Tilbehør til morfar

Morfartrøya fra forrige uke etterlot seg en liten overraskelse. Jeg hadde nemlig kjøpt fire nøster, som oppskrifta tilsa, men brukte bare snaut tre. Dessverre hadde jeg tatt litt av alle fire, så de kunne ikke byttes. Løsningen ble da å utforske accessoirenes verden. Kanskje dette barnet kunne trenge ei lue? Et antrekk er tross alt ikke komplett uten hodeplagg.  Det ble babylua fra «enkelt babysett» i Strikk meir til nøstebarn, en oppskrift som jeg ikke hadde prøvd før, men som er akkurat så enkel som den gir seg ut for å være. Jeg laget min egen vri på snorene, denne gangen ble det en i-cord, som er litt tjukkere enn en tvinnet snor.

Og jammen meg var det ikke mer garn igjen. Da ble det sokker også, Madam Møllers, ettersom de visstnok har den etterlengtede egenskapen at de faktisk sitter på foten og ikke faller av. Faktisk ble det et bittelite nøste igjen, og det er så lite at jeg vurderer å gi det til familiens katt. Her skal ingen føle seg glemt.

Read Full Post »

Innesko

Dagens innlegg er et resutat av at jeg trengte et lite prosjekt som gikk fort, og at jeg ville prøve en ny oppskrift. Løsningen var da å ty til Strikk meir til Nøstebarn, hvor man kan finne en oppskrift på innesko. Det beste med disse inneskoa er at jeg klarte å kvitte meg med en haug med små restenøster. Jeg hadde nemlig en usannsynlig mengde med små nøster med 2-tråds garn i forskjellige lillafarger. Dette er selvfølgelig lillafarger som ikke passer sammen, og ikke synes jeg lys lilla er verdens fineste farge heller. Men nå, ser dere, fikk de bein (eller pinner) å gå på. De skal nemlig strikkes med firedobbel tråd, og da ble jeg plutselig kvitt fire nøster på samme tid. Faktisk så ble fargene ganske fine når de ble blandet, jeg liker spesielt de små, der den ene mørkere tråden gjorde fargen litt varmere. På de store juksa jeg litt, det er en 3-tråds og to 2-tråds, men resultatet blir vel det samme. Jeg laget de små først, valgte størrelsen etter mengden garn, og de var raske å lage. Faktisk gikk det så fort, at da jeg fant ut at jeg skulle skylle dem opp, tok det mye lenger tid å tørke dem enn å strikke dem. De store er damestørrelse, og ettersom jeg strikker litt løst, er de absolutt store nok. Da regner jeg med at jeg er varm på føttene resten av denne sesongen, og da kan vinteren bare komme. Dagens bilder er vel ikke de beste, nå som vintermørket har omsluttet oss, er det bare blitz som funker. Men fargene kom ganske klart frem. At den grelle, hvite bakgrunnen også kom klart frem, får heller være. Jeg er varm på tærne, og da kan det være det samme med resten.

Read Full Post »

Jakke i høstfarger, str 1 år

I min evige søken etter å bruke opp restegarn, har jeg denne uka strikket en jakke i høstfarger. Fargenes rekkefølge var ikke tilfeldig: De jeg hadde minst av kom øverst, der jakka er smalest, og de jeg visste jeg kunne få kjøpt mer av (som bare hadde økt lageret, men pyttsan), ble plassert på det bredeste. Denne jakka følger samme mønster som den bredstripete rosa jeg la ut for et par uker siden, men jeg valgte stjerneknapper denne gang. Dette er faktisk jakke nummer tre denne sommeren, fordelt på to mønstre. Spørsmålet er da – hvilken oppskrift likte jeg best?

 

Den rosa smalstripete fra i sommer og en grønnstripete en fra noen år tilbake er fra den første Nøstebarn-boka. Disse er strikket nedenfra og opp, og har raglansfelling. Det er en viss fordel i å ha strikket ermene ferdig før de hektes på, de veier mindre, og det er mer motiverende at man har færre og færre masker opp mot halsen. Her kan man også ha knappestolpen i valgfri farge, da den strikkes etterpå.

 

 

Den rosa bredstripete og høstjakka er tatt fra Strikk meir til nøstebarn (s. 12), og den er strikka fra nakken og ned. Fordelen med dette er at man kan strikke på lengden hvis den blir for kort, og det er lettere å beregne stripene hvis man skal bruke opp restegarn. Ulempen er at det er litt upraktisk å strikke ermene når det er en hel jakke som ligger i fanget og stritter imot når man forsøker å vri den. Her strikker man knappestolper underveis, noe som er genialt for oss latsabber, men man kan selvfølgelig gå sine egne veier og lage dem separat om man vil.   En ting jeg virkelig likte med denne oppskriften er at man skal øke til raglan ved å strikke hullmønster. Da er det nemlig sjanse for at jeg treffer riktig maske når jeg skal øke, og ikke ender opp med en raglan som ser ut som kjøreanvisningen til et storslalomrenn.

 

Jeg hadde tenkt å kåre en favoritt blant disse to, men jeg tror at min løsning kommer til å være å velge den gamle oppskrifta hvis jeg vet at jeg har nok garn, eller plutselig har behov for å sitte og plukke opp masker til knappestolpe, men jeg velger nok den nye oppskrifta hvis jeg skal gyve løs på smånøster uten å ha en klar plan.

Disse jakkene er kanskje ikke så fotogene når de poserer som trekløver, men de ble veldig fine hver for seg, altså!

Read Full Post »

Blått sjal med svarte vinger

Da jeg var på Rørosmartnan falt jeg for et par garnnøster jeg bare måtte ha. Det var blått flammegarn, håndfarget av Nina Tigerstedt hos Textilstudio. De to nøstene formelig skrek «Ta oss med! Vi trenger et hjem! Vi vil bli brukt til noe! Vi ligger her på disken og fryser i snøkavet!» Og barmhjertig som jeg er, kjøpte jeg dem. En ren redningsaksjon, med andre ord. De to nyadopterte nøstene fikk hvile noen måneder før jeg tok dem i bruk, men jeg visste hele tiden at de skulle bli til et skjerf eller sjal. Jeg brukte sjaloppskrifta til Nøstebarn som utgangspunkt, men da jeg hadde brukt opp nesten alt garnet, synes jeg at det ble litt lite. Det vil si, det var langt nok, men jeg skulle gjerne ha det litt bredere. Jeg gikk derfor over til svart babyull, og strikket «vinger» på hver side. De ble laget ved at jeg hver gang felte av fire masker ved tuppen, samtidig som jeg fortsatte å legge ut en maske øverst. Da blir de svarte omgangene tre masker kortere for hver gang, og sjalet blir bredere, men ikke lenger.

Jeg skulle egentlig ta veldig kule bilder denne gang. Dette skjerfet har blitt brukt mye til den svarte skinnjakka mi, men dessverre så er det slik at  svart garn synes dårlig mot svart jakke, og da ble vingene helt usynlige, og da var hele poenget borte. En gammel offwhite kåpe måtte stille som stand-in i siste liten. Det viser seg også, i disse sjølfie-tider da alt handler om å ta bilder av seg selv, at jeg har såpass korte armer at ethvert forsøk på å forevige seg selv kun resulterer i nærbilder av diverse rynker jeg ikke liker å innrømme at jeg har. Derfor, i et fortvilet forsøk på å skjule det meste, endte jeg opp med et bilde som viser at dette sjalet også kan brukes hvis man har planer om å rane en bank. Eller en garnbutikk, for oss som vet å sette pris på de sanne verdier i livet. En av fordelene med å ha en strikkeblogg er at jeg stadig blir påminnet det faktum at de fleste bilder ser bedre ut uten meg, og dette er intet unntak. Jeg tror at hvis jeg blir fersket under det nevnte ranet, og onkel politi vil ta et mugshot av meg, så skal jeg be dem bruke dette fra bloggen. Ferdig inntullet i ull.

Jeg ser at jeg har brukt begrepene skjerf og sjal om hverandre, uten å klare å lande på hva som er mest dekkende, så jeg skal la dere selv få bestemme hva det er. Uansett, her har dere produktet i sitt fulle vingespenn.

Read Full Post »

Strikkerska har sett lyset

I min iver etter å prøve ut fleire av oppskriftene frå Strikk meir til Nøstebarn, fall valet denne gongen på jakka frå «Enkelt babysett» på side 12. Eg hadde nemlig mykje meir totråds garn, då det førre forsøket mitt på å bruke opp garn ikkje vart så vellukka. Det vil seie, jakka vart vellukka, men ein kunne knapt sjå at det var mindre garn i posen. Då var det berre å starte på eit nytt prosjekt.

Det eg likte med denne oppskrifta var at aukinga til raglan skjer ved at en lagar kast på pinnen slik at ein for ein holrad nedover skuldra, og dette er ein genial ide for slike som meg, som aldri kan halde styr på raglanen sin. Eg har hatt fleire prosjekt der eg har starta på nytt både to og tre gonger fordi eg ikkje har like mange maskar på kvart erme, eller at høgre framstykke ikkje stemmer med venstre. Eg har og prøvd å redde raglanen ved å ta inn eller leggje ut litt ekstra på ein måte som eg trur er heilt usynleg, men som gjer at fellinga ser ut som ei nypreparert slalåmløype. Med holrad er det eit håp om at slike som meg kan gå ut i verda med raglanen høgt heva. Noko anna eg likte var at ein berre kan ta opp maskar under ermet, i staden for å legge opp ekstra og sy saman til slutt. Kvifor er det ingen som har fortalt meg dette før?

Det står i oppskrifta at ein kan variere i det uendelege med fargar, striper, mønster og dekor. Ja vel, tenkte eg, og køyrde på med rosa striper og hjarteknappar. Denne gongen vart det likevel breiare stripar, ein farge i gongen, då eg ikkje hadde tenkt å nytte ein heil arbeidsdag til å feste trådar. Eg har nytta dei same fargane som på den førre jakka, men ho gjev eit heilt anna inntrykk, synest eg. Ho er nok litt lenger enn oppskrifta seier, men eg ville ha to av kvar stripe. Og så må eg innrømme at eg har strikka litt laust, så sjølv om dette skulle vere til ein ettåring, så har nokon med kompetanse på feltet fortalt meg at jakka passar betre til 1,5 år.

«Problemet» mitt er at dette garnet er så drygt at eg framleis ikkje har brukt opp alt. Men eg tek no ein liten pause frå rosa.

 

 

Read Full Post »

Strikkerska strikkar meir

Sjølvsagt måtte eg strikke noko meir frå den nye boka til Nøstebarn. Det fyrste eg fell for var silkegenseren, og det var den eg hadde tenkt å starte med. Eg ombestemte meg i siste augneblink, då eg fann ut at eg hadde så mange genserar som var om lag like tjukke. Ein annan favoritt er naturlegvis kufta frå Sunnhordland, men her må eg tenke litt på kva for fargar eg vil ha, og ikkje minst kva for stoff ein skal velje på framstykket. Eg har og lagt til boleroen på ønskelista, kanskje i mørk lilla? Til slutt må eg sjølvsagt prøve nokre av barneoppskriftene, for det kan vere godt å ha noko liggande om ein treng ei gåve… Det som segla opp som vinnarprosjektet var tunikavesten med breie striper. Han var grei å strikke, når ein kan skifte farge for kvar tiande cm rekk ein ikkje å gå lei. Eg valde fargane blåbær og skifer. Vrangborden er strikka med ein rett og ein vrang, men eg synest det ser meir dekorativt ut med to rett og to vrang, slik kan det gå når ein ikkje ser godt nok på biletet før ein går i gong.

 

Katten Linus har og kikka i den nye boka, men han er ikkje heilt nøgd. Det er skremmande kor få oppskrifter det finst for kattar, meiner han. Her er det ikkje mykje å bruke tid på, mjauar han, ikkje særskild imponert.

 

 

 

 

 

Til slutt: Her kan de sjå fargane i det neste prosjektet mitt.

 

Read Full Post »

Finaste vesten?

Jeg ser ofte oppskrifter jeg liker, men så er det bare ett eller annet jeg må endre på, eller legge til, eller jeg må bruke litt av en oppskrift, og litt av en annen…noen ganger angrer jeg bittert, og skulle ønske at jeg bare kunne følge oppskriften og bli ferdig med det. Bare lese fasiten, uten å trenge å tenke selv og justere og prøve i det uendelige. Men jeg innser at det skjer sjeldnere og sjeldnere.

Vesten jeg viser i dette innlegget, er et resultat av en lang prosess. Ja da, det er bare en kortermet sak med raglan, jeg vet det. Men hvorfor gå rett på sak, når man kan ta en omvei? Slik var nemlig prosessen. Jeg vurderte nemlig å kalle innlegget «Nøstebarn-hacking», i den betydningen at man tar en oppskrift og endrer den slik man vil. Prosessen, det vil si, da jeg startet dette, visste jeg ikke at det var et ledd i en prosess, men det ser jeg nå, men altså, det startet for lenge siden, da jeg strikket Nøstebarns tunika i blått. Senere laget jeg samme tunika i lilla alpakka, men litt kortere, og med trekvart erme. Litt justeringer, altså. Neste variasjon over samme tema var en grønn sak, og den var enda kortere, og med korte ermer. Det mest revolusjonerende var kanskje at jeg, etter litt hoderegning, strikket den fra halsen og ned, ettersom jeg bare hadde ett nøste, og ikke visste hvor langt det rakk.

Men så. Det kom en impuls i posten. En ny oppskrift jeg skulle bli kjent med. Forrige gang viste jeg frem den «finaste kjolen», som er en av de nye oppskriftene i boka Strikk meir til nøstebarn. Etter å ha blitt inspirert av denne, fant jeg ut at neste prosjekt måtte ha riller både her og der. Så derfor: Man tager ett nøste Kauni, man baserer seg på tunikaoppskriften til Nøstebarn, men strikker ovenfra og ned, ettersom man igjen bare har ett nøste og ikke aner hvor man ender, og man legger inn riller på skuldrene og nederst. Og her ser dere resultatet!

 

Read Full Post »

Finaste kjolen

Her på etterjulskvisten seilte det inn en forespørsel jeg ikke kunne si nei til: Det var nemlig en ny Nøstebarn-bok på trappene, og om jeg kunne strikke en av modellene til boka? Etter en betenkningstid på rundt 10 sekunder ryddet jeg strikkeplanen for alle andre prosjekter, og sa selvfølgelig ja. Stor var spenningen da oppskrifta kom i posten. Dette eksklusive smugkikket inn i en uutgitt strikkeverden som er så få forunt. Følelsen av å stå med en oppskrift i hånda, en modell som ikke er strikket før, men som man vet kommer til å bli en av vår tids klassikere. (OK, jeg vet jeg overdriver nå, men litt gøy var det likevel.) Hovedprinsippene i oppskriften viste seg å være raglan og perler, og jeg må jo si at jeg er relativt kjent med disse fenomenene. Likevel måtte jeg starte på nytt tre ganger, da mine raglansfellinger har en egen evne til å leve sitt eget liv. Uregjerlige som få. Fullstendig uten disiplin. Men jeg ble ferdig til slutt, sendte kjolen avgårde og kan endelig beundre den på trykk. I tillegg kan jeg legge ut egne skrytebilder, tatt i en årstid der bladene ennå ikke var kommet på trærne i bakgrunnen.

Hvis du vil ha oppskriften, eller se bildet av kjolen i boka, må du rett og slett få tak i boka Strikk meir til nøstebarn av Kathrine Gregersen, og bla deg frem til «finaste kjolen» på side 78!

 

Read Full Post »

Rosa helårsjakke

 Et raskt blikk ned i garnskuffen avslørte store mengder rosa garn. Ikke i en enkelt farge, slik at man kan strikke et helt plagg av det. Nei da, det var et vell av forskjellige sjatteringer av rosa, noen mørke, noen lyse, noen mer mot lilla. Noen i samme farge, selvfølgelig, men gjerne i forskjellig innfarging, bare for å gjøre saken vanskelig. Nøstene var i alle størrelser, fra nesten ubrukt til knøtte små. Jeg samlet derfor sammen noen farger som kunne kombineres, kjøpte et nøste med hvitt og satte i gang med Nøstebarns helårsjakke i størrelse 1 år. Hva jeg har lært i prosessen: 1. Striper er fint, men det er mange tråder å feste etterpå. Hvordan kunne jeg glemme det? 2. Garnet er drøyt, og jeg har en følelse av å sitte igjen med like mye som før, selv om jeg helt beviselig sitter her med en liten jakke som ikke var her for noen uker siden. 3. Hvis man kjøper hvitt for å spe på fargene, har man kjøpt mer garn enn man brukte. Ergo har man økt beholdningen, ikke krympet den. 4. Man kan ikke gi seg med dette. Som bildet viser, så er det mer enn nok til en jakke til. Denne gang med færre striper.

 

Men den ble nå søt, da. Spesielt med hjerteformede treknapper som jeg hadde liggende.

Read Full Post »

En blå rest gjenoppstår som babyjakke

For et par år siden strikket jeg meg blå tunika, og det ble en del garn til overs. Denne blå resten har nå fått nytt liv som omslagsjakke i ministørrelse. For å fremstå som litt livat og kreativ nå i sommervarmen har jeg funnet en liten lyseblå rest som pynter opp i kantene.

Denne gangen har jeg også klart å gjøre ferdig sokker til begge jakkene; med andre ord kan jeg si at fotarbeidet er gjort. Søte, ikke sant?

Her ses jakkene og sokkene i samlet flokk. Jeg vil rette en takk til dette treet ved elvebredden som hadde vært forutseende nok til å vokse i en slik fasong at det var utmerket å bruke som bakgrunn for fotoshooten min. Jeg kommer nok tilbake hit ved en senere anledning.

Oppskrift på både jakke og sokker finnes hos Nøstebarn.

 

Read Full Post »