Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Kauni’

IMG_2896bI mai i fjor lot jeg meg friste til å kjøpe mine første nøster med Kauni. Jeg hadde aldri strikket noe av dette garnet før, men var fascinert av effektene som fargeskiftene i garnet gir. Jeg fikk ikke startet med en gang, men til jul kom nøstene frem. Jeg visste at jeg ville lage en enkel jakke, og ville gjerne strikke den ovenfra og ned, for å få riktig fargeskifte fra skulder til erme. Problemet var bare at jeg ikke klarte å finne en oppskrift jeg likte, og bestemte meg derfor for å bruke kragejakka til Nøstebarn som utgangspunkt, selv om den er strikket nedenfra. Jeg måtte riktignok tenke selv for å finne ut hvor mange masker som skulle legges opp, og etter en runde med prøvelapp og nøye utregninger, gikk jeg i gang. Jeg hadde faktisk kommet helt opp til under ermene før jeg måtte innse det jeg hadde forsøkt å fortrenge i flere centimeter – jakka ville bli altfor vid. Ettersom jeg hadde mye garn, valgte jeg å starte på nytt, og heller la feilstrikken ligge litt.

IMG_2909bAndre forsøk gikk bedre. Fargeskiftet ved ermene løste jeg ved å lage et midlertidig opplegg til ermene, og så strikke dem nedover når resten var ferdig. For den som er opptatt av symmetri, så er det kanskje tydelig at ermene har forskjellig farge. På det første ermet snudde jeg nøstet for å fargene til å komme i riktig rekkefølge. På det andre ermet tenkte jeg «skitt au», og brukte den resten som var igjen. Tilfeldigvis ble alle vrangbordene grønne, og det er da noe.

IMG_2908b

De som ser riktig nøye på bildene, vil se at jeg har klart å legge inn enda en variasjon. Da jeg skulle strikke vrangbordene på ermene, angret jeg på at jeg ikke hadde strikket alle vrangbordene to rett og to vrang, for det synes jeg er litt tøffere enn bare en rett og en vrang. Ved nærmere ettersyn viste det seg at det var nettopp det jeg hadde gjort. Så da har jeg 2r 2vr rundt livet, på kragen og på knappestolpene, og 1r 1vr rundt håndleddene. Ja, ja. Jakka er i hvertfall unik. Til slutt sydde jeg på lilla emaljeknapper.

IMG_2900b

Hvis dama som sto garnbutikken på Røros 10. mai i fjor leser dette, så vil jeg bare si til deg: Nei, man trenger faktisk ikke fire nøster Kauni til en jakke. Det holdt med to, som jeg mente. Her er beviset: En jakke ferdig, en halvstrikket, og et helt nøste til overs. Jeg har for øvrig bestemt meg for å strikke ferdig den største jakka også, og heller la noen andre få den. Fargene er for øvrig veldig følsomme for lys, i dempet lys kan det grønne se blått ut, og i solskinn blir det lilla mye muntrere. Jeg ble faktisk ganske lei av fargene underveis, men nå er jeg venner med dem igjen.

IMG_2893b

Read Full Post »

Jeg ser ofte oppskrifter jeg liker, men så er det bare ett eller annet jeg må endre på, eller legge til, eller jeg må bruke litt av en oppskrift, og litt av en annen…noen ganger angrer jeg bittert, og skulle ønske at jeg bare kunne følge oppskriften og bli ferdig med det. Bare lese fasiten, uten å trenge å tenke selv og justere og prøve i det uendelige. Men jeg innser at det skjer sjeldnere og sjeldnere.

Vesten jeg viser i dette innlegget, er et resultat av en lang prosess. Ja da, det er bare en kortermet sak med raglan, jeg vet det. Men hvorfor gå rett på sak, når man kan ta en omvei? Slik var nemlig prosessen. Jeg vurderte nemlig å kalle innlegget «Nøstebarn-hacking», i den betydningen at man tar en oppskrift og endrer den slik man vil. Prosessen, det vil si, da jeg startet dette, visste jeg ikke at det var et ledd i en prosess, men det ser jeg nå, men altså, det startet for lenge siden, da jeg strikket Nøstebarns tunika i blått. Senere laget jeg samme tunika i lilla alpakka, men litt kortere, og med trekvart erme. Litt justeringer, altså. Neste variasjon over samme tema var en grønn sak, og den var enda kortere, og med korte ermer. Det mest revolusjonerende var kanskje at jeg, etter litt hoderegning, strikket den fra halsen og ned, ettersom jeg bare hadde ett nøste, og ikke visste hvor langt det rakk.

Men så. Det kom en impuls i posten. En ny oppskrift jeg skulle bli kjent med. Forrige gang viste jeg frem den «finaste kjolen», som er en av de nye oppskriftene i boka Strikk meir til nøstebarn. Etter å ha blitt inspirert av denne, fant jeg ut at neste prosjekt måtte ha riller både her og der. Så derfor: Man tager ett nøste Kauni, man baserer seg på tunikaoppskriften til Nøstebarn, men strikker ovenfra og ned, ettersom man igjen bare har ett nøste og ikke aner hvor man ender, og man legger inn riller på skuldrene og nederst. Og her ser dere resultatet!IMG_2587b

 

Read Full Post »

Enkelte mennesker har ryggrad. Enkelte mennesker er standhaftige. De setter seg et mål, og holder det. Kortsiktig eller langsiktig, de står på, jobber bevisst, og oppnår målene sine. La det være sagt: Jeg er ikke en av disse. Når jeg går inn for noe, er det gjerne med en nødutgang i sikte. For de som ikke følger tankegangen: Jeg har i det siste skrytt av at jeg har innkjøpsstopp på garnfronten. Bare bruke det jeg allerede har, lissom. Finne noe i lageret, vurdere hva det kan passe til, og lage noe veldig fornuftig. Dette høres flott ut, ikke sant? Jeg må bare innrømme det: Jeg har sprukket. Kjøpt nytt. I tillegg har jeg brutt regel nummer to: Kjøpe garn uten helt å vite hva det skal brukes til. Jeg – en strikkerske med en ryggrad av ull. Uten evne til å tenke rasjonelt. Her kommer tilståelsen:

IMG_2338b   Mine første nøster med Kauni. Deilig, deilig. På tur til Rørosmartnan i februar oppdaget jeg at de solgte kaunigarn, men av en eller annen grunn valgte jeg å være fornuftig, og kjøpte ikke. Ny rørostur var nå på trappene, og denne gang valgte jeg å definere «fornuft» som å kjøpe med noen nøster. Disse fire er i samme farge, utrolig nok, de har bare blitt nøstet opp med hver sin farge på utsiden. Hvis det går etter planen, vil dette firkløveret bli til ei jakke. Når jeg får tid.

 

Men jeg ga meg ikke der. Det var jo så mange farger jeg bare måtte ha. Disse to blåfargene, for eksempel. Det venstre nøstet blir sannsynligvis til et skjerf eller to, og det til høyre ser jeg for meg som en tynn genser med korte ermer.

IMG_2342b

Til slutt må jeg bare fortelle om et nytt ord jeg har lært: TRØSTENØSTE. Flott, ikke sant? Et nyord, med rim, sammensatt av to ord, og garnrelatert. For de som ikke vet det: Et trøstenøste er noe man kan være så heldig å få hvis man har venner som reiser til utlandet for å gå i strikkebutikker, og som innser at det eneste rette er å ta med en liten gave til en strikkerske som var igjen hjemme. Mitt trøstenøste er nemlig i en liga for seg. Som det står på etiketten: «All Natural. No dyes. A shimmering blend of  50% baby alpaca and 50% raw silk.» Eksklusivt. Godt å holde i hånda. Mykt som en kattunge. Et nøste man føler for å kose litt med. Men det er bare halve herligheten. Dette nøstet er ikke bare tilfeldig tvinnet, det er ikke av den enkle sorten som knytter seg i uovervinnelige floker når man fortvilet forsøker å finne en ende å strikke av. Nei, dette er nennsomt flettet. Dette er kunst. Det er MITT nøste, og det skal få lov til å forbli et nøste i all overskuelig fremtid. Det skal beskyttes. Et trøstenøste. Mitt nøste. Til å kose med.

IMG_2333bIMG_2336b

 

 

Read Full Post »