Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Toving’ Category

Som de aller fleste av mine likesinnede strikkere sikkert har opplevd, så har det en tendens til å dukke opp garn man bare må ha. Enkelte ganger vet man ikke helt hva man skal bruke det til. Andre ganger var det bare sååå billig. Noen ganger har man faktisk en plan, men så blir planen endret, og da står man igjen med garnet. Helt planløs. Hvis man har glemt å lage en Plan B, altså. Eller så har man gjennomført strikkeplanene til punkt og prikke, og så sitter man igjen med det biproduktet som heter restegarn. Hvis man ikke tar grep, kan man ende opp med mer biprodukt enn godt er, og da inntrer den fasen som jeg nevnte innledningsvis, nemlig garnslanking. Da er det bare snakk om å velge metode. Skal garnet settes på lavkarbo? Eller skal vi forsøke flyvertinnedietten, der man kun inntar et glass vann hver dag til man segner om? Det enkleste kan naturligvis bare være å strikke i vei og lage noe av det. Her må man riktignok ikke gå i den fella at man begynner å lage noe som er bittelite grann større enn hva garnet rakk til, slik at man må kjøpe mer. Her snakker jeg nemlig av erfaring. Jeg hadde ett lilla og ett petrolfarget nøste. En lue krever halvannet nøste. Et grovt overslag viser da at jeg hadde to nøster, kjøpte to til, og sitter igjen med to halve. Etter dette innledende forsøket, som muligens kan kalles strikkingens svar på jojo-slanking, ble jeg litt visere. Garnet til vottene ble dermed porsjonert ut meget nøye. Hittil har jeg klart meg uten å måtte skaffe noe ekstra, men ser at jeg nå står på randen av å måtte ta en sjefsavgjørelse: Kjøpe mer bunnfarge og bruke restlageret til å spe på med, eller si meg fornøyd med at mengden Pt3 og Fritidsgarn har minket noe? Og hva gjør jeg med det siste hvite nøstet av uglegarnet? Lar det ligge til senere? Eller kjøper ett til, og reduserer lageret fra ett til et halvt + en lue? Jeg kjenner brått at dette kan bli sommerens store thrilller…

Advertisements

Read Full Post »

I forrige innlegg viste jeg en flokk med utovede kyllinger, og lovet å vise dem på nytt når de hadde fått seg en spinn i maskina. Dette burde ha vært en smal sak, men vi som lever tett på rovdyrene vet at det uventede kan skje uten forvarsel. (Når jeg tenker meg om, så er det vel nettopp det en betingelse for at noe er uventet. Altså at det skjer uten forvarsel.) Og når man lever med et rovdyr i huset bør man venne seg til at nevnte rovdyr har en egen agenda. Nei, jeg har ikke fått meg tiger eller løve, men jeg har som kjent en liten slektning av dem i huset. Det startet så fint med at jeg godsnakket med de ferdige kylligene og ba dem posere pent på hvit bakgrunn.

 Jo da, kyllingene var villige. De er faktisk ganske glade i oppmerksomhet, og synes også godt om seg selv, så det var ikke nei i deres nebb. At de ser litt forvirrede ut er bare et triks for kamera, ifølge dem selv.

 Disse syntes de var penest i profil, spør du meg så tror jeg de var ivrige etter å fremheve de velmodulerte nebbene sine. Et tegn på intelligens, hevder de.

Det var da katastrofen, eller rovdyret, inntraff. Ut av det blå kom hun farende. Kastet seg over de små uskyldige kyllingene. Slengte dem til høyre og venstre. Strikkersken har faktisk vært så lat at hun ikke har gitt dem vinger, og da har de heller ingen mulighet til å fly unna. Ikke det at kyllinger er så gode til å fly i utgangspunktet, men uten vinger må sjansene sies å være enda dårligere. De sjokkert øyenvitnene måtte bare snu seg bort, hjelpeløse, og forsøke å fordøye det grusomme synet.

Her ser man neste kyllingfamilie som hadde bestilt fotografering. De sto klare, med vakre påskemotiver i bakgrunnen, men de var så oppslukt av det som hendte rett ved siden av dem at de hadde problemer med å posere innenfor dekorasjonens rammer.

(Dette påskedramaet er basert på en sann historie, men all likhet med virkelige hendelser eller kyllinger er kun tilfeldige. Ingen tovede kyllinger kom til skade under opptakene. Alle bilder er arrangerte.)

Read Full Post »

Nå i den glade førpåsketid er det intens aktivitet på klekkeriene rundt i de mange strikkestuer. Årets påskekyllinger skal bli til, og noen har større produksjon enn andre. Her i mitt lokale hønseri er det mange smårollinger som har sett dagen lys i de siste ukene. Her ligger de og venter på en tur i vaskemaskina. Følg med, så skal dere få se hvordan de så ut etter sitt livs store karuselltur på 40 grader…

Read Full Post »

…eller kanskje en helt annen type guru? Dette er neste innlegg i serien «Strikkersken undersøker om det finnes en grunnmal som alle dyr er skapt ut fra». (Les mer om min hjemmesnekrede teori her. Jeg må dessuten tilføye at jeg innser at det er to maler, en for runde og en for flate dyr. Nok om det.)  Dessverre begynner jeg faktisk å tvile på min egen teori om skaperverket. Det har nemlig oppstått usikkerhet om hvorvidt kenguruen passer inn i mønsteret. Kroppen er den samme, den har bare fått andre bein og pung til barnet, men jeg er likevel usikker på om dette er en godkjent kenguruart. Ligner den for mye på et ekorn i overkroppen? Eller en katt? Eller bekrefter bare dette at det finnes en mal? Forskningsprosjektet fortsetter.

Read Full Post »

Da jeg strikket rosa kaniner for en stund siden, var det noen som foreslo at denne grunnformen muligens kunne videreutvikles til å bli en pingvin. Først tok jeg det bare som en vill ide, men etter en stund merket jeg at tanken hadde bitt seg fast.  En slik utfordring kan man ikke la gå fra seg. Designen ser ut til å ha fungert bra, den eneste endringen er at hodet er større, ørene er konvertert til armer (heter det armer på en pingvin? Nei, pingviner har vinger, hører jeg nå fra noen som kan sånt, de er faktisk fugler, selv om de ikke kan fly) og den har fått en annen type føtter. Så tenkte jeg – hva med pingvinbarna? Hvordan ser de ut? Litt googling viste at de er små og grå, og relativt ovale i formen. Dette var ikke så enkelt som det så ut, den første jeg laget så ut som en bowlingkjegle med hode som en Pacmanfigur fra 90-tallet. Men etter noe prøving og feiling fikk jeg til to stykker som ser nogenlunde greie ut. Hils på Else, Ping og Pong!

De burde kanskje ha vært publisert om vinteren, slik at jeg fikk en mer korrekt snødekt bakgrunn. Jeg får heller si at det forestiller en fremtidsvisjon av hvordan pingvinfamilier kommer til å leve den dagen Sydpolen har smeltet. Kan forresten pingviner få tvillinger? Dette har jeg glemt å sjekke. Hvis de bare klekker enkeltindivider, kan vi bare si at den ene er en fetter.

De ligner da litt?

Litt pingvinhumor:

Read Full Post »

Gris, please!

Denne lille grisegubben oppsto fordi jeg hadde litt rosa restegarn. Søt, ikke sant? Ligner den ikke litt på Gris i «Perler for svin»? Kanskje med litt muntrere øreføring?

                    

 

Pearls Before Swine - April 11, 2011

Read Full Post »

Nasjonalvotter!

Det er meldt heller tvilsomt 17. maivær her i Trondheim, og da er det best å ta sine forholdsregler. Disse vottene er egentlig strikket til en helt annen anledning som ikke ble noe av, derfor får de sin renessanse idag som nasjonalvotter. Hvis det blåser så kraftig at bunadskjørtet fungerer som et seil, og hendene er bånnfrosne av å klamre seg til paraplyen, da er dette løsningen. Hva bunadspolitiet sier, er en annen historie…

Read Full Post »

Older Posts »