Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘uglelue’

… og da kan det være på sin plass å oppsummere sommerstrikkinga. Det har ikke vært den store produksjonen, men her kommer uansett en kort oppsummering.

Sesongen startet med et par pulsvanter med blått kryssmønster. Jeg prøver fortsatt å bruke opp perlebeholdningen min, og når jeg trenger et lite reisestrikketøy uten mønster, blir det gjerne noe enkelt. Fargen er noe mer grønnskimrende enn på bildet, kanskje i retning av perlemor.

IMG_3117b

Det har også blitt noen ugleluer. Jeg klarer å få to luer av tre nøster Nepal, derfor kan det virke som om jeg bare har tatt nye bilder av de samme luene jeg viste før sommerferien. Det har jeg altså ikke. Disse er flunkende nye, og kommer til å bli donert til en julemesse rundt november, sammen med en del pulsvanter.

IMG_3156b

Tidlig på sommeren kunne det se ut som påsken hadde kommet tilbake. Det hadde den ikke, men det var likevel et visst innrykk av høns i blomsterbedet i bakgården. Jeg støtter absolutt frittgående høns, men det får da være grenser?

IMG_3125b

Dette ser kanskje ikke ut som så mye – og det er jeg enig i, men sommerens største prosjekt er ennå ikke publisert. Tynt garn og tynne pinner gjorde sitt til at det tok tid…men den historien kommer ikke før i neste uke!

Read Full Post »

Jeg har tatt mål av meg til å donere noen ugleluer til en veldedig julemesse, og nå har de tre første ugleflokkene forlatt redet. Det er riktignok lenge til jul, men den kommer likevel før man aner. Hvert år. Da er det bare å gå i gang. Dessuten er det greit med noen små arbeider som ikke tar mer enn en kveld eller to.

Tidligere har jeg strikket ugleluene mine i Alfa, men dette garnet er nå bannlyst hjemme hos meg, ettersom det viser seg å strekke seg i bruk. Denne gang har jeg brukt Nepal, som jeg har mer tillit til. Jeg gikk ned en halv pinnestørrelse på selve lua, og ned en hel pinnestørrelse på vrangborden, men masketallet fra den gamle oppskrifta kunne heldigvis beholdes. I tillegg ble vrangborden et par centimeter lenger.

De tre første luene var testmodeller for å se hvordan det ble med annet garn og andre små justeringer, men nå som jeg har funnet en modell som fungerer, blir det flere. Det går to luer på tre nøster, og til slutt blir det nok en stripelue eller to av alt restegarnet!

IMG_3128b

IMG_3129b

Read Full Post »

Overskrifta i dette innlegget henspiller på tre ting. 1: At jeg har strikket to svarte luer. 2: At å ta bilde av svarte strikkegjenstander er litt vanskelig når man har utstyrt seg med et enkelt kamera, lite fotokunnskap og blygrått trøndervær. 3: At alt blir enda vanskeligere når man selv må stå modell for den ene lua, og samtidig multitaske som fotograf. Men nå som bildearbeidet er unnagjort og vi er over i den skriftlige fasen, der jeg føler meg mye mer hjemme,  skal jeg forsøke å gi et par utfyllende opplysninger om luene.

Den første er en uglelue, strikket som gave, og på vei til å fly ut av huset i skrivende øyeblikk. Det er ikke like lett å se mønsteret i svart, men det har vært så mange uglemotiver på strikkeblogger det siste året, at de skulle være kjent for de fleste. Ugleluene mine er strikket i Alfa, men det viser seg å strekke seg en del i bruk, så jeg overveier å skifte garn hvis jeg skal lage flere.

IMG_2116bIMG_2100b

Den andre lua er også i Alfa, men er strikket i 2rett-2 vrang hele veien, med noen fellinger øverst. Denne er nesten identisk med denne lua, bare noen masker mindre, da den første viste seg å – ja nettopp – strekke seg en del ved bruk.

Read Full Post »

Dette innlegget kan oppfattes som en reprise. Eller som å gå i egne fotspor. Som å hoppe etter seg selv. Som å være så inderlig fornøyd med det lille man kan, at man ikke har noe behov for å utvikle seg. Sannheten er at jeg har hatt masse småstrikk liggende klart, uten at det har blitt funnet verdig til å få et eget blogginnlegg, rett og slett fordi det har vært sterk likhet med noe jeg har publisert før. Så her kommer en liten kavalkade over småtteri som til forveksling ligner noe som ligner noe man har sett før:

Uglelue. Ugler er fortsatt in i visse miljøer, selv om mange har begynt å sverge til rev. IMG_1561b

Pulsvanter er også fortsatt in, spesielt i miljøer der det er kaldt. Og det er det gjerne i Norge, spesielt i den kommende årstiden. Disse to parene viser en klassisk sikksakk-bord, som er så enkel at den fungerer utmerket å strikke når man for eksempel sitter i kjedelige møter og må late som man følger med.

IMG_1564b

IMG_4887a

Ah, nok en klassiker. Personlig er jeg møkka lei alt det rare man kan kjøpe eller lage med mariusmønster, men jeg kan godta gensere, sokker, skjerf og andre nyttevarer. Hvis det er noe jeg er ENDA mer lei av, er det folk som strikker en tilfeldig bord med kryss, striper eller lus, og tror at de har strikket et mariusmønster. Hallo dere, det er ikke alle gamle tradisjonelle mønstre som kan kalles Marius! IMG_1548b

Til slutt, nok et gruppebilde av sokker som skal sendes til folk med kalde tær i Estland.

IMG_1631b

Dette sokkeparet kom for sent til bildet, og ble observert idet de kom gående. Men her er vi strenge, er man for sen, så er man for sen. Vi har ikke egne regler for sokker, tenk, uansett hvor høy ullprosent de måtte påberope seg.

 IMG_1633b

Read Full Post »

Små ugleluer

IMG_1393bDet er kanskje feil årstid, men jeg så meg likevel nødt til å produsere noen luer. Den hvite ble laget for å erstatte en annen, større uglelue som jeg ga bort til jul. Vedkommende som fikk den innrømmet etter hvert at den opprinnelige lua var for stor. Hun regelrett gikk seg vill i den og snublet i den når hun tok den på. Det var bare så vidt hun klarte å finne veien ut, hun brukte mesteparten av romjula på å vase rundt i masker, satte seg fast, gispet etter luft, kjempet for livet, det var nesten så man måtte sende inn en hundepatrulje for å få henne ut til nyttår. Jeg innrømmer selvfølgelig at jeg overdriver noe når jeg forteller denne historien, men dette er min egen blogg, det er jeg som bestemmer hvordan en historie skal tolkes. Hvis jeg bare skrev «den er for stor, kan jeg få en ny som er mindre», hvor mange lesere hadde jeg hatt da? Kanskje mange flere, når jeg tenker meg om.

IMG_1464bDe to andre skulle passe til ei halvstor jente. Den rosa laget jeg først, her valgte jeg å kutte ut et par ugler fra det opprinnelige mønsteret for å gjøre den mindre. Jeg skulle derimot ha hørt på advarselen fra ei ugleglad venninne: «Å nei, man må aldri kutte ut ei ugle.» Lua viste seg å passe til en toåring, og ikke til en tolvåring som planen var. Da var det bare å sette i gang på ny, denne gang i lilla, da det i mellomtiden kan kommet frem at lilla er Justin Biebers favorittfarge. Hva man lærer.IMG_1466b

I mangel på hoder som kunne stille som modell har jeg tredd dem nedpå et par runde vaser jeg fant i skapet. Det gir kanskje ikke et supert inntrykk av passformen, men det retter seg nok når de blir tredd nedover knollen på rett person. Håper jeg.

IMG_1395b

Ugler på en snurr?

Read Full Post »

Som de aller fleste av mine likesinnede strikkere sikkert har opplevd, så har det en tendens til å dukke opp garn man bare må ha. Enkelte ganger vet man ikke helt hva man skal bruke det til. Andre ganger var det bare sååå billig. Noen ganger har man faktisk en plan, men så blir planen endret, og da står man igjen med garnet. Helt planløs. Hvis man har glemt å lage en Plan B, altså. Eller så har man gjennomført strikkeplanene til punkt og prikke, og så sitter man igjen med det biproduktet som heter restegarn. Hvis man ikke tar grep, kan man ende opp med mer biprodukt enn godt er, og da inntrer den fasen som jeg nevnte innledningsvis, nemlig garnslanking. Da er det bare snakk om å velge metode. Skal garnet settes på lavkarbo? Eller skal vi forsøke flyvertinnedietten, der man kun inntar et glass vann hver dag til man segner om? Det enkleste kan naturligvis bare være å strikke i vei og lage noe av det. Her må man riktignok ikke gå i den fella at man begynner å lage noe som er bittelite grann større enn hva garnet rakk til, slik at man må kjøpe mer. Her snakker jeg nemlig av erfaring. Jeg hadde ett lilla og ett petrolfarget nøste. En lue krever halvannet nøste. Et grovt overslag viser da at jeg hadde to nøster, kjøpte to til, og sitter igjen med to halve. Etter dette innledende forsøket, som muligens kan kalles strikkingens svar på jojo-slanking, ble jeg litt visere. Garnet til vottene ble dermed porsjonert ut meget nøye. Hittil har jeg klart meg uten å måtte skaffe noe ekstra, men ser at jeg nå står på randen av å måtte ta en sjefsavgjørelse: Kjøpe mer bunnfarge og bruke restlageret til å spe på med, eller si meg fornøyd med at mengden Pt3 og Fritidsgarn har minket noe? Og hva gjør jeg med det siste hvite nøstet av uglegarnet? Lar det ligge til senere? Eller kjøper ett til, og reduserer lageret fra ett til et halvt + en lue? Jeg kjenner brått at dette kan bli sommerens store thrilller…

Read Full Post »

Jeg burde kanskje si av pinnene, for lua er ferdig, og genseren er klar for montering. Uglene skal fly til det store utland, de skal varme et hode i Barcelona. Det er tydeligvis noen der nede som venter på en ny istid. Mariusgenseren er også strikket på bestilling. Jeg sier vanligvis nei til slike oppdrag, rett og slett fordi jeg er for lat til å strikke store plagg til andre, og fordi jeg begynner å bli lei av å strikke mariusmønsteret.  Etter å ha avvist åtte forespørsler fra forskjellige folk, bestemte meg likevel for å gjøre et unntak. Nå er mesteparten av jobben gjort, og nå kjem det je itte kan – klipping og liming for å få bitene til å bli et sammenhengende plagg. Wish me luck.

Read Full Post »

Uglestrikk

Det er visstnok in med ugler. Selv jeg har forstått det. Og når en som jeg har forstått at noe er in, er det ofte VELDIG in, ettersom jeg sjelden får med meg hva som er bare litt in. Faktisk må jeg innrømme at innen jeg får med meg at noe er in, så er det på full fart ut. Men ikke denne gangen (tror jeg). Etter å ha blitt bombardert med ugler fra høyre og venstre, både i form av bokser, spisebrikker, puter, forklær, sengetøy og jeg vet ikke hva, har selv jeg forstått at ugla er årets fugl. Derfor ble jeg riktig så glad da jeg oppdaget denne oppskriften. Den dekket flere behov: Den var ganske overkommelig, den var så liten at den egnet seg til togstrikking, den hadde en enkel flette (som er noe jeg trenger å trene på), den krever tjukt garn og tjukke pinner (Yeah! Fort ferdig!), og hva var det siste? -Jo, det var ugler på den.

Hvis noen lurer på hvorfor disse bildene ser litt underlige ut, vil jeg presisere at det ikke er så lett å ta bilder av seg selv når man ikke ser hva man tar bilde av, og man helst skulle ha sluppet å være på bildene i det hele tatt. Men må man, så må man.

 

 

 

 

 

Glemte nesten det viktigste. I tillegg fant jeg ut at jeg kunne bruke restegarnet til å strikke pulsvanter med ugler også. Skjønt, restegarn og restegarn, pulsvantene krevde et helt nøste alene, så jeg satt igjen med like mange rester som før. Her er det forøvrig en liten vannflaske som fikk æren av å stå modell, da den umiddelbart virket mer egnet enn håndleddet mitt. Det var noe med vinkelen og evnene til å holde seg i ro, lissom.

I originaloppskriften har de sydd på knapper til øyne. Etter litt enkel hoderegning (ja, jeg bedriver kun enkel hoderegning. Mer kompliserte stykker får noen andre ta seg av) fant jeg ut at 8 ugler på lua + 3 ugler på hver pulsvante ble 14 ugler per sett, og med to øyne per ugle ble det flere knapper enn jeg hadde fingre til å regne med. Selv om jeg tok tærne til hjelp. Derfor landet jeg på sølvpaljetter til øyne. De funkler uansett mer i påsyingsprosessen, og får hele håndarbeidsprosjektet til å fremstå som hakket mer glamorøst enn det egentlig er. Håper jeg. Det er ingenting som utstråler mer glitter og glamour enn tjukt ullgarn på en grøssen vintermorgen. Tror jeg.

Read Full Post »