Alpakkagarn fra Peru del 3, og et spørsmål om trynefaktor

Ett av hespene fra Peru har nå fått et nytt liv som genser. For tredje gang tok jeg utgangspunkt i tunikaoppskriften til Nøstebarn, men laget den adskillig kortere enn originalen. Jeg skulle også ha kortere ermer, kanskje faktisk trekvart erme, for å kunne bruke noen kule pulsvanter sammen med genseren. Men dengang ei, ermene var plutselig lange nok, selv om jeg kuttet ned 6-7 cm på lengden. Mystisk. Kanskje fordi garnet er et værhår tjukkere enn garnet i oppskriften.

Da jeg skulle velge bilde til dette innlegget, ble jeg usikker: Genseren skulle selvfølgelig med, men hva med strikkersken selv? Bloggbilder viser ofte en hodeløs person som stolt viser frem et nystrikket plagg. Jeg skjønner godt behovet for anonymitet, men de fleste strikkere i dette land er vel ikke noen underlige vesener som slutter ved skuldrene? Jeg liker i alle fall å lese blogger der jeg ser hvem jeg leser om. Når det er sagt, har jeg full forståelse for de som har en «bad yarn day» eller liker å hylle seg inn i anonymitetens tilslørte mystikk. Hvis det er noe som heter det. (Det er det sannsynligvis ikke, men jeg kommer ikke på noe bedre uttrykk akkurat nå.) Dagens innlegg fra min side er derfor i kategorien «takk, begge deler». Dere får først servert et nærbilde av selve genseren, og så et i helfigur der strikkersken arbeider hardt med å støtte opp et tre, tilfeldigvis iført samme genser. Og så får dere velge selv hva dere vil se på.

Read Full Post »

Mariustunika til Ingrid

Ingrid fyller to år, og strikkersken bestemte seg for å infiltrere gavebordet ved å lage en mariustunika til henne. Det fantastiske med denne oppskriften var at den skulle passe til alder 2-3-4 år, så enkel hoderegning tilsier at Ingrid ikke får flere gaver før hun fyller 5. Snedig.

Fin jente i fin tunika!

Ingrid liker å posere med pus. Pus er mer skeptisk til oppmerksomheten.

Read Full Post »

En grønn sak

Skikkelig grønnnnsj!

Nei, overskriften er ikke et stygt eksempel på overdreven bruk av orddeling. Det er altså ikke grønnsaker som er dagens tema, men faktisk en grønn sak. Dette lille eventyret startet allerede i sommer, og er sterkt beslektet med den blå tunikaen dere kan lese om her. Striden sto nemlig om noen herreløse grønne garnnøster som forsøkte å følge etter meg hjem. Jeg vaklet en stund, men innså at jeg hadde mer enn nok nøster å ta meg av allerede. Jeg kunne ikke ta ansvar for enda flere. Jeg valgte derfor å gjøre meg sterk, og avvise de bedende blikkene. Vel hjemme begynte jeg å tenke: Den fargen var jo veldig fin likevel. Dessuten hadde jeg et nøste grønt liggende, identisk med de fra sommeren. Og den blå tunikaen jeg nettopp hadde gjort ferdig var veldig god å ha på. Og jeg hadde allerede lovet å gi den en kamerat i en annen farge. Beslutningen ble derfor tatt: Det skulle bli en grønn tunika! Men så var det det, da. Oppskriften krever rundt 150 gram, og jeg hadde bare 100. Jeg hadde allerede bestemt at den skulle være kortere, så det var ikke noe problem. Men hvor langt ville det rekke? Jeg så allerede nå at dette ville bli en kamp mot hespen.

Heldigvis har jeg strikkende venner med lignende problemer, som presenterer løsninger jeg kan benytte meg av. Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha to tanker i hodet samtidig, men jeg fant i alle fall ut at jeg kunne strikke ovenfra og ned, selv om oppskriften sier det motsatte. Ettersom dette er en nøstebarnoppskrift, var det ikke spesielt vanskelig å reversere prosessen. Bolen var grei skuring, men da jeg sto klar til å starte på ermene, meldte tvilen seg: Hvor lange? Jeg skjønte tidlig at jeg ikke ville ha nok garn til lange ermer. Det hjalp heller ikke å strikke fortere, i håp om at garnet ville vare lenger. Det kom rikstelefon fra de grønne nøstene: «Er du sikker på at du ikke trenger oss likevel,» spurte de, med håp i stemmen. Nei da, denne tunikaen, som nå var redusert til genserlengde, skulle ha en matchvekt på max 100 gram. Likevel: Håpet om trekvart-ermer hadde også begynt å svinne hen. Ville det bli fint med korte ermer? «Det er vel ikke fordi du mangler garn?» De hjemløse grønne forsøkte seg en gang til. Nå hadde det gått sport i oppgaven, og jeg lot meg ikke friste. Dette plagget skulle tynes ut av en eneste hespe. Resultatet er, innser jeg nå, at jeg for første gang har strikket meg en t-skjorte. En grønn sak, med andre ord.

Read Full Post »

Blå tunika

Her i sommer kom det tilfeldigvis to blå garnhesper min vei. De lå der i en stor haug med garn av forskjellige farger og kvaliteter, og skrek «Vi vil være med deg hjem!» Som det imøtekommende mennesket jeg er, måtte jeg selvfølgelig la dem få vilja si. Det var starten på et vennskap som har vart i hele sommer. Etter at de to blå ble løftet ut av haugen og kom til sin rett som individuelle hesper, har de kommet seg langt i livet. Først fikk de ligge og hvile en stund mens strikkersken avgjorde deres videre skjebne. Deretter ble de omgjort til nøster. I løpet av noen korte uker har de blitt forvandlet til en blå tunika, som strikkersken er ganske fornøyd med. Faktisk så fornøyd at hun vurderer å gi den blå en kamerat i en annen farge. Oppskriften er, som mange kanskje ser, hentet fra Nøstebarn.

Read Full Post »

Mariustunika

Jepp, dette har vært et prosjekt som tok sin tid. Det vil si, jeg startet i desember, og et par måneder må man vel påregne til noe slikt. Denne tunikaen var ikke til meg selv, dessverre, og da knytter det seg alltid litt spenning til hvorvidt man treffer med størrelsen eller ikke. Tiden som gikk med inkluderer derfor også et lite feilstrikk, jeg startet nemlig med en altfor stor størrelse, og etter 10 cm innså jeg at tunikaen ikke kom til å passe. Jeg forsøkte å forhandle med mottakeren om hun ikke kunne tenke seg å gå opp 20-25 kilo, da hadde den sittet som smurt, men nei, hun stilte seg noe lunken til tanken. Da var det bare å rekke opp og starte på nytt. Heldigvis fikk vi satt av tid til et par prøvinger underveis, så det gikk bra. Jeg må innrømme at jeg hadde et snev av separasjonsangst da jeg skulle gi den fra meg, men det går vel over. Jeg får trøste meg med bildene.

Read Full Post »