Da Sverre plutselig trengte en stor sokk

Noen ganger har man planer på høyt nivå. Noen ganger ser man for seg det perfekte skiløpet, utfor bakken, suse nedover i fin stil, en flott skrens for å stanse. Noen ganger går det likevel ikke som man hadde tenkt. Derfor måtte jeg denne uka tilby meg å strikke en enkelt sokk, ekstra tøyelig, og vid nok til å gå rundt en gipset fot. Ønsket farge var blå, og diameteren på gipsen var 26 cm. Bortsett fra det, hadde jeg frie tøyler. Jeg fant ut at en tubesokk var det enkleste, og strikket 2rett og to vrang i fire pinner, og så forskjøv jeg mønsteret en maske til venstre. Sokken er rundt 40 cm lang, da jeg ikke visste hvor mye den ville trekke rundt ankelen. Det viste seg at tekanna mi fra Bodum var 26 cm rundt midten, så den ble brukt til prøving underveis. Slik ser sokken ut på en vanlig fot:

Jeg fant ut at jeg ville pynte den litt, og kjøpte et strykemerke med en av bilene i «Biler». Den er selvfølgelig montert slik at innehaveren ser figuren den rette veien.

Jeg fikk Pus til å kontrollere kvaliteten underveis, og sokken virker solid. (Ingen dyr eller garnnøster kom til skade under opptakene, men matmor fikk noen skraper.)

Og her er sokken i bruk. God bedring, Sverre!

Read Full Post »

Innesko

Dagens innlegg er et resutat av at jeg trengte et lite prosjekt som gikk fort, og at jeg ville prøve en ny oppskrift. Løsningen var da å ty til Strikk meir til Nøstebarn, hvor man kan finne en oppskrift på innesko. Det beste med disse inneskoa er at jeg klarte å kvitte meg med en haug med små restenøster. Jeg hadde nemlig en usannsynlig mengde med små nøster med 2-tråds garn i forskjellige lillafarger. Dette er selvfølgelig lillafarger som ikke passer sammen, og ikke synes jeg lys lilla er verdens fineste farge heller. Men nå, ser dere, fikk de bein (eller pinner) å gå på. De skal nemlig strikkes med firedobbel tråd, og da ble jeg plutselig kvitt fire nøster på samme tid. Faktisk så ble fargene ganske fine når de ble blandet, jeg liker spesielt de små, der den ene mørkere tråden gjorde fargen litt varmere. På de store juksa jeg litt, det er en 3-tråds og to 2-tråds, men resultatet blir vel det samme. Jeg laget de små først, valgte størrelsen etter mengden garn, og de var raske å lage. Faktisk gikk det så fort, at da jeg fant ut at jeg skulle skylle dem opp, tok det mye lenger tid å tørke dem enn å strikke dem. De store er damestørrelse, og ettersom jeg strikker litt løst, er de absolutt store nok. Da regner jeg med at jeg er varm på føttene resten av denne sesongen, og da kan vinteren bare komme. Dagens bilder er vel ikke de beste, nå som vintermørket har omsluttet oss, er det bare blitz som funker. Men fargene kom ganske klart frem. At den grelle, hvite bakgrunnen også kom klart frem, får heller være. Jeg er varm på tærne, og da kan det være det samme med resten.

Read Full Post »

Mariussokker til ei lita frøken

Bare en bitteliten oppdatering denne gang – bokstavelig talt. Disse mariussokkene er bestillingsvare, og havner visst under juletreet til en 5-åring. Det ble presisert at det måtte være rosa kant, slikt er visst viktig.

I tillegg kan jeg presentere det siste paret med fanagrytekluter på lenge. I samme slengen benytter jeg anledningen til å feire at jeg nå har kvittet meg med siste rest av Mandarin classic.

Read Full Post »

Jeg, et tusenbein?

 For de som måtte lure: Nei, jeg har bare to bein selv. Jeg har heller ikke tenkt å ta til meg et forfrossent kjempetusenbein som kjæledyr. Det har likevel plutselig vokst frem et tårn av sokker i bakgården min. Tårnet viser seg å være ganske nøyaktig 50 cm, i hvertfall hvis man måler der det er en halvmeter høyt, og har noe slagside i de fleste retninger. Noen av disse sokkene har hatt et tidligere liv som noe annet, noen av dem har fått strikket på ny fot, og noen av dem består av små, ensomme nøster som har funnet hverandre og feirer det nyvunne fellesskapet som raggsokk. Hele flokken skal nå sendes til Narva i Estland, der det ryktes at det finnes mennesker med kalde tær. Eventuelt et forfrossent tusenbein.

Samtidig ryktes det at borgere i Narva finnes i mange størrelser, derfor sender vi med noen babylabber til de minste.

 

            Det er faktisk ganske stor forskjell på de største og de minste innbyggerne.

Read Full Post »

Flere kattesokker

Katter finnes i flere farger, da blir det også kattesokker i flere farger. De første ble gitt til noen som hadde mistet en grå katt, derav grå katter på sokkene, og det ser ut som den nye kattungen har godkjent dem.

Kong Minos undersøker det ferdige produktet, og lurer på hvorfor kattene ikke er oransje.

Det neste paret gikk til noen som har svart katt. Han er riktignok hvit på magen, så hvis jeg hadde vært mer dedikert til oppgaven burde jeg ha strikket inn hvitt. Tanken på tre tråder samtidig appellerte tydeligvis ikke til meg i gjerningsøyeblikket, så det fikk bli med en forenklet versjon.

Jesper idet han står…eller ligger…modell for sokkene til matmor.

Edit: Jeg har fått spørsmål om oppskrift på sokkene. Jeg har bare tatt utgangspunkt i oppskrifta til mariussokker, og man kan egentlig bruke en hvilken som helst grunnoppskrift på sokker, og så strikke inn katter og hjerter på skaftet. Her er diagrammet:

Read Full Post »

Strikkersken går i sine egne fotspor

Dette innlegget kan oppfattes som en reprise. Eller som å gå i egne fotspor. Som å hoppe etter seg selv. Som å være så inderlig fornøyd med det lille man kan, at man ikke har noe behov for å utvikle seg. Sannheten er at jeg har hatt masse småstrikk liggende klart, uten at det har blitt funnet verdig til å få et eget blogginnlegg, rett og slett fordi det har vært sterk likhet med noe jeg har publisert før. Så her kommer en liten kavalkade over småtteri som til forveksling ligner noe som ligner noe man har sett før:

Uglelue. Ugler er fortsatt in i visse miljøer, selv om mange har begynt å sverge til rev. 

Pulsvanter er også fortsatt in, spesielt i miljøer der det er kaldt. Og det er det gjerne i Norge, spesielt i den kommende årstiden. Disse to parene viser en klassisk sikksakk-bord, som er så enkel at den fungerer utmerket å strikke når man for eksempel sitter i kjedelige møter og må late som man følger med.

Ah, nok en klassiker. Personlig er jeg møkka lei alt det rare man kan kjøpe eller lage med mariusmønster, men jeg kan godta gensere, sokker, skjerf og andre nyttevarer. Hvis det er noe jeg er ENDA mer lei av, er det folk som strikker en tilfeldig bord med kryss, striper eller lus, og tror at de har strikket et mariusmønster. Hallo dere, det er ikke alle gamle tradisjonelle mønstre som kan kalles Marius! 

Til slutt, nok et gruppebilde av sokker som skal sendes til folk med kalde tær i Estland.

Dette sokkeparet kom for sent til bildet, og ble observert idet de kom gående. Men her er vi strenge, er man for sen, så er man for sen. Vi har ikke egne regler for sokker, tenk, uansett hvor høy ullprosent de måtte påberope seg.

 

Read Full Post »

Raggsokker!

Første kull er av den gode, gamle sorten. Gråmelert raggsokkgarn med noen lystige striper. Det grå garnet kom fra den store bagen med garn jeg arvet tidligere i år, og de kommer til å havne i en hjelpesending til Estland.

Andre kull er noe mer utradisjonelt. Her var det en av mine hjelpestrikkere som ville prøve ut noe flerfarget garn. Personlig synes jeg to av parene på bildet under ble litt for mye av det gode (dere kan jo selv gjette hvilke), men vi kan jo håpe at mottakerne er svenskofile. Eller fargeblinde.

Read Full Post »

Mariuskofte – endelig!

Ett av årets lengste prosjekter, både i centimeter og i timer, er nå vel i havn. Denne mariuskofta ble påbegynt rundt påske, og knappene kom på plass nå i helgen. Jeg skal riktignok ikke påstå at jeg har arbeidet jevnt og trutt, den ble liggende urørt i store deler av sommerferien, og det ble også et opphold mens jeg ventet på at monteringshjelpen skulle ankomme. (Ja, jeg vet det, jeg burde lære meg dette på egen hånd, men herregud, for en drittjobb. Jeg vet faktisk hvor jeg skal klippe, men jeg tør bare ikke.) Selve kofteprosjektet er også et utvekslingsarbeid – det handler om å gjøre det man er god på. Jeg er god til å strikke, men mindre god til andre ting. (Hvis noen trenger en påminnelse om en situasjon der mine egne evner kom til kort, les innlegget som heter ribbestrikket ullbukse.) Hvis man da har venner som er mindre gode til å strikke, men desto mer brukbare på andre områder, kan man bistå hverandre der det trengs. Og kjære nyslåtte mariuskofteinnehaver: Det tar faktisk VELDIG mange timer å strikke alle de TUSENVIS av maskene, for ikke snakk om hvor mye arbeid det er å montere den. Så GJETT om du skal få kjørt deg nå som du skal holde din del av avtalen! Det holder ikke med bare motorsag her, nei! -Men du ble veldig fin, altså!

Bildene er litt mørke, men bunnfargen er altså mørk brun, nesten som kokesjokolade, med svart på skuldrene, der originalen har rødt. Den hvite borden er litt gulhvit, som gir en mykere kontrast til det brune.

 

 

 

 

 

 

 

 

Den nyslåtte innhaveren strammer muskler og gjør seg klar til innsats. Håper jeg.

 

 

 

 

 

 

Knapper, nøye valgt ut etter en runde i byens spesialforretninger. her overlates intet til tilfeldighetene. En kofte i herrestørrelse krever knapper for den nette som av 171 kroner, om noen lurte. Vi snakker verdisak.

 

 

 

 

 

Noen ganger er det helt greit å sitte igjen med litt restegarn. Da kan man få med et par sokker på kjøpet. Hun som får disse, skal imidlertid slippe å jobbe for dem.

Read Full Post »

Kattesokker

Disse sokkene skulle bli bursdagsgave til en katteelsker, derfor ga motivet seg selv. Jeg brukte grunnoppskriften på mariussokkene som utgangspunkt, og noen katter som jeg tidligere har brukt på grytekluter. Kanskje man heller burde kalle dem potesokker?

Read Full Post »

I den grad man kan varme andres føtter…

…så bør man forsøke å bidra til dette så godt man kan. Det er mange som har poser med restegarn som ikke gjør annet enn å varme loftsboden, og det hender at noe av dette kommer min vei. I dette mylderet av rariteter som slike poser kan inneholde, gjelder det så å plukke ut det som kan brukes. Her har intet mindre enn 11 par raggsokker sett dagens lys. (For de som nylig har lest innlegget mitt om den mystiske bagen som ankom for noen få dager siden og inneholdt masse garn – slapp av. Jeg har ikke strikket alle disse parene siden da. Det er bare det lyseste grå paret som kommer derfra.) Jeg må også tilstå at det har vært en gjestestrikker i aksjon, arbeidet med disse sokkene er hovedsakelig outsourcet til min mor.

En flokk raggsokker er kanskje ikke så spennende for oss nordmenn som vasser i slikt, men disse skal faktisk ut i verden og gjøre nytte for seg. De skal nemlig sendes til en by i Estland der man har bruk for både det ene og det andre. Forhåpentligvis blir det litt flere varme føtter der til vinteren.

Read Full Post »