Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘marius’

Bare en bitteliten oppdatering denne gang – bokstavelig talt. Disse mariussokkene er bestillingsvare, og havner visst under juletreet til en 5-åring. Det ble presisert at det måtte være rosa kant, slikt er visst viktig.

IMG_2740b

I tillegg kan jeg presentere det siste paret med fanagrytekluter på lenge. I samme slengen benytter jeg anledningen til å feire at jeg nå har kvittet meg med siste rest av Mandarin classic.

IMG_2743b

Read Full Post »

IMG_1520bEtt av årets lengste prosjekter, både i centimeter og i timer, er nå vel i havn. Denne mariuskofta ble påbegynt rundt påske, og knappene kom på plass nå i helgen. Jeg skal riktignok ikke påstå at jeg har arbeidet jevnt og trutt, den ble liggende urørt i store deler av sommerferien, og det ble også et opphold mens jeg ventet på at monteringshjelpen skulle ankomme. (Ja, jeg vet det, jeg burde lære meg dette på egen hånd, men herregud, for en drittjobb. Jeg vet faktisk hvor jeg skal klippe, men jeg tør bare ikke.) Selve kofteprosjektet er også et utvekslingsarbeid – det handler om å gjøre det man er god på. Jeg er god til å strikke, men mindre god til andre ting. (Hvis noen trenger en påminnelse om en situasjon der mine egne evner kom til kort, les innlegget som heter ribbestrikket ullbukse.) Hvis man da har venner som er mindre gode til å strikke, men desto mer brukbare på andre områder, kan man bistå hverandre der det trengs. Og kjære nyslåtte mariuskofteinnehaver: Det tar faktisk VELDIG mange timer å strikke alle de TUSENVIS av maskene, for ikke snakk om hvor mye arbeid det er å montere den. Så GJETT om du skal få kjørt deg nå som du skal holde din del av avtalen! Det holder ikke med bare motorsag her, nei! -Men du ble veldig fin, altså!

IMG_1531bBildene er litt mørke, men bunnfargen er altså mørk brun, nesten som kokesjokolade, med svart på skuldrene, der originalen har rødt. Den hvite borden er litt gulhvit, som gir en mykere kontrast til det brune.

 

 

 

 

 

 

 

 

IMG_1536BDen nyslåtte innhaveren strammer muskler og gjør seg klar til innsats. Håper jeg.

 

 

 

 

 

 

IMG_1523b

Knapper, nøye valgt ut etter en runde i byens spesialforretninger. her overlates intet til tilfeldighetene. En kofte i herrestørrelse krever knapper for den nette som av 171 kroner, om noen lurte. Vi snakker verdisak.

 

 

 

 

 

IMG_1525b

Noen ganger er det helt greit å sitte igjen med litt restegarn. Da kan man få med et par sokker på kjøpet. Hun som får disse, skal imidlertid slippe å jobbe for dem.

Read Full Post »

IMG_1363bDette viste seg å være en aktivitet så enkel og tilfredsstillende at det brått ble flere sokkepar. Mønsterfargene kommer fortsatt fra garnlageret, men bunnfargene må nå kjøpes inn. Uansett, det monner litt. Spørsmålet er om jeg burde ha spandert på separate bilder til disse sokkeparene, de har en fargeskala som muligens gjør seg bedre i eget selskap, uten de andre. Ja, ja. Det får bli i neste runde.

Read Full Post »

Jeg hadde et halvhjertet januarløfte om å ikke strikke noe med mariusmønster, ganske enkelt fordi jeg synes det har gått inflasjon i mønsteret. Det er greit nok på gensere og jakker, men ikke overalt ellers. Etter å ha tenkt meg litt om fikk likevel disse sokkene passere. Jeg hadde nemlig en del garn som kunne passe…det vil si, jeg kjøpte Perfect sokkegarn til bunnfargen, men mønsteret er strikket i diverse rester av Smart og annet superwash. Så der har dere alibiet mitt – bruke opp garnrester. Dessverre bruker jeg nesten aldri raggsokker selv, så det er mulig disse går i dvale frem til jul, for så å starte et nytt liv hos en fotfrossen mottaker.

Gruppebilde – to herrer og to damer.

IMG_1282b

Individuelle portrettbilder:

IMG_1291b

IMG_1288b

IMG_1285b

IMG_1287b

Read Full Post »

Mariustunika til Ingrid

Ingrid fyller to år, og strikkersken bestemte seg for å infiltrere gavebordet ved å lage en mariustunika til henne. Det fantastiske med denne oppskriften var at den skulle passe til alder 2-3-4 år, så enkel hoderegning tilsier at Ingrid ikke får flere gaver før hun fyller 5. Snedig.

Fin jente i fin tunika!

Ingrid liker å posere med pus. Pus er mer skeptisk til oppmerksomheten.

Read Full Post »

Tøffingen Sverre fylte 3 år her om dagen, og strikkersken hadde gleden av å presentere ham med splitter ny mariusgenser. Her stiller han som modell for å vise gaven i bruk.

 

 

 

 

 

 

Sverre setter sjørøverbein

Mariusgenser passer også til maritimt bruk.

Read Full Post »

3 X Mariusgenser

Dette begynner å bli et mønster som hjemsøker meg. Nå har jeg produsert gensere, skjerf, grytekluter, tovede fugler, veske, tunika, kjole, hel dress, lue, pulsvanter, julekuler, skistrømper til liten og stor og gud vet hva mer med mariusmønster. Det er like før jeg drømmer i mariusmønster. Tegner mariusmønster i leverposteien på brødskiva. Legger øyenskygge i mariusmønster. Og tro meg, det ser ikke bra ut. Jeg er redd jeg må ha en pause. Derfor: Ikke mer marius på en stund. Så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde meg.

Dagens innlegg er derfor en trippel marius, som jeg skal ta frem og se på hvis abstinensen blir for stor. Før sommerferien strikket jeg nemlig en herregenser som viste seg å bli for liten, da nevnte herre hadde mer muskler enn først antatt. (Slik går det når man er nøye med å måle alle lengder, men ikke alle bredder.) Jeg har derfor brukt noe av sommerferien til å lage ny genser. I tillegg laget jeg en i størrelse 4 år, som blir lagt på lager inntil videre. Jeg har derfor den store ære å presentere dere for familien Marius: Far, mor og barn.

Read Full Post »

Nei, jeg har ikke funnet opp en ny måte å strikke på, jeg må rett og slett starte på nytt med en oppgave. Tradisjonen tro pleier jeg å si nei til alle som ber meg strikke mariusgenser til dem (og det er ikke få), men her i vår hadde jeg tydeligvis et lite prinsippfast øyeblikk, og lot meg overtale. Fordelen med å si ja til et slikt oppdrag er at mottakeren selvfølgelig må stille kroppen sin til disposisjon. Etter et par runder med målebåndsbasert håndspåleggelse mente jeg å ha størrelsen klar. Garn ble kjøpt, pinnene ble satt i sving og etter noen få uker var selve strikkejobben ferdig. Monteringen gjensto, dette måtte vente til jeg fikk hjelpemannskaper i hus, da jeg ikke på noe som helst vis ser sjarmen i å klippe opp noe jeg har strikket, og tanken på å klippe feil faktisk gir meg noe som kan minne om dødsangst. Eller noe sånt. Endelig opprant Den Store Prøvedagen. Ganseren ble pakket ut, vist frem, tatt på…og nedturen var et faktum. Riktignok hadde jeg målt lengde, ermelengde og faktisk overvidde nøye, men genseren satt som et pølseskinn over bryst og overarmer. Jeg hadde rett og slett glemt å legge inn muskeltillegg for veltrente menn. Latsabben i meg lot problemet ligge til modning over natta, men perfeksjonisten i meg tok overhånd. Etter nok en prøverunde var saken klar: Dette kunne jeg ikke leve med. Genseren ble krevd utlevert. Da var det ett av to å gjøre: Rekke opp ermene og strikke nye, eller lage en helt ny genser. Valget falt på den siste løsningen. Så da er jeg i gang igjen, og denne gangen skal ermet prøves på før jeg gjør noe mer. Klok av skade. Og den første genseren? Tja. Den viste seg å være min egen størrelse. Flaks med den, gitt.

Read Full Post »

Jeg burde kanskje si av pinnene, for lua er ferdig, og genseren er klar for montering. Uglene skal fly til det store utland, de skal varme et hode i Barcelona. Det er tydeligvis noen der nede som venter på en ny istid. Mariusgenseren er også strikket på bestilling. Jeg sier vanligvis nei til slike oppdrag, rett og slett fordi jeg er for lat til å strikke store plagg til andre, og fordi jeg begynner å bli lei av å strikke mariusmønsteret.  Etter å ha avvist åtte forespørsler fra forskjellige folk, bestemte meg likevel for å gjøre et unntak. Nå er mesteparten av jobben gjort, og nå kjem det je itte kan – klipping og liming for å få bitene til å bli et sammenhengende plagg. Wish me luck.

Read Full Post »

Dagens tema er den blå mariusgenseren som ble vist i halvferdig tilstand for noen uker siden. Den ble faktisk ferdig i god til før påske, og har til og med rukket å være i bruk en stund, men det var først nå jeg fikk tatt bilder av den. Når jeg strikker for andre, pleier jeg å stille som krav at de skal stille opp i et bloggbilde, og jeg fant derfor ut at jeg ikke kunne være dårligere selv.

Denne genseren er egentlig resultatet av et garngavekort jeg fikk til jul. Da jeg oppdaget at det var garnsalg i januar, måtte det handles raskt, bokstavelig talt. Jeg visste at jeg ville ha et tradisjonelt mønster, helst med rundfelling, ettersom jeg enda ikke er kvitt klippe-opp-til-ermene-fobien min. Jeg vurderte fanamønster, men det er jo ikke rundstrikket. Mariusmønsteret skulle jeg i hvertfall ikke bruke, da jeg har to stykker fra før. Det eneste som var sikkert, var at genseren skulle ha en mellomblå farge som fanget blikket mitt i butikkhylla.

I løpet av genserens tilblivelsesprosess oppdaget jeg en ting: Den flotte blåfargen ga meg plutselig assosiasjoner til smurfene. Det er rett og slett selveste smurfefargen jeg har valgt. Hva skjer nå, når jeg går ut med denne genseren på? Kommer jeg til å se ut som en kjempesmurf? Bør jeg unngå hvit topplue?

Read Full Post »

Older Posts »