Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘genser’

IMG_1460bKoalagenseren til prinsesse Diana var en av de mest avbildede og omtalte genserne på tidlig 80-tall. Den er designet av den australske designeren Jenny Kee, som er kjent for å lage motiver preget av Australias flora og fauna. Hun ga Charles og Diana hver sin genser i bryllupsgave i 1981, og bildet av Diana iført koalagenseren på Charles’ polomatch gikk verden rundt.

På 80-tallet gikk det en strikkebølge over landet, da som nå, og det kom straks et krav fra folket om å få publisert en oppskrift slik at man kunne strikke selv. Den norske oppskriften sto i Hjemmet i 1983, og jeg regner med at min genser stammer fra det året. Den er passe slitt over korsryggen og skuldrene, sannsynligvis er det en skolesekk som har satt sitt preg på den. Ulempen med gensere fra ungdomsskoletiden er at de er akkurat litt for små, dessverre, så den får nok leve videre på loftet. IMG_1463b

Jeg er imidlertid litt i tvil om dette er originaloppskriften, eller om det er en form for piratoppskrift. Koalaen på Dianas genser er rundere i formen og har penere ører. Det er dessuten først nå som jeg har lest om genserens historie på nettet at jeg har skjønt at den hvite flekken på ryggen skal forestille et kart over Australia…

Originalen:

Read Full Post »

IMG_1226bHurra! Ribbgenseren ble endelig ferdig, og overlevert til mottaker. Mot slutten ble jeg rimelig lei av striper, men det var ingenting mot synet som møtte meg da jeg vrengte den og skulle feste tråder. Ettersom stripene ikke fulgte noe bestemt mønster, hadde jeg kuttet tråden for hver stripe, og det viste seg å straffe seg. Det er på dette tidspunktet jeg må tillate meg å stille spørsmål om hvem som bestemte at det skulle hete «festing» av tråder. I min verden er festing noe mer lystbetont, noe man gjør med glede, og sammen med venner. Den festinga som utspilte seg i kjølvannet av denne genseren  var det stikk motsatte, den foregikk i skarpt lampelys, helt alene, og med muggen mine. Jeg holdt faktisk nøye opptelling, og kom frem til at det var 92 tråder som skulle ekspederes. Alle festers mor, lissom… Det positive var at vekta viser at jeg har kvittet meg med 127 gram garn fra lageret. Eller har jeg det? Jeg måtte fakstisk kjøpe det hvite garnet, og der brukte jeg (selvfølgelig) akkurat litt mer enn ett nøste, og sitter igjen med 41 gram babyull. Må jeg trekke fra dette, slik at jeg bare kan si at jeg har slanket lageret med 86 gram? Finnes det regler for dette?IMG_1219b

Linus sitter sjokkert og ser på alle de løse trådene, og er glad for at han ikke har kastet seg på strikkebølgen.

Read Full Post »

God dag igjen. Jasså, dere er der fortsatt? Ikke verst. Jeg tror nemlig at blogginnleggsfrekvensen har gått noe ned i det siste. Ikke det at jeg ikke har strikket, det har jeg flere vitner på at jeg har gjort, men fordi den idrettsgrenen som heter «strikke noe smått veldig fort for å kunne skrive om det» ikke appellerer så veldig lenger. Jeg har nemlig følt at man må ta en avgjørelse: Skal man strikke store ting og publisere dem i ny og ne, eller skal man strikke små ting og blogge oftere? Jeg har litt for ofte havnet på det siste, nemlig relativt meningsløse, men kanskje artige gjenstander som ikke lar seg bruke til noe. For eksempel en gresskarfamilie. Eller en julekule med ugle. (Hallo, i hvilken kultur er ugla en sentral del av julefeiringa?) Ett av januarstrikkeløftene mine er derfor å slutte å få mange ville ideer om ting jeg kunne ha laget, og så bli stressa fordi jeg ikke rekker det. Løfte nummer to er å ikke strikke noe med mariusmønster, rett og slett fordi jeg er møkka lei alle mulige teite produkter som blir påprakka et mariuslignende design, helt uavhengig om det faktisk passer eller ei. Dette løftet vet jeg imidlertid at jeg kommer til å bryte i løpet av et par måneder, ettersom jeg har inngått kryssløfter som ikke er kompatible med januarstrikkeløftene. Løfte nummer tre er å innføre en strikkefri dag per uke. Hittil er det tirsdager som peker seg ut, for da er det lite på TV. Man kan nemlig godt strikke mens man ser på TV, trekvart øye på strikketøyet og et halvt på TVen er tilstrekkelig. (De blant dere som kan regne vil nå kanskje stusse litt, har strikkersken bare ett og et kvart øye tilsammen? Neida, jeg har to, men jeg er såpass nærsynt at det sannsynligvis ikke teller som mer enn 1.25 øye. Sånn er det bare.) Løfte nummer fire, som jeg kom på akkurat nå, kan kanskje være at jeg ikke skal stresse med halvferdige strikketøy. Noen vil kalle dette et luksusproblem, en konsekvens er nemlig at det aldri finnes UFOer i dette huset. Faktisk vurderer jeg å starte to-tre forskjellige prosjekter samtidig, og til og med la dem ligge litt, bare for å se hvordan jeg takler det. Ullbasert eksponeringsterapi?

Du som fortsatt henger med vil nå kanskje lure: Hvor ble det av uglegenseren? Det var sikkert den delen av overskrifta som gjorde at du klikket på innlegget og bestemte deg for å lese? Eller var du lur nok til å bare scrolle ned til bildet? OK, her kommer det.

IMG_1167b

En liten faktaboks: Her har jeg tatt utgangspunkt i mariusgenser med rund sal, som den heter, men den er strikket i Falk. Ermene er bare et par pinner lange, så gikk jeg rett på rundfellinga. Jeg var litt spent på hvordan uglene skulle ta seg ut, men de ser jo ut som de trives. Jeg droppet øyne på dem, de får klare seg med andre sanser.

IMG_1173bDenne genseren har vært i bruk siden lenge før jul, faktisk, men av en eller annen grunn har jeg glemt å vise den frem. Bedre sent enn aldri.

Read Full Post »

Ett av hespene fra Peru har nå fått et nytt liv som genser. For tredje gang tok jeg utgangspunkt i tunikaoppskriften til Nøstebarn, men laget den adskillig kortere enn originalen. Jeg skulle også ha kortere ermer, kanskje faktisk trekvart erme, for å kunne bruke noen kule pulsvanter sammen med genseren. Men dengang ei, ermene var plutselig lange nok, selv om jeg kuttet ned 6-7 cm på lengden. Mystisk. Kanskje fordi garnet er et værhår tjukkere enn garnet i oppskriften.

Da jeg skulle velge bilde til dette innlegget, ble jeg usikker: Genseren skulle selvfølgelig med, men hva med strikkersken selv? Bloggbilder viser ofte en hodeløs person som stolt viser frem et nystrikket plagg. Jeg skjønner godt behovet for anonymitet, men de fleste strikkere i dette land er vel ikke noen underlige vesener som slutter ved skuldrene? Jeg liker i alle fall å lese blogger der jeg ser hvem jeg leser om. Når det er sagt, har jeg full forståelse for de som har en «bad yarn day» eller liker å hylle seg inn i anonymitetens tilslørte mystikk. Hvis det er noe som heter det. (Det er det sannsynligvis ikke, men jeg kommer ikke på noe bedre uttrykk akkurat nå.) Dagens innlegg fra min side er derfor i kategorien «takk, begge deler». Dere får først servert et nærbilde av selve genseren, og så et i helfigur der strikkersken arbeider hardt med å støtte opp et tre, tilfeldigvis iført samme genser. Og så får dere velge selv hva dere vil se på.

Read Full Post »

Tøffingen Sverre fylte 3 år her om dagen, og strikkersken hadde gleden av å presentere ham med splitter ny mariusgenser. Her stiller han som modell for å vise gaven i bruk.

 

 

 

 

 

 

Sverre setter sjørøverbein

Mariusgenser passer også til maritimt bruk.

Read Full Post »

3 X Mariusgenser

Dette begynner å bli et mønster som hjemsøker meg. Nå har jeg produsert gensere, skjerf, grytekluter, tovede fugler, veske, tunika, kjole, hel dress, lue, pulsvanter, julekuler, skistrømper til liten og stor og gud vet hva mer med mariusmønster. Det er like før jeg drømmer i mariusmønster. Tegner mariusmønster i leverposteien på brødskiva. Legger øyenskygge i mariusmønster. Og tro meg, det ser ikke bra ut. Jeg er redd jeg må ha en pause. Derfor: Ikke mer marius på en stund. Så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde meg.

Dagens innlegg er derfor en trippel marius, som jeg skal ta frem og se på hvis abstinensen blir for stor. Før sommerferien strikket jeg nemlig en herregenser som viste seg å bli for liten, da nevnte herre hadde mer muskler enn først antatt. (Slik går det når man er nøye med å måle alle lengder, men ikke alle bredder.) Jeg har derfor brukt noe av sommerferien til å lage ny genser. I tillegg laget jeg en i størrelse 4 år, som blir lagt på lager inntil videre. Jeg har derfor den store ære å presentere dere for familien Marius: Far, mor og barn.

Read Full Post »

Nei, jeg har ikke funnet opp en ny måte å strikke på, jeg må rett og slett starte på nytt med en oppgave. Tradisjonen tro pleier jeg å si nei til alle som ber meg strikke mariusgenser til dem (og det er ikke få), men her i vår hadde jeg tydeligvis et lite prinsippfast øyeblikk, og lot meg overtale. Fordelen med å si ja til et slikt oppdrag er at mottakeren selvfølgelig må stille kroppen sin til disposisjon. Etter et par runder med målebåndsbasert håndspåleggelse mente jeg å ha størrelsen klar. Garn ble kjøpt, pinnene ble satt i sving og etter noen få uker var selve strikkejobben ferdig. Monteringen gjensto, dette måtte vente til jeg fikk hjelpemannskaper i hus, da jeg ikke på noe som helst vis ser sjarmen i å klippe opp noe jeg har strikket, og tanken på å klippe feil faktisk gir meg noe som kan minne om dødsangst. Eller noe sånt. Endelig opprant Den Store Prøvedagen. Ganseren ble pakket ut, vist frem, tatt på…og nedturen var et faktum. Riktignok hadde jeg målt lengde, ermelengde og faktisk overvidde nøye, men genseren satt som et pølseskinn over bryst og overarmer. Jeg hadde rett og slett glemt å legge inn muskeltillegg for veltrente menn. Latsabben i meg lot problemet ligge til modning over natta, men perfeksjonisten i meg tok overhånd. Etter nok en prøverunde var saken klar: Dette kunne jeg ikke leve med. Genseren ble krevd utlevert. Da var det ett av to å gjøre: Rekke opp ermene og strikke nye, eller lage en helt ny genser. Valget falt på den siste løsningen. Så da er jeg i gang igjen, og denne gangen skal ermet prøves på før jeg gjør noe mer. Klok av skade. Og den første genseren? Tja. Den viste seg å være min egen størrelse. Flaks med den, gitt.

Read Full Post »

Jeg burde kanskje si av pinnene, for lua er ferdig, og genseren er klar for montering. Uglene skal fly til det store utland, de skal varme et hode i Barcelona. Det er tydeligvis noen der nede som venter på en ny istid. Mariusgenseren er også strikket på bestilling. Jeg sier vanligvis nei til slike oppdrag, rett og slett fordi jeg er for lat til å strikke store plagg til andre, og fordi jeg begynner å bli lei av å strikke mariusmønsteret.  Etter å ha avvist åtte forespørsler fra forskjellige folk, bestemte meg likevel for å gjøre et unntak. Nå er mesteparten av jobben gjort, og nå kjem det je itte kan – klipping og liming for å få bitene til å bli et sammenhengende plagg. Wish me luck.

Read Full Post »

Dagens tema er den blå mariusgenseren som ble vist i halvferdig tilstand for noen uker siden. Den ble faktisk ferdig i god til før påske, og har til og med rukket å være i bruk en stund, men det var først nå jeg fikk tatt bilder av den. Når jeg strikker for andre, pleier jeg å stille som krav at de skal stille opp i et bloggbilde, og jeg fant derfor ut at jeg ikke kunne være dårligere selv.

Denne genseren er egentlig resultatet av et garngavekort jeg fikk til jul. Da jeg oppdaget at det var garnsalg i januar, måtte det handles raskt, bokstavelig talt. Jeg visste at jeg ville ha et tradisjonelt mønster, helst med rundfelling, ettersom jeg enda ikke er kvitt klippe-opp-til-ermene-fobien min. Jeg vurderte fanamønster, men det er jo ikke rundstrikket. Mariusmønsteret skulle jeg i hvertfall ikke bruke, da jeg har to stykker fra før. Det eneste som var sikkert, var at genseren skulle ha en mellomblå farge som fanget blikket mitt i butikkhylla.

I løpet av genserens tilblivelsesprosess oppdaget jeg en ting: Den flotte blåfargen ga meg plutselig assosiasjoner til smurfene. Det er rett og slett selveste smurfefargen jeg har valgt. Hva skjer nå, når jeg går ut med denne genseren på? Kommer jeg til å se ut som en kjempesmurf? Bør jeg unngå hvit topplue?

Read Full Post »

Ferdig genser!

Det er stygt å kopiere andres verker uten lov, sies det. Men jeg har gjort et unntak. Jeg fikk forespørsel om å strikke en genser som skulle være en større og tjukkere utgave av en kjøpegenser, og fant ut at dette kunne være et greit høstprosjekt. (NOEN har vært litt treige med å sende meg bilder av den ferdige genseren i bruk, derfor denne ørlille forsinkelsen i publiseringen.) Originalen er maskinstrikket, selvfølgelig, men mønsteret var såpass enkelt at det ikke så ut til å være noe problem. Utfordringen var heller å finne et garn med de rette fargene og en oppskrift som kunne brukes som grunnlag. Deretter å strikke til en person som ikke var tilgjengelig for måling. Men utstyrt med en annen genser i rett størrelse og originalgenseren som mønster, gikk det bra til slutt.

Originalgenseren:

Genser med fullt vingespenn

Read Full Post »