Ja, jeg mener faktisk UFS, og ikke UFO. Vi snakker likevel om et uferdig plagg som endelig har kommet i mål. Grunnen til at jeg denne gang sverger til forkortelsen UFS, er at jeg synes at enkelte plagg fortjener en mer hederlig omtale. UFO, hva er det, liksom? Et uferdig objekt? Nei, denne gangen snakker vi om en UFullendt Symfoni.
Denne kofta ble påbegynt en gang mot slutten av det glade 90-tall. Garnet het Nagano, og OL i Nagano var i 1998, så det stemmer bra. Av uante årsaker ble den lagt bort i ufullendt tilstand, en skjebne den sannsynligvis deler med andre. Ved en opprydning ble den gjenoppdaget, og jeg fikk det ærefulle oppdraget å fullføre den. Ved første øyekast virket mønsteret vanskelig, men det viste seg å være så symmetrisk at det gikk greit. Det var noen nervepirrende øyeblikk underveis da jeg ikke visste om garnet kom til å rekke, og ja, jeg måtte foreta noen usynlige justeringer på vrangen. Nå er kofta endelig ferdig, og jeg tror at eieren var fornøyd med å få prosjektet i havn – hun hadde jo bare ventet i 15 år. Likevel – det er ofte de ufullendte symfoniene som har gitt sine opphavsmenn mest ære og berømmelse. Kanskje ikke helt tilfeldig?
Marias strikkeblogg 