Potelue

Denne gangen kan jeg vise frem et ganske artig prosjekt. Det er sjelden jeg sier ja til bestillinger, men denne gangen måtte jeg bare. Jeg fikk nemlig forespørsel om å strikke en lue med poteavtrykk! Ettersom jeg er veldig glad i individer med poter, måtte jeg selvfølgelig gripe sjansen. Oppskrifta er den samme som i bondelua i forrige innlegg, og poteavtrykkene fant jeg på nettet.

Denne gangen  var det Herr Ballong som fikk stå modell. Han hadde en nær døden-opplevelse da Pus kom for å kvalitetskontrollere arbeidet, men det gikk heldigvis bra. Etterpå var han så lettet at lufta nesten gikk ut av ham, og da hadde vi jo forsåvidt vært like langt.

Jeg begynte å tenke på om dette mønsteret kunne brukes på andre plagg, og det første som slo meg var potesokker, men så kom jeg plutselig på at det kanskje var noe annet. Ja, ja.

Det ble dessverre dårlige bilder denne gangen, både kameraet og været har slått seg vrang, men vi får håpe på bedre tider.

Oppdatering med oppskrift:

Jeg har blitt spurt om å dele oppskrifta på potelua. Så vidt jeg husker, var det noe slikt:

Garn: Nepal fra Drops. Du trenger ca 60-70 gram. Legg opp 88 masker på pinne 5 og strikk vrangbord med 2r, 2 vr i ca 5 cm. Strikk 3p rett. Strikk inn potemønsteret. Jeg fikk plass til fire poter, med 3 masker mellom hver. Når luas fulle lengde er 14 cm, felles det slik:

1.p:Strikk *6m rett, ta 2 sm* ut pinnen. (Gjenta fra stjerne til stjerne.)

2. og 3 p: rett

4.p: Strikk *5m rett, ta 2 sm*

5. og 6 p: rett.

7.p: Strikk *4m rett, ta 2 sm*

8. og 9.p: rett.

10. p: Strikk *3 m rett, ta 2 sm*

11.p: rett

12. p:  Strikk *2 m rett, ta 2 sm*

13. p:  rett

14. p: Strikk *1 m rett, ta 2 sm*

15. p: rett.

16. og 17 p: Strikk 2 sm hele veien. Når det er ca.6-8 m igjen på pinnen, trekk tråden igjennom maskene og stram og fest.

(Eller for å si det noe enklere: Fell 11 masker jevnt fordelt, og gjenta dette oppover. Det er 2 pinner glattstrikk mellom de tre første fellingene, og 1 p mellom de neste.)

Hvis man vil ha en videre lue, kan man ha flere masker mellom potene. Man kan for så vidt bruke diagrammet på en hvilken som helst glattstrikket lue.

Potediagram:

Read Full Post »

Seks luer som skal ut på reise

Som annonsert i forrige innlegg, så var planen denne uka å strikke luer som skal sendes til Narva i Estland. Jeg har klart seks stykker hittil, og lageret inneholder mye garn som passer til luer, så det blir nok flere. Denne gang ble jeg inspirert av luer jeg har sett bilder av. Den ene heter JC hat, eller Jacques Costeau hat, og den andre er en norsk variant som heter Mikkelua. De er ganske like, med litt forskjell i fellinga. Disse luene er enkle å strikke, har en artig vri i toppen og er fleksible i størrelsen. Jeg har brukt noe PT4, noe Østlandsgarn og noe Heilo, og det går med rundt 70-75 gram per lue. Jeg har valgt å lage dem med oppbrett. Jeg ser at noen kutter ut bretten, men jeg tenker som så at det er godt med litt ekstra ull rundt ørene. Jeg strikker dessuten bare for å gi dem bort, og det er bedre å strikke 10 luer som er ordentlig varme, enn 13 som bare er litt varme. Disse seks er strikket etter mønsteret til Mikkalua, med to rett og to vrang, men i neste pulje blir det tre rett og to vrang, og med en litt annen felling. Mønsteret i fellinga er litt mer spenstig enn det ser ut på disse bildene, men når man bare har en blomstervase inni, får man ta den størrelsen man får. Neste gang håper jeg å kunne bruke en levende modell.

Read Full Post »

Et nøste reddes, og et annet får et nytt liv

En morgen for ikke så lenge siden ble jeg møtt av et nøste. Det var lite, rosa og mykt, og det skalv av skrekk. Helt alene i verden. «Hjelp,» sa nøstet, «jeg har mistet familien min. Jeg trenger noen å være hos.» Jasså, tenkte jeg, ikke søren om jeg tror at et garnnøste kan snakke, heller ikke formulere ønsker. Men likevel, et nøste med rosa fluffy Faerytale ble faktisk funnet alene ute på gata og levert til meg, i håp om at det kunne få et bedre liv. Min første tanke var selvfølgelig at det nå finnes en fortvilet fjortis der ute et sted som ikke fikk strikket ferdig skappelgenseren sin. Tanke nummer to var at det finnes mye annet dette garnet kan brukes til, for eksempel en lue. Ettersom fargen var fryktelig bleik, tok jeg også en tråd med lilla merinogarn for å lage litt mer liv. Lua er glattstrikket, med noen riller for å bryte kjedsomheten.   

I toppen har jeg felt på fire steder, på annenhver pinne. Det kom faktisk som en overraskelse på meg at den da ble firkantet i toppen, men det er vel kun filologer som meg som klarer å bli forundret over noe slikt. Burde kanskje ha sett det komme, faktisk.

Lua er for bleik for meg, men garnet er godt og størrelsen ble fin, så den er god og myk å ha på. Den havner muligens på lageret foreløpig.

Et annet nøste har fått nytt liv. Ja, for det er vel ikke noe liv å bare være et ubrukt nøste? Dette var på 100 gram, og virket også som et godt lue-emne. Jeg var litt skeptisk til fargene før jeg startet, men de ble faktisk mye finere når stripene kom frem. Det ble akkurat nok til et pannebånd i tillegg, og da jeg felte av siste maske, var det bare 5 cm igjen av tråden. Intet er vel bedre enn å slippe å sitte igjen med smårester.

Read Full Post »

Flettelue nummer tre

Prosjekt flettelue er fortsatt i gang. Lue nummer to var jeg som sagt ikke helt fornøyd med, flettene så litt flate ut fordi det bare var to masker per «tråd». Denne gangen er det tre masker, eller ni masker per flette, som gjør dem lubne og gode. I tillegg la jeg inn en liten tvinn mellom flettene. Denne varianten liker jeg mye bedre.

Jeg må også si meg fornøyd med toppen, her måtte jeg prøve meg frem, samt rekke opp et par ganger før det ble bra, men det ble ikke så verst til slutt.

Read Full Post »

Avstemming og hvite fletteluer

Først til det store spenningsmomentet i min lille verden: Det strikkede pepperkakehuset mitt er med i en konkurranse. Før jul hadde Pinnekroken en strikkekonkurranse med temaet «Mens vi venter, » og jeg måtte selvfølgelig melde på pepperkakehuset, med inventar, beboere og det hele. Denne uka er det avstemning, så hvis du liker huset mitt, gå inn på pinnekroken.blogspot.no og stem på meg innen onsdag!

Så til ukas strikkede nyheter. Jeg har vært i luemodus de siste ukene, og ble inspirert av en gammel lue som noen viste meg. Innehaversken husket ikke om det fantes eget mønster, eller om den var en modifisert utgave av en gammel genseroppskrift. Ulempen med denne lua var at den var tynn, og strikket i et litt grovt garn som kunne klø.

Jeg lot meg inspirere, og strikket denne etter hukommelsen. Garnet er Freestyle, som er noe tjukkere og mykere, og så laget jeg oppbrett for å varme ørene. Jeg er ikke helt fornøyd, det er tydelig at mønsteret kommer bedre frem med tynt garn. Men jeg skal forsøke en gang til, og gjøre noen små forandringer.

I tillegg laget jeg en vanlig flettelue. Her er det flere masker per flette, så mønsteret kommer tydeligere frem. Jeg ble mer fornøyd med denne.

Read Full Post »

Det var da som svarte!

Overskrifta i dette innlegget henspiller på tre ting. 1: At jeg har strikket to svarte luer. 2: At å ta bilde av svarte strikkegjenstander er litt vanskelig når man har utstyrt seg med et enkelt kamera, lite fotokunnskap og blygrått trøndervær. 3: At alt blir enda vanskeligere når man selv må stå modell for den ene lua, og samtidig multitaske som fotograf. Men nå som bildearbeidet er unnagjort og vi er over i den skriftlige fasen, der jeg føler meg mye mer hjemme,  skal jeg forsøke å gi et par utfyllende opplysninger om luene.

Den første er en uglelue, strikket som gave, og på vei til å fly ut av huset i skrivende øyeblikk. Det er ikke like lett å se mønsteret i svart, men det har vært så mange uglemotiver på strikkeblogger det siste året, at de skulle være kjent for de fleste. Ugleluene mine er strikket i Alfa, men det viser seg å strekke seg en del i bruk, så jeg overveier å skifte garn hvis jeg skal lage flere.

Den andre lua er også i Alfa, men er strikket i 2rett-2 vrang hele veien, med noen fellinger øverst. Denne er nesten identisk med denne lua, bare noen masker mindre, da den første viste seg å – ja nettopp – strekke seg en del ved bruk.

Read Full Post »

Små ugleluer

Det er kanskje feil årstid, men jeg så meg likevel nødt til å produsere noen luer. Den hvite ble laget for å erstatte en annen, større uglelue som jeg ga bort til jul. Vedkommende som fikk den innrømmet etter hvert at den opprinnelige lua var for stor. Hun regelrett gikk seg vill i den og snublet i den når hun tok den på. Det var bare så vidt hun klarte å finne veien ut, hun brukte mesteparten av romjula på å vase rundt i masker, satte seg fast, gispet etter luft, kjempet for livet, det var nesten så man måtte sende inn en hundepatrulje for å få henne ut til nyttår. Jeg innrømmer selvfølgelig at jeg overdriver noe når jeg forteller denne historien, men dette er min egen blogg, det er jeg som bestemmer hvordan en historie skal tolkes. Hvis jeg bare skrev «den er for stor, kan jeg få en ny som er mindre», hvor mange lesere hadde jeg hatt da? Kanskje mange flere, når jeg tenker meg om.

De to andre skulle passe til ei halvstor jente. Den rosa laget jeg først, her valgte jeg å kutte ut et par ugler fra det opprinnelige mønsteret for å gjøre den mindre. Jeg skulle derimot ha hørt på advarselen fra ei ugleglad venninne: «Å nei, man må aldri kutte ut ei ugle.» Lua viste seg å passe til en toåring, og ikke til en tolvåring som planen var. Da var det bare å sette i gang på ny, denne gang i lilla, da det i mellomtiden kan kommet frem at lilla er Justin Biebers favorittfarge. Hva man lærer.

I mangel på hoder som kunne stille som modell har jeg tredd dem nedpå et par runde vaser jeg fant i skapet. Det gir kanskje ikke et supert inntrykk av passformen, men det retter seg nok når de blir tredd nedover knollen på rett person. Håper jeg.

Ugler på en snurr?

Read Full Post »

Strikket lue, all inclusive

Sjefslua. Så heldekkende at du kan rane en bank med den.

Før jul fikk jeg en  forespørsel om å strikke en lue. Selv om jeg forsåvidt hadde nok å gjøre, sa jeg ja, for det er da begrenset hvor mye tid man bruker på ei skarve lue. Bestilleren kunne da ikke være så tjukk i huet at det tok så enormt mye tid? Men så kom spesifikasjonene. Brem, øreklaffer, dusk. OK, her skjønte jeg at jeg måtte tenke litt. Etter en del smurfing på nettet trodde jeg at jeg skjønte hvordan brem-problematikken skulle løses. Etter en del runder i byen skjønte jeg at jeg måtte tenke nytt. Men fenomenet «italiensk opplegg» kan løse de underligste problemer, jeg vil faktisk gå så langt som å si at har du et strikke- eller bremrelatert problem, forsøk med italiensk opplegg. Då fikk jeg faktisk en brem som fungerte, samt øreklaffer i samme stil. Selve lua er bare to rett og to vrang, med noen fellinger der det føltes naturlig. Jeg brukte Freestyle og la opp 96 masker rundt, det er nemlig det Arne & Carlos gjør, og det føltes veldig trygt å ha dem i ryggen. Selv om lua neppe hadde kommet inn i kolleksjonen deres… Samtidig strikket jeg en grå lue som ble litt mindre, fordi jeg brukte tynnere pinner, men jeg konkluderte med at den blå hadde best størrelse tross alt. Enden på visa var at mottakeren visstnok ble fornøyd, han ønsket seg «en lue som det ikke finnes maken til i butikken», og det kan man trygt si at han har fått. Den grå uten dusk tok jeg selv. Jeg er tross alt ikke så barnslig at jeg trenger dusk, nei. Men øreklaffer vurderer jeg faktisk å montere på i etterkant, ja.

Den grå uten dusk. Slik ser den ut ovenfra, hvis noen lurte.

Dette bildet har jeg egentlig bare tatt med for å minne meg selv på at jeg bør gre meg før jeg tar bloggbilder.

Read Full Post »

Uglestrikk

Det er visstnok in med ugler. Selv jeg har forstått det. Og når en som jeg har forstått at noe er in, er det ofte VELDIG in, ettersom jeg sjelden får med meg hva som er bare litt in. Faktisk må jeg innrømme at innen jeg får med meg at noe er in, så er det på full fart ut. Men ikke denne gangen (tror jeg). Etter å ha blitt bombardert med ugler fra høyre og venstre, både i form av bokser, spisebrikker, puter, forklær, sengetøy og jeg vet ikke hva, har selv jeg forstått at ugla er årets fugl. Derfor ble jeg riktig så glad da jeg oppdaget denne oppskriften. Den dekket flere behov: Den var ganske overkommelig, den var så liten at den egnet seg til togstrikking, den hadde en enkel flette (som er noe jeg trenger å trene på), den krever tjukt garn og tjukke pinner (Yeah! Fort ferdig!), og hva var det siste? -Jo, det var ugler på den.

Hvis noen lurer på hvorfor disse bildene ser litt underlige ut, vil jeg presisere at det ikke er så lett å ta bilder av seg selv når man ikke ser hva man tar bilde av, og man helst skulle ha sluppet å være på bildene i det hele tatt. Men må man, så må man.

 

 

 

 

 

Glemte nesten det viktigste. I tillegg fant jeg ut at jeg kunne bruke restegarnet til å strikke pulsvanter med ugler også. Skjønt, restegarn og restegarn, pulsvantene krevde et helt nøste alene, så jeg satt igjen med like mange rester som før. Her er det forøvrig en liten vannflaske som fikk æren av å stå modell, da den umiddelbart virket mer egnet enn håndleddet mitt. Det var noe med vinkelen og evnene til å holde seg i ro, lissom.

I originaloppskriften har de sydd på knapper til øyne. Etter litt enkel hoderegning (ja, jeg bedriver kun enkel hoderegning. Mer kompliserte stykker får noen andre ta seg av) fant jeg ut at 8 ugler på lua + 3 ugler på hver pulsvante ble 14 ugler per sett, og med to øyne per ugle ble det flere knapper enn jeg hadde fingre til å regne med. Selv om jeg tok tærne til hjelp. Derfor landet jeg på sølvpaljetter til øyne. De funkler uansett mer i påsyingsprosessen, og får hele håndarbeidsprosjektet til å fremstå som hakket mer glamorøst enn det egentlig er. Håper jeg. Det er ingenting som utstråler mer glitter og glamour enn tjukt ullgarn på en grøssen vintermorgen. Tror jeg.

Read Full Post »

Ny invasjon

For noen uker siden strikket jeg en Space Invaders-lue, og det avstedkom begeistring i visse leire. Ettersom dette var en lettstrikket affære, sa jeg ja til å produsere to til for et vennepar. Nå har det seg slik at ethvert strikkeprosjekt er kilde til en viss mengde restegarn man ikke alltid vet hva man skal gjøre med, og ofte blir det liggende smårester av ymse slag som ikke helt passer sammen. I dette tilfellet bestemte jeg meg for å foregripe denne situasjonen, og satte straks igang med å transformere noe av restegarnet til en minilue. Junior vil nå matche både far og mor. Ettersom minilua ble strikket helt på måfå, aner jeg ikke hvilken størrelse den er, og heller ikke når den vil passe. Kanskje den passer perfekt midt i fellesferien, når man er på sydentur og ligger og svetter på stranda. Men det blir ikke mitt problem.

Dagens insekt: Linselus

Fotnote: Noen vil si at det er et faretegn når par ønsker seg matchende klær. Enkelte vil faktisk gå så langt som å si at det er et alderdomstegn, på linje med campingvogn og krystallvaser. Derfor sier jeg det med en gang, i tilfelle forespørselen skulle komme: Nei, jeg strikker ikke matchende grilldresser til dere. Og dere vil sannsynligvis takke meg for det en dag.

Read Full Post »