

IMG_2054b Da ser det ut til at vi går på en ny runde med rev. Nå som vi har gått over i 2014 kan det være at rev er skikkelig «last year», men jeg tar sjansen. Før jeg går videre vil jeg riktignok ha klarhet i en ting: Dette skjerfet er ikke et resultat av fjorårets revehysteri. Dette er en rev som har ligget meg bak øret i lang tid. Faktisk er det minst et par år siden jeg så et bilde av et reveskjerf på nett, og hadde lyst til å lage noe lignende. Dessverre (eller heldigvis?) fant jeg aldri igjen bildet fra nettet, så jeg kan trygt si at denne designen er min egen.

IMG_2059b

Denne revekaren er strikket fra nesa og opp, han er strikket frem og tilbake til jeg var ferdig med det hvite, og så er han rundstrikket frem til haletippen. Det brune garnet er håndspunnet og håndfarget alpakka fra Peru, det hvite er noe ubestemmelig noe fra lageret og det svarte er en liten rest med babyull. Jeg lurte faktisk på hvilken farge ørene skulle ha – granskning av rever på nettet viste at ørene er svarte på baksiden, men mer rosabrune inni. Jeg tenkte at ørene kom til å henge ned, og valgte svart. Det viser seg i ettertid at denne reven tydeligvis har en mer aggressiv side, den har hele tiden hatt ørene bakover, selv om han faktisk fremstår som ganske rolig der han henger rundt halsen. Uansett, svarte ører gir en mer estetisk helhet, har jeg bestemt meg for.

IMG_2095b

Grundige studier av revebilder viser at de er hvite nedover brystet.

IMG_2090b

Reven tar en selfie. Eksempel på ringrev?

IMG_2093c

Revens vitale mål er faktisk 175 cm, og den er strikket på pinne 3. Det tok lenger tid enn først antatt, jeg rakk så vidt å feste siste tråd før juleavslutninga på jobben. Kan man si at den ble ferdig i (g)revens tid?

Read Full Post »

(U)tradisjonelt skjerf

Dette er siste innlegg i serien «vi blogger om de hjemmestrikkede julegavene nå som jula er over og alt er pakket ut og det er ingenting å skjule». Det ble, som den regnekyndige leser allerede har kommet frem til, ikke mer enn tre hjemmestrikkede gaver i år. Men det regner jeg ikke som et nederlag. Tvert imot, det ligger en kynisk tanke bak om at gaver som tar tid, kun skal gis til mennesker som forstår hvor mye tid det tar å lage noe. Her må jeg gjøre meg visse tanker: Er dette en en videreutvikling av det fenomenet der man lar prislappen sitte på for å vise hvor mye penger gaven har kostet? I hvertfall hvis gaven var dyr? Hvis den var billig, eller var kjøpt på salg, kan man ta den av, og håpe på det beste. Gaven jeg viser i dette innlegget var verken billig eller dyr, men altså hjemmestrikket, og denne gangen lot jeg meg inspirere av gamle lusekoftemønstre. Hvem sier at lusa bare må sitte på ei kofte? Her har jeg brukt «brystmønsteret» i hver ende, og supplert med lus i midtpartiet. Hvis jeg noen gang skal strikke noe lignende igjen vil jeg nok velge et mønster som strekker seg lenger inn på skjerfet, slik at lusepartiet blir kortere, for gud hjelpe meg så kjedelig å sitte og strikke lus etter lus etter lus…gjesp…

Read Full Post »

I desember var bloggen preget av julekalenderen, min, så jeg fikk ikke lagt ut bilder av det jeg  faktisk produserte før jul. Noe av det skulle også bli til julegaver, og da kunne jeg ikke røpe for mye. Men her er altså en kort oppsummering av noe av det jeg produserte i ukene før jul, som ikke har vært vist før:

Perlelue

Kort, bredt sjal i garn fra Leine Merino. Dårlig bilde, men fint sjal.

 

Frynseskjerf til å pynte seg med!

Read Full Post »

IMG_2046_1

Nei, dette er ikke hybelkaniner som tyter frem fra sofaen, jeg har heller ikke tatt til meg to terriere. Det er rett og slett en mer fluffy utgave av skjerfet som ble omtalt 6. august, og denne gangen i kremhvitt og kokesjokoladebrunt.  Noen har tipset meg om at det går an å strekke garnet lenger mellom maskene, og da blir resultatet litt annerledes. En utmerket julegave hvis man har venner som må motta pakken per post.

 

IMG_2041a

Skjerfet krøller seg rundt gardinstanga i ren velvære.

Read Full Post »

IMG_1937_2

Drapert på gammelbokhylla

I sommer kjøpte jeg et par nøster med håndfarget ullgarn fra Leine Merino, og bestemte meg for at et sjal ville være godt å ha i høstkulda. Mønsteret er fra Nøstebarn (oppskrift nr. 1926). I tillegg har jeg heklet blondekant rundt, for å gjøre det litt annerledes enn de andre sjalene mine. Da kan høstkulda bare komme! (Eller nei, forresten…)

IMG_1923a

Høstbølger

Fargene er enda finere i sola, her har jeg tatt (nær)bilde ute på verandaen i et sjeldent solglimt.

Read Full Post »

Pynteskjerf

Jeg var innom en butikk her om dagen, den sorten som selger morsomme

IMG_1877_21

Slik...

ting man egentlig ikke trenger, og så et skjerf ligge i en kurv. Garnet så kjent ut, teknikken likeså. Med den vanlige tanken i hodet, den lille stemmen som sier at det er selve strikkingen som er morsomst, gikk jeg innom garnbutikken på vei hjem. Jo visst, de hadde rette fargen også. Samme kveld var skjerfet (eller pølsa) ferdig, og spørsmålet er bare hvordan det skal danderes.

IMG_1876_11

...eller slik?

Read Full Post »

Older Posts »