Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Toving’ Category

I dag skal dere få hilse på årets kyllingkull. Disse ruges ut i puljer gjennom året, hovedsaklig i perioden mellom jul og påske, og så klekkes de tidsnok til å se dagens lys rett før påskeferien. Jeg kommer ikke til å beholde alle selv (det får være måte på å pynte til påske), men jeg regner med at de blir adoptert av snille menesker.

Noen få kyllinger…

Litt flere kyllinger…

Ganske mange kyllinger, men absolutt ikke alle.

Read Full Post »

Denne burde jeg kanskje ha spart til september, tittelen tatt i betraktning. Men nei, jeg føler at jeg er inne i en stim av tovede kurver, så jeg velger å kjøre på. Dette er det siste paret av de tre jeg laget før jul. Denne gangen ble det en kombinasjon av brunfarger, og den ene kurven er pyntet med en liten sommerfugl. Alle tre kurvparene var pyntet slik at den ene kurven hadde en perlekant, mens den andre hadde en gjenstand, som da ble blomst, hjerte eller sommerfugl, ettersom hva som passet best.

Read Full Post »

Så var visst ikke jula helt over likevel. Jeg, som så mange andre som ofte lager hjemmelagede julegaver, sliter alltid med hva jeg skal legge ut i ukene før jul. Man kan jo ikke røpe alt som kommer under treet heller? Ødelegge spenningen ved å kalle innlegget «Til………Fra Maria, god jul»? Resultatet er ofte et rush i januar, for å vise at jo, da, jeg holdt på med noe på slutten av året også. Dette kurvparet i julefarger ble gitt til noen som er bare middels interessert i strikkevarer – da kan man med god samvittighet pakke dem bort minst elleve måneder av året. 

Read Full Post »

Fargerike kurver

Hvis man har venner som bor så langt borte at man må overlate julegaveutdelingen til Posten, kan det være lurt å gi noe som ikke veier så mye, og eller ikke kan knuses. (Nei, jeg forsøker ikke å si at Posten er dyre og at de knuser mye, men det er heller ikke noe i veien med å være på den sikre siden.) I år var det derfor et par-tre venninner som fikk strikkede kurver. (Det vil si, de fikk noe mer også, de ble ikke avskrevet med noen skarve kurver, altså!) De er strikket etter det mystiske møbiusprinsippet, som er årsaken til den småfiffige vridde hanken. Hun som fikk disse to er glad i turkis og eplegrønt, så da var det ikke vanskelig å velge farger.  Jeg må likevel si at min skepsis mot Posten holder stand. Nei, jeg tror ikke at kurvene ble knust eller på noen som helst måte ødelagt på sin ferd mot mottakeren. Men jeg registrerer at portoutgiften var høyere enn garnkostnaden. Neste år tror jeg at jeg sender dem direkte med nissen, det må være enklere.

 

Read Full Post »

Idag handler det om en UFO som har blitt redesignet. (For de uinnvidde betyr dette at man tar et UFerdig Objekt og lager noe nytt av det.) Jeg hadde en gang en visjon om å lage et etui for strikkepinner, og gikk igang med å strikke en stor brun firkant som jeg tovet. Ett år senere innså jeg at prosjektet hadde strandet, og jeg begynte å tenke på alternative bruksområder. Løsningen ble, ganske enkelt, å klippe en pepperkakefamilie. Hittil består familien av mor, far og en sønn, men det er mer brunt materiale, så man skal ikke se bort ifra at kjernefamilien kan utvides i den nærmeste tid.

Hils på Pepperkakefar. Han er en solid type, han er ikke så glad i å pynte seg, men synes det er greit med den tradisjonelle drakten som pepperkakemenn pleier å bære. Han er kjent for å bruke øynene mer enn munnen. Pepperkakefar er en lun type, kanskje litt konfliktsky.

Pepperkakemor er litt tøffere. Hun liker å pynte seg, og har mange forskjellige kjoler å velge mellom. Mange mener at hun har en nese som gir henne et litt strengt utseende, men hun selv sier at dette kommer av alle bekymringene hun har for sin sønn.

Pepperkakesønnen er noe for seg selv. Han er litt skjeløyd, og har et bredt flir. Han har begynt å få tenåringsnykker, og er iferd med å sette melflekker i håret på sine foreldre. Pepperkakefar reagerer blant annet på den noe ukonvensjonelle fargen på knappene. Finnes det egentlig Non-Stop i denne fargen?Pepperkakesønnen roter seg stadig opp i problemer, og pepperkakemor er begynt å bli alvorlig bekymret. Faktisk er hun iferd med å bli enda mer sprø enn hun er i utgangspunktet. Hvor skal dette ende?

Mug shot?

Read Full Post »

Kurv med Møbius-bånd

Jeg har bestandig hevdet at filologiske fag er den egentlige vitenskapen, og at matte og gym bare er uvaner. Og uvaner er jo som kjent noe man bør kvitte seg med, jo før, jo heller. Gym har jeg i stor grad klart å avstå fra (skjønt jeg ynder å trekke frem idrettsskaden min, en krokete lillefinger som er et resultat av en volleyballkamp på barneskolen), og matte benyttes kun i nødstilfeller. Likevel oppdaget jeg her en kveld at jeg, helt uforvarende, kom i kontakt med et begrep fra matematikken. (Jeg legger plutselig merke til at jeg, ganske ubevisst, benytter ordet ”matematikk” når jeg snakker om et nyttig møte. Tidligere har jeg visst bare skrevet ”matte”. Hmmm…) Jeg har nemlig strikket et MØBIUSBÅND! Dette var et nytt bekjentskap for mitt vedkommende. Det vil si, jeg hadde jo sett fenomenet før, men at det skulle ha et navn – nei, det kom brått på. Wikipedia har denne forklaringen på fenomenet: ”Möbius’ bånd (eller Möbius’ flate) er et objekt som består av kun én flate og kun én ytterkant. Fenomenet ble oppdaget av den tyske matematiker August Ferdinand Möbius (1790-1868). Flaten har mange spesielle egenskaper.


Selve båndet kan ikke brukes til så mye på egen hånd (her risikerer jeg kanskje å få noen realister på nakken? Men det er min blogg, og jeg bestemmer.) Altså, ikke så nyttig på egen hånd,  men i dette tilfellet sitter det på en kurv. En strikket kurv med tvinnet hank. (Her innser jeg at den forrige setningen kunne ha vært nok i dette innlegget. ”En strikket kurv med tvinnet hank.” Trengte jeg å si noe mer?) Men møbiusbåndet kan faktisk brukes til mye mer. Tvinnede skjerf, kattekurv med tvinnet kant, vesker, mer avanserte kurver. Man skal ikke se bort ifra at det blir flere kurver fremover…

Møbiusen er altså det vridde håndtaket.

Read Full Post »

Sitteunderlag igjen

Å sitte utendørs i trøndersk vårvær kan være en grøssen opplevelse.

Da er det greit å ha forberedt seg godt. Til årets streikevakt hadde jeg selvfølgelig utstyrt meg med det hjemmestrikkede sitteunderlaget mitt, noe som umiddelbart vakte interesse (og litt misunnelse, tror jeg…) hos mine medvakter. Dette avstedkom faktisk en bestilling på to underlag, men ikke i hvilkesomhelste farger, nei. De skulle være i ”farger som minnet om Nico Widerberg”. Her må jeg innrømme at hjernen min trengte assistanse, jeg fikk bare opp bilder av hester med lange bein, men jeg kom heldigvis på at det var Widerberg senior. Men etter noe presisering ble vi enige om orange, mørk grå og blågrå, strikket i et tilfeldig stripemønster. (Alle som har prøvd å strikke noe som skal se tilfeldig ut vet at dette krever nøye planlegging, det er ikke bare-bare.) Underlag nummer to fikk akkurat det samme (helt tilfeldige) stripemønsteret, men denne gangen er fargene forskjøvet, og da får man faktisk et helt annet inntrykk.

Det hører med til historien at en annen person umiddelbart ville ha et underlag i Andy Warhol-farger, så dette kan bli spennende… bare jeg ikke får beskjed om å strikke inn en suppeboks eller et portrett av Dronning Sonja…

Eksempel på bruksområde. Katten følger ikke med, den er ekstrautstyr.

Inspirasjonskilden? «Historie» av Nico Widerberg.

Read Full Post »

Før påske la jeg ut en del kyllinger for salg, og de forsvant fort. Jeg fikk laget noen flere i ferien, ikke så mange, men noen ble det da. Her er de, de rekker såvidt å posere for fotografen før de er på vei til nye hjem. De kan selvsagt stå oppreist, men av hensyn til fotografen fikk jeg dem til å legge seg ned et øyeblikk. 

Read Full Post »

Jeg regner med at det er flere der ute som har stått foran en vaskemaskin med denne tanken i hodet. Jeg hadde en slik opplevelse for et par år siden. (Jeg må innrømme at jeg har hatt den opplevelsen et par ganger til, men det var en gang som var verre enn andre.) Egentlig er jeg forsiktig med klær jeg er glad i, jeg har vært en håndvask-person store deler av livet. Men noen ganger får man nok, og tar en sjanse. «Det går jo gjerne bra!» Det gjorde det IKKE. Fire gensere strøk med, blant annet en av favorittene, en knallblå ullgenser. Sorgen satt såpass hardt i at jeg ikke klarte å kaste genseren. Det måtte jo være noe den kunne brukes til? Nå er jeg såpass realistisk anlagt at jeg innså at jeg ikke ville få på meg en genser i str 4 år, men jeg hadde likevel ikke hjerte til å kvitte meg med den.

Nå, mange år senere, er prosessen i gang.

 Jeg klippet av et stykke av ermene, kjøpte noen fargerike bånd og sydde på. (Det gjorde faktisk vondt å klippe i den, så ille var savnet.) Fordelen med å ta en bit av ermene er at de er ferdig sydd sammen, det var bare å dekorere dem. Begge har grønne pomponger og et tynt grønt bånd, men de har to forskjellige typer gullbånd. Båndene går heller ikke samme vei. Det vil også variere om de viser en eller to striper, ettersom hvilken vei man snur dem på håndleddene.

Jeg regner med at jeg får laget tre par til av samme genser. Jeg har ikke bestemt meg hvordan de skal pyntes, men den som følger bloggen, får se… Det er med en viss vemod jeg arkiverer dette innlegget i kategorien «Toving», men man lærer jo av sine feil.

Den grønne brosjen er laget av Alida Rudjord, og fikk være med på bildet fordi jeg alltid brukte den med den blå genseren.

Read Full Post »

Det er ikke påske riktig ennå, men jeg tar sjansen på å være tidlig ute. For det første vil jeg gjerne ha påskeheaderen min på plass, for det andre vil jeg vise frem noen kyllinger som har sett dagens lys i det siste. Det er mange av dem, jeg tar ikke med alle, men jeg har valgt ut noen som skal få være stolte representanter for resten. De er ganske våryre, så det var ikke lett å få dem til å sitte stille, men her er de:

Vil noen adoptere oss?

Bad hair day chicken

Pretty in pink

Gult er kult

Vil noen adoptere oss?

Hei! Ikke stikk nebbet i øyet mitt!

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »