De siste par ukene har stått i fanamønsterets tegn. De har også stått i bomullsgarnets tegn. Fanamønsteret er jeg fortsatt venner med, bomullsgarnet er jeg nå mindre begeistret for. Etter lag tid med nesten bare ull på pinnene hadde jeg glemt hvor tungrodd bomull kan være. I tillegg er det en liten stemme i hodet som forteller meg at jeg faktisk har et gammelt blogginnlegg der jeg øser ut min vrede over Mandarin Classic som både deler og floker seg. Kanskje jeg burde begynne å lese min egen blogg litt nøyere.
En av årsakene til denne gryteklutraptusen er, som noen kanskje har gjettet, at det fantes en del bomullsgarn som bare måtte brukes til noe. I likhet med en del andre (?) har jeg øyne som automatisk drages mot kurver med garn på tilbud. For det er jo nesten gratis. Og så fine farger. Og det er jo så kjekt å ha. Og så trenger jo alle et par grytekluter eller fem. Og der øynene drages, der følger føttene ofte med. Men ikke alltid vurderingsevnen. (Her hører jeg plutselig melodien «Svake menneske» surre i bakhodet. Gratis musikk til arbeidet, faktisk.)
Men uansett, her er resultatet. De ble da ganske fine, ikke sant? Grønnfargen er nok litt grønnere i virkeligheten, ser jeg, den er en ganske fin moseaktig farge, ikke så grå som på bildet.



Read Full Post »