Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Strikkerelaterte ekskursjoner’ Category

IMG_2753bHvis man dømmer etter overskrifta, kan det høres ut som jeg har vært ute på en ekskursjon som har vært mer enn i overkant spennende. Spennende var det, men det var ikke moskusen sin skyld, heldigvis, da det var lenge siden den hadde levd det frie liv på fjellet. Jeg ble nemlig invitert på en spontan tur til Oppdal, da årets Fjell- og fårikålfestival skulle gå av stabelen. Det var riktignok ikke fårikål vi var ute etter, da jeg og mitt reisefølge foretrekker å nyttiggjøre oss det som er utenpå sauen, ikke inni. Heldigvis er det flere av oss som er mer interessert i ulla enn i kjøttet. Skifer hotel reklamerte med besøk av Arne og Carlos, og det må man jo få med seg.

Vi var tidlig ute, og startet med en tur innom Husfliden. Husfliden på Oppdal er kjent for at de liker å strikke inn ting. Denne lørdagen kunne de by på to sykler, en barnevogn og ei dokkestue, pent innstrikket i de lekreste farger.

IMG_3233b

IMG_3237b

Arne & Carlos levde absolutt opp til forventningene. Med humor og et personlig preg fikk vi et innblikk i hvordan de henter inspirasjon når de arbeider. Jeg hadde spesielt sansen for deres tolkning av Kim Kardashian:

2015-10-03 16.12.45b

Og ikke minst de levende historiene om hvor ideen til Magnus Mus kom fra, og hvilke Miley-kunster disse musene kunne gjøre:

2015-10-03 16.14.37b

Her har Arne nettopp fortalt om hvordan han ville bli enten ballettdanser eller indianer som barn. Heldigvis har han klart å kanalisere indianerinteressen i en positiv retning.

IMG_3242b

Vi rakk også en tur innom Mathallen på Oppdal. Anbefales!

2015-10-03 12.24.32b

 

Read Full Post »

Første gang jeg hørte om Kaffe Fassett var nok tidlig på 90-tallet. Jeg strikket ikke så mye selv på den tiden, i alle fall ikke så mye som nå, men jeg lot meg likevel fascinere av fargene og de detaljerte mønstrene. En jakke jeg husker spesielt godt var den som het «Foolish Virgins», et mønster som skal være basert på norske vevmønstre fra 1600-tallet. Jakka har 14 forskjellige farger, og opptil 40 fargeskift per pinne. Jeg regner med at det var mange som startet på denne, og en god del som ga opp underveis. (Hvis man trenger en utfordring, så ligger faktisk mønsteret gratis ute på Ravelry.) Gjensynsgleden var stor da jeg kom inn i utstillingen og så de samme jomfruene henge på veggen!

IMG_3134b

Kaffe Fassett er kjent for å bruke figurer som sirkler, kvadrater, buer og skjell som grunnlag for mønstrene sine. Det ser man tydelig her:

IMG_3148b

Han har også figurative mønstre som dyr og planter. Her er en av mine favoritter, en stol med brodert trekk. Motivet er forskjellige frukter og grønnsaker.

IMG_3144b

Man får også se lappetepper, tegninger og broderte puter og veggtepper. Noe sier meg at dette arbeidet har tatt mye tid:

IMG_3132bTil slutt, en detalj av et veggteppe med en fugl i midten:

IMG_3143b

Utstillingen på Hadeland Glassverk varer fra 9. mai til 16. august 2015.

Read Full Post »

IMG_3023bLørdag 25. april skulle det store koftetoget gjennomføres. Vi som var påmeldt til hele festen var samlet til foredrag og annet snacks på Nova kino først, men i toget var alle velkomne. Det var tydeligvis stor interesse for arrangementet, og publikum sviktet ikke – det var både fotografering, filming og oppmerksomhet fra pressen.

Oppmøte på Torvet – og det kan se ut som Olav Tryggvason går fremst i toget.

IMG_3025b

IMG_3027b

Fotografering av de koftekledde i Kjøpmannsgata.

Vel tilbake på Nova var det flere foredrag, mer strikketid og mye fint å se på. Man kunne få kjøpt oppskrifter og garn, man kunne ta lodd og håpe på en premie, beundre hverandres kofter, få tips til nye farger og mønsterkombinasjoner og kjenne på nye garnkvaliteter.

IMG_3015b

I tillegg var det koftekonkurranse. Nummer 6 gikk av med seieren. Gratulerer!

IMG_3014b

Selv Bamsefar hadde kofte der han satt og passet på pengeskrinet.

IMG_3016b

Slik ser altså verden ut fra en strikkerskes perspektiv.

IMG_3031b

Forresten: I gårsdagens innlegg viste jeg bilde av de fire koftene jeg skulle bruke. Fasiten er altså denne: «Grenoble» fra OL i -68 fikk være med på kofteutstilling på Sverresborg på fredag. Setesdalskofta fikk være med fra lørdag morgen av og i koftetoget. Underveis fikk jeg bange anelser – det var som sagt flere representanter fra media til stede, og her gikk jeg og spradet i det offentlige rom, utkledd som setesdøl. Hva kunne dette gjøre med mitt gode navn og rykte?Hva om jeg ble tatt for å være bonde på min første bytur? Hva om jeg ble påkjørt i trafikken (det var tross alt min første bytur), og helt ute av stand til å gjøre rede for meg, sendt tilbake til Setesdal? Denne tanken var faktisk så urovekkende at jeg fluksens skiftet til trondheimskofta så snart vi var tilbake på konferanserommet vårt. Tross alt. Etter en dag omringet av tjukk ull, og på grensa til heteslag, var det godt å ta en avkjøling hjemme før jeg tok på 90-tallsjakka til festmiddagen. Så alle fire fikk sin plass i solen.

Det var forøvrig en ting jeg merket meg: Når folk flest hilser på hverandre, ser de hverandre inn i øynene. Når koftedamer treffes, ser de først på kofta, før blikket finner ansiktet. Jeg kan også referere en samtale fra bardisken under festmiddagen: «Så fin kofte du har. Jeg så på den før i dag.» «Vel, før i dag må du ha sett en annen med samme kofte. Jeg tok på min nettopp. Jeg er på nummer fire denne helgen.» «Å ja, jeg er bare på nummer tre.»

Så hvis du trodde at The Gathering var nerdete, må du tro om igjen. Du har ikke møtt ekte nerder før du har deltatt på Koftefest. Rakk du ikke å bli med i år? Frykt ikke, det blir en ny sjanse i Mandal i april 2016!

Til slutt: Takk til arrangørene og alle som bidro til å gjøre dette til en flott dag!

 

Read Full Post »

Det har vel knapt gått noen hus forbi at Den store koftefesten 2015 skal arrangeres i Trondheim denne helgen. Ettersom dette utmerkede arrangementet foregår bare en liten nøstelengde fra der denne strikkersken bor, falt det seg naturlig å melde sin ankomst. Hvis man følger med på de rette Facebook-sidene, vil man også se at det er mange rundt om i landet som har brukt de siste ukene på å strikke ny kofte, grunne over hvilken som skal få æren av å bli med i koftetoget (lørdag klokka tolv fra Torvet, møt opp!) og undre seg over hvor mange kofter man i det hele tatt klarer å presse ned i en koffert. Hos meg var det disse fire som kom til finalen: OL-lofta fra Grenoble i -68, «Den gamle stad» fra 1000-årsjubileet til Trondheim i 1997, en typisk 90-tallsjakke i muntre farger og den klassiske setesdølen med fullt broderi.

258b

I motsetning til mange andre, har ikke jeg rukket å strikke meg noen festkofte i år. Jeg har derimot gode forsetter om å komme i gang med denne, en gammel oppskrift fra Sandnes. Garnet kom i hus torsdag, så dette blir vårprosjektet mitt.

260b

Og så fikk jeg betalt koftegildet i samme omgang, og kan smykke meg med dette armbåndet. Nå er det like før festivalstemninga tar meg!

264b

I forbindelse med koftefesten er det kofteutstilling på Sverresborg fredag og søndag. Definitivt verdt et besøk!

266b

Strikkersken foreviget idet hun studerer en gammel kofte, for anledningen iført Grenoble-68. Strikkersken er for øvrig så lite sporty at det hører med til sjeldenhetene at hun opptrer i OL-antrekk, men dette virket som en god anledning.

272b

 

Read Full Post »

…for eksempel å lete etter den i en høystakk. Man kan også sitte som på dem, eller man kan eie en i veggen. Eller ikke. Trenger jeg utbrodere mer? Grunnen til at jeg plutselig er så opptatt av nålenes gjøren og laden, er at Kunstindustrimuseet i Oslo for tiden har en utstilling som heter «Nålens øye – Samtidsbroderi». For oss som er såre fornøyd med de enkle korsstingene man lærte i ung alder, er dette en tankevekker. Det finnes visst ikke den ting man ikke kan brodere på. Bare se her:

Man kan faktisk brodere helt vanlige bilder i veldig stort format. Jeg skulle gjerne ha hatt denne kaffekanna i virkeligheten.

2015-03-31 12.48.37b

Man kan brodere på strykebrettet sitt. Hadde jeg hatt et slikt strykebrett, ville jeg ha kjøpt flere plagg i lin, slik at jeg kunne stå og stryke hele dagen. Eller kanskje ikke.

2015-03-31 13.10.28b

Uniformer med dekor. Enn hvis man måtte brodere sine egne uniformer før man fikk gå ut i kamp? Jeg tror dette tiltaket hadde løst hele krigsproblematikken.

2015-03-31 12.51.37b

Vi må ikke glemme Adam og Eva, som hadde stukket innom for å beundre samtidens skaperverk.

2015-03-31 12.41.24b

Til slutt: Hvis man går tom for stoff, men likevel vil brodere – hva med å dekorere sin egen hånd? Her må jeg innrømme at jeg sleit med å se hele videoen, hver gang denne dama stakk nåla i hånda kjente jeg det langt inn i ryggmargen. Det eneste jeg klarte å tenke på var hvordan hun festet  trådene, og hvordan hun skulle få det vekk etterpå. Noe sier meg at det  kunstneriske i denne filmen gikk meg hus forbi.

2015-03-31 12.39.50b

Read Full Post »

En fordel med å være langt hjemmefra, er at man plutselig befinner seg i nærheten av steder som vanligvis ligger langt borte. Nettopp en slik situasjon befant jeg meg i her forleden. Ose i Setesdal, som vanligvis er noe jeg betegner som et fjernt himmelstrøk, var plutselig bare et par timers biltur unna. Etter å hørt gjetord om strikkemuseet og koftesamlinga til Annemor Sundbø, var jeg naturligvis spent på å komme dit. Da var det bare å sale på, og begi seg ut på veien. Jeg regner med at mange av de som leser dette har vært der, og vil kjenne seg igjen på bildene. For de som ikke har vært der: Ta en tur. Det er sjelden man ser så mange lus samlet på ett sted. Spesielt i ull.

IMG_2529b

Den berømte votteveggen

IMG_2552bStrikkersken fordyper seg i varianter av setesdalskofta. Og lus.

 

IMG_2535b

Når man har sett på alle de «levende» koftene, kan man bla i arkivet og se på enda flere. Med og uten lus.

IMG_2544bNoen kofter får et nytt liv som dekorasjon.

IMG_2537b

Til slutt kan man beundre detaljene i interiøret.

Read Full Post »

Her om dagen rant det inn et spontant forslag om en dagstur til Røros. Dette fremsto umiddelbart som et glimrende prosjekt, jeg avslo til og med betenkningstid og takket umiddelbart ja. Togbilletter ble bestilt, sekken ble pakket og forventningene var på topp. Tirsdagen viste seg å bli en strålende dag, og Røros viste seg fra sin beste side!

IMG_1196b

Strålende sol, bokstavelig talt, på Røros. Hestene kommer inn på Malmplassen. (Jeg valgte å prioritere sol fremfor hest på bilde 1, da sola var ekstra fin her, og de fleste vet hvordan en hest ser ut uansett.)

IMG_1201b

Tøffing!

(Her er altså en hest, om noen skulle være skuffet etter bilde 1. Eller usikker på begrepet «hest».)

IMG_1202b

Fjordinger skaper alltid stemning. (Mer hest. Denne gang med slede.)

IMG_1206b

Kaffekoking på gamlemåten i en av bakgårdene. (Flott for de som drikker kaffe. Jeg kan ikke fordra det.) I samme bakgård lærte jeg at det er noe som heter «kjøttkake på pinne». Dette falt mer i smak hos meg.

 IMG_1208b

Musikk i en annen bakgård. Disse karene presiserte at de skulle ha konsert neste dag, ergo var de ikke her idag, men i morgen. Det var altså ikke de som var her nå. Dessuten spilte de ikke akkurat da, de bare øvde. Så da fikk vi oppklart det.

IMG_1213b

Alt har en ende, også en dag på Røros. Mørket senket seg, og utslitt av frisk luft vandret vi ned til stasjonen og tok toget hjem (som forøvrig var 25 minutter forsinket, tusen takk, NSB). Nøsteholder plakat1b

Det er at par bilder til som må med. Jeg klarte å finne en strikkerelatert gjenstand. På plakaten står det nemlig.»Arbeidsdeling? Kvinnens ære lå i at hun alltid var flittig. Hun strikket derfor mens hun gikk, og trengte nøsteholder. Mannen, derimot, kunne vise seg uten å ha annet fore enn en pris snus.»  Hadde jeg eid en nøsteholder like elegant som den under, hadde jeg jammen ikke klagd over å måtte strikke for å forsvare æra. Jeg hadde uansett foretrukket den fremfor en snus. Ikkeno’ å klage på der, gitt.Nøstehob

Read Full Post »

Dagens lille ekskursjon har vært til høstmarkedet på Rotvoll. Det ble en dag preget av strålende sol, trivelige mennesker, kake og linsesuppe. I tilfeldig rekkefølge. For å toppe dagen helt, så oppdaget jeg at det var salg av håndfarget garn. Selvfølgelig måtte jeg adoptere tre små nøster. Og ettersom dette var et høstmarked, måtte jeg selvfølgelig velge høstfarger. De er faktisk så nusselige sammen at jeg ikke vet om jeg har hjerte til å bruke dem opp…

De nyfargede hespene henger til tørk i høstsola, med utsikt ut over fjorden. Kan en ullhespe egentlig ha det bedre?

Read Full Post »

Jeg har herved gleden av å introdusere bloggens første korrespondentbrev. I dyp og ektefølt redsel for å oppleve noe nytt og spennende har strikkersken selv en forkjærlighet for å holde seg hjemme i det regnfylte Norge i ferier, og hun har derfor leid inn en konsulent for å skape litt liv og moro. Hvis ikke strikkersken kommer til Peru, får Peru komme til strikkersken. I form av nesten halvannen kilo håndspunnet alpakka. Ikke noe kortreist garn i dette innlegget, nei. Her følger en liten introduksjon til hvordan det går for seg når man skal lage garn på Andes-vis. Utenrikskorrespondenten har ordet:

Ulla er temmelig skitten. Først vaskes den. Som såpe brukes en rot som raspes på en vanlig kjøkkenrasp. Den skummet som Zalo, og ulla ble hvit med en gang.

Ulla spinnes. De har alltid en slik håndtein med seg når de går rundt, for å utnytte tida. De spinner en tynn tråd, da det meste brukes til veving. Tråd til strikking legges dobbel eller trippel.

Her ble noe garn farget rødt. Deretter tok de oppi sitronsaft i blandingen, og garnet ble oransje.

Det er veving som er det store i Andes. Et skikkelig bryllupsbelte tar 3 måneder å lage. De har noen vevde tepper fra førspansk tid på museene hvor fargene fortsatt er like fine.

Garnet er ferdig, og klart til salg.

Strikkerskens møte med garnet da det kom til Norge får du høre mer om neste gang!

Read Full Post »

…kan innebære så mangt, men i mitt tilfelle er det ullprodukter som er mest interessant. Det er ikke så vanskelig å finne heller, det er flust av lokale damer (og noen menn) som står på gata og selger sokker, luer, votter og vanter i ymse farger og kvaliteter. Her kommer et sammendrag av helgens fangst:

Latviske åttebladsroser. Vi er fryktelig snare til å kalle selburosa norsk, men kanskje vi må innse at den er internasjonal?

Votter med ekstra isolasjon. Selve votten er ganske tynn, men den har garnløkker på innsiden som isolerer. Dette paret (og de på det første bildet) er strikket av en eldre dame som hadde en liten bod på gata der hun solgte varene sine.

Kattesokker. Disse er maskinstrikkede, men for en katteelsker kommer dette i annen rekke.

Flere kattesokker. Man kan aldri få for mange. Håndstrikket denne gang.

«Knitted by Latvian grandmothers.» Vet ikke om det stemmer, men fine var de uansett.

Read Full Post »

Older Posts »