Bella i blått

Jeg har alltid syntes at Bella-mønsteret var fint, og nå fikk jeg endelig strikket ei lita jakke. Den er sendt til ei frøken i rett størrelse, som ble riktig fin i den. I denne jakka satte jeg på hjerteformede treknapper som jeg hadde liggende. For de som ikke har prøvd, så vil jeg si at dette mønsteret er forbausende lett å strikke, og gjør mye av seg. Jeg ønsker meg faktisk en genser med dette mønsteret over skuldrene selv, så hvis noen vet om en oppskrift i voksenstørrelse, si endelig fra…

Read Full Post »

Jakke i høstfarger, str 1 år

I min evige søken etter å bruke opp restegarn, har jeg denne uka strikket en jakke i høstfarger. Fargenes rekkefølge var ikke tilfeldig: De jeg hadde minst av kom øverst, der jakka er smalest, og de jeg visste jeg kunne få kjøpt mer av (som bare hadde økt lageret, men pyttsan), ble plassert på det bredeste. Denne jakka følger samme mønster som den bredstripete rosa jeg la ut for et par uker siden, men jeg valgte stjerneknapper denne gang. Dette er faktisk jakke nummer tre denne sommeren, fordelt på to mønstre. Spørsmålet er da – hvilken oppskrift likte jeg best?

 

Den rosa smalstripete fra i sommer og en grønnstripete en fra noen år tilbake er fra den første Nøstebarn-boka. Disse er strikket nedenfra og opp, og har raglansfelling. Det er en viss fordel i å ha strikket ermene ferdig før de hektes på, de veier mindre, og det er mer motiverende at man har færre og færre masker opp mot halsen. Her kan man også ha knappestolpen i valgfri farge, da den strikkes etterpå.

 

 

Den rosa bredstripete og høstjakka er tatt fra Strikk meir til nøstebarn (s. 12), og den er strikka fra nakken og ned. Fordelen med dette er at man kan strikke på lengden hvis den blir for kort, og det er lettere å beregne stripene hvis man skal bruke opp restegarn. Ulempen er at det er litt upraktisk å strikke ermene når det er en hel jakke som ligger i fanget og stritter imot når man forsøker å vri den. Her strikker man knappestolper underveis, noe som er genialt for oss latsabber, men man kan selvfølgelig gå sine egne veier og lage dem separat om man vil.   En ting jeg virkelig likte med denne oppskriften er at man skal øke til raglan ved å strikke hullmønster. Da er det nemlig sjanse for at jeg treffer riktig maske når jeg skal øke, og ikke ender opp med en raglan som ser ut som kjøreanvisningen til et storslalomrenn.

 

Jeg hadde tenkt å kåre en favoritt blant disse to, men jeg tror at min løsning kommer til å være å velge den gamle oppskrifta hvis jeg vet at jeg har nok garn, eller plutselig har behov for å sitte og plukke opp masker til knappestolpe, men jeg velger nok den nye oppskrifta hvis jeg skal gyve løs på smånøster uten å ha en klar plan.

Disse jakkene er kanskje ikke så fotogene når de poserer som trekløver, men de ble veldig fine hver for seg, altså!

Read Full Post »

Jeg arver en UFO

For noen måneder siden hadde jeg et begeistret innlegg der jeg fortalte at jeg hadde arvet en bag med garn. Etter den tid er det faktisk et par bager til som har kommet min vei, også de med garn. Og jeg er fortsatt like begeistret. Den siste gangen hadde derimot garnet en interessant vri – det kom ferdig strikket. I hvertfall noe av det. Jeg har nemlig overtatt en UFO. Faktisk er jeg ikke en sånn person som pleier å ha UFOer liggende, men akkurat nå i år har det vært flere overlappende og ufullendte prosjekter, som jeg liker å kalle det. Og så kommer det enda et fiks ferdig ufullendt prosjekt seilende inn døra, klar til å la seg bli kastet over og gjort ferdig.

Her føler jeg at man må ta en vurdering av typen «er glasset halvtomt eller halvfullt». (Jeg vil forresten skyte inn at hvis det bare er et halvt glass igjen, så er det mitt. Finn dere noe annet å drikke. Men det var en avsporing. Tilbake til temaet.) Jeg kan enten tenke «huff, så mye mønster, og så langt til toppen». Eller jeg kan tenke «hurra, det er bare et par masker av hver farge i slengen, da rekker jeg ikke å bli lei av fargen før jeg må bytte. Og dobbelt hurra, noen har strikket halvparten for meg»! Hvilken taktikk jeg ender opp med, blir nok ikke klart før jeg skrider til verket, og det blir ikke før litt utpå tidligvinteren. Det er nemlig en liten kø av prosjekter som må gjøres ferdig før julefreden senker seg, om den noengang gjør det. Sannsynligvis kan den (forhåpentligvis) fornøyde innehaversken (som ikke er meg selv) iføre seg ny ulljakke akkurat idet gradestokken viser full sommer. Som man sier på utenlandsk: «Timing is everything.»   

Slik skal det helst bli til slutt.

Read Full Post »

Mariuskofte – endelig!

Ett av årets lengste prosjekter, både i centimeter og i timer, er nå vel i havn. Denne mariuskofta ble påbegynt rundt påske, og knappene kom på plass nå i helgen. Jeg skal riktignok ikke påstå at jeg har arbeidet jevnt og trutt, den ble liggende urørt i store deler av sommerferien, og det ble også et opphold mens jeg ventet på at monteringshjelpen skulle ankomme. (Ja, jeg vet det, jeg burde lære meg dette på egen hånd, men herregud, for en drittjobb. Jeg vet faktisk hvor jeg skal klippe, men jeg tør bare ikke.) Selve kofteprosjektet er også et utvekslingsarbeid – det handler om å gjøre det man er god på. Jeg er god til å strikke, men mindre god til andre ting. (Hvis noen trenger en påminnelse om en situasjon der mine egne evner kom til kort, les innlegget som heter ribbestrikket ullbukse.) Hvis man da har venner som er mindre gode til å strikke, men desto mer brukbare på andre områder, kan man bistå hverandre der det trengs. Og kjære nyslåtte mariuskofteinnehaver: Det tar faktisk VELDIG mange timer å strikke alle de TUSENVIS av maskene, for ikke snakk om hvor mye arbeid det er å montere den. Så GJETT om du skal få kjørt deg nå som du skal holde din del av avtalen! Det holder ikke med bare motorsag her, nei! -Men du ble veldig fin, altså!

Bildene er litt mørke, men bunnfargen er altså mørk brun, nesten som kokesjokolade, med svart på skuldrene, der originalen har rødt. Den hvite borden er litt gulhvit, som gir en mykere kontrast til det brune.

 

 

 

 

 

 

 

 

Den nyslåtte innhaveren strammer muskler og gjør seg klar til innsats. Håper jeg.

 

 

 

 

 

 

Knapper, nøye valgt ut etter en runde i byens spesialforretninger. her overlates intet til tilfeldighetene. En kofte i herrestørrelse krever knapper for den nette som av 171 kroner, om noen lurte. Vi snakker verdisak.

 

 

 

 

 

Noen ganger er det helt greit å sitte igjen med litt restegarn. Da kan man få med et par sokker på kjøpet. Hun som får disse, skal imidlertid slippe å jobbe for dem.

Read Full Post »

Stripete helårsjakke

Jeg fikk noe overskuddsgarn i hende her for noen uker siden, og har lurt på hva jeg skulle bruke det til. Den mørke grønnfargen var ganske fin, og hvitt kan jo brukes til alt. I tillegg brukte jeg resten av et nøste med limegrønt, for å få en litt sprekere fargekombinasjon. Det var usikkert hvor langt garnet rakk, så jeg strikket en seksmånedersjakke for å slippe å bli garnløs midt i raglansfellinga. Jeg aner ikke hvem som skal få den, men det finnes sikkert en liten knert der ute som er liten nok!

Read Full Post »