Nok et bestillingsverk, faktisk. Jeg var så lettsindig at jeg spurte en slektning hva hun ville ha i bursdagsgave, og jammen ville hun ikke ha noe strikket. Så rart at nettopp jeg fikk det svaret… det var visse krav involvert i dette ønsket. Det skulle være et strikket putetrekk som passet til en gammel stol med snirklete gulltrekk, ikke for tjukt garn, hvitt, og gjerne med stråmønster, helst i gull, rundt 50X50 cm, takk. Her begynte jeg å kaldsvette en smule, delvis fordi tanken på å strikke en meter med tynt garn ikke var så forlokkende, men også fordi jeg ikke ante hvordan jeg skulle få lagt inn et stråmønster på en tilnærmet estetisk måte. Det er tross alt ikke porselensmaling jeg driver med.
Men, som alltid, det løste seg, fordi jeg valgte å se på kravspesifikasjonene som veiledende, ikke bindende. Resultatet ble derfor en pute av bestemorsruter, 30×30 cm, med hvit bakgrunn og gull i midten. Utrolig nok så klarte jeg å finne et billig gullgarn som matchet stolen perfekt, og det hvite ble tatt fra lageret. Vi ble begge ganske fornøyd med resultatet, selv om det ble helt annerledes enn først tenkt!
Strikkersken, eller skal vi si heklersken, har inntatt nevnte stol for å drive forberedende research til den store oppgaven.
Den gamle trofaste Berninaen var selvfølgelig involvert i prosjektet.