Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘votter’

Det hender man strikker ting man ikke helt står inne for, og det har skjedd denne høsten. Det bør være allment kjent at jeg ikke forstår meg på fotball, ei heller på annen sport, for øvrig. At Liverpool skal forbindes med noe annet enn Beatles faller meg tungt for hjertet, men jeg har likevel blitt tvunget til å innse at de har et relativt kjent fotballag. Da jeg i vinter, etter et langt dypdykk ned i alt nettet har å tilby av strikkerelatert materiale fant oppskrift på Liverpool-votter, var jeg så lur at jeg merket meg nettsiden. På gamlemåten, faktisk, ved hjelp av en håndskrevet gul lapp på døra til garnskapet mitt. Dette anfallet av framsynthet kom meg endelig til gode nå i november, da jeg trengte en bursdagsgave til en Liverpool-fan.

IMG_3287b

Gaven vakte reaksjoner fra hele skalaen – enkelte syntes de var råkule, andre fikk alvorlige problemer med synet fordi de ikke taklet å se votter fra feil lag. Personlig skjønner jeg ikke at Liverpool kan handle om noe annet enn Beatles.

IMG_3288b

Jeg har anstrengt meg for å ta bilde av vottene i deres rette element, derfor oppsøkte jeg et nett med noe som jeg antar er fotballer. De var i alle fall runde.

2015-11-03 10.27.26b  Hvis det er flere som kan tenke seg å strikke slike votter, så finner man oppskrift på flere blogger. Jeg brukte den fra Ingridstua.  YNWA!

Read Full Post »

IMG_2932bDa kan jeg endelig vise frem de ferdige vottene. Jeg ble faktisk ganske fornøyd med dem, med tanke på at det er det første paret, og at jeg ikke hadde noe mønster å gå etter. Jeg har faktisk skjønt at nålebinding er en teknikk der votten blir til mens man ror, hvis man kan si det på den måten. Målet er nå å lage et par til, kanskje i en litt mer funksjonell farge, og samtidig prøve å unngå noen av begynnerfeilene som finnes i det første paret.

 

En av teknikkene som skulle læres var tverrsnuing, det vil si at man snur for å lage starten av en flat sirkel, og ikke bare en lang remse. Det viste seg at tverrsnuings-teknikken min trengte noe modning og perfeksjonering før den kunne vises i det offentlige rom. Etter å ha laget et utall knuter og klumper som absolutt ikke lignet noe, begynte det å løsne. Starten av en nålebundet sirkel kan faktisk ligne litt på et sneglehus, og det var da jeg fikk ideen om å utvikle sneglehusene mine til noe mer. Jeg hentet frem en gammel ramme, noe strie, en gul rosett og en sommerfugl kom frem fra gjenbruksposen, og sneglefamilien var født. De måtte selvfølgelig pyntes med perler, for å få det lille ekstra.

IMG_2926b

Til slutt pyntet jeg det hvite armbåndet, men her ble det heklede rosetter, for å få dem små nok. Jeg er nemlig såpass på begynnerstadiet i nålebinding at tjukt garn er best!

IMG_2918b

 

Til slutt måtte pus selvfølgelig vise hva hun mente om matmors kunstverk. Det var helt greit å stå på, i hvertfall bedre enn den skarpe grusen.

IMG_2923b

 

Read Full Post »

Jeg avsluttet forrige gang med å friste dere med et innlegg der jeg mislyktes med noe helt elementært. Jeg vet ikke om dette er en vellykket metode for å trekke flere lesere, men det bekymrer meg mindre. Det som bekymrer meg mest er faktisk at jeg sannsynligvis kommer til å fryse av meg fingrene til vinteren. Jeg har nemlig et mål om å strikke meg selbuvotter. Dette bør kanskje virke overkommelig for de fleste, spesielt for en som har strikket mesteparten av livet og sogar har sin egen strikkeblogg. Men den gang ei. Skjebnen vil det annerledes. I dette innlegget viste jeg hva som skjedde da jeg skulle strikke de to første parene. Ett ble for lite, ett ble for stort, til tross for at det var samme garn og maskeantall (men jeg gikk opp en pinnestørrelse på de største). De første var akkurat så mye for små som de store var for store.

Denne gang gikk jeg mer vitenskapelig til verks. Jeg fant et hefte med vottemønstre i forskjellige størrelser. Samme garn som sist. Nå visste jeg i det minste hvor mange masker jeg trengte, både i bredden og høyden. Det var selvfølgelig ingenting som passet helt etter kravene, men jeg løste det ved å legge opp til samme bredde som en herrevott, og så strikke lengden fra en damevott. So far, so good. Problemet var bare det: De passer selvfølgelig ikke. De er rett og slett akkurat litt for små i begge retninger. Ikke så små at at de ikke kan brukes, men likevel. Akkurat så små at jeg velger å irritere meg over det. De som mener at alle gode ting er tre, og at dette måtte lykkes på tredje forsøk, kan bare gå i hi. Det er nemlig det jeg skal gjøre. Gå i hi og irritere meg, og ikke komme ut før vinteren er over og votter er avleggs.

Så: Her kommer bildene, supplert med utfyllende kommentarer over denne ukas misnøye.

Slik ser de altså ut forfra. Hittil ser det kanskje greit ut. Det er en liten skjønnhetsfeil på dem, men det kan passere. Og ja, jeg vet at dette egentlig ikke er selbuvotter, for det er ikke selburoser på dem, men mønsteret er uansett fint. Hvis noen lurer: Nei, dette er ikke magiske votter som svever i lufta. De er tredd på en gammel tv-antenne som står på bakken.

IMG_2413b

Her blir det verre. I den til venstre, altså den høyre, føyde mønsteret seg fint sammen i overgangen mellom vott og håndflate. I den til høyre, altså den venstre, gikk det ikke slik. Jeg velger å irritere meg. Fokuser heller på den fine margeritten i midten av bildet, den er mye muntrere å se på.

IMG_2418b

Slik ser de ut inni hånda. Her er jeg virkelig misfornøyd, da stripene ikke slutter likt i tuppen. Selv Pus er sjokkert over slikt slurv, og gir seg helt over. Hun var så flau over matmors arbeid at hun forsøkte å skjule fadesen ved å stille seg foran kamera. Dette kunne jeg ha gjort bedre selv, sier hun. Særlig, sier jeg. Takk for støtten, kjære Pus. Men også her velger jeg å avbilde vottene foran en større ansamling stemorsblomster, som for anledningen faktisk ser litt spørrende ut over dette opptrinnet som foregår rett foran røttene deres. Tanken er at leseren blir så sjokkert over å se disse vottene så langt utenfor en votts naturlige komfortsone at hun ikke ser ujevnhetene i mønsteret. Jeg håper det virker.

IMG_2420b

Avslutningsvis: Pus er lei hele votten, garn er tross alt mest morsomt når man får leke med hele nøstet. Hun setter seg heller ut for å lukte på blomstene.

IMG_2422b

 

Read Full Post »

4. desember kalles Barbromesse, og er til minne om den hellige Barbara. I følge legenden var hun så pen at faren hennes stengte henne inne i et tårn. Datteren ble kristen, og da faren oppdaget dette, prøvde han å ta livet av henne. Hun overlevde, men faren forrådte henne og hun ble fengslet. I fengselet ble hun torturert, men en engel leget sårene hennes og svøpte henne i en hvit kjortel. Da faren så dette ble han gal av sinne og hogde hodet av henne, men ble slått ned og drept av et lyn.

 ”Betre tjukk tråd enn berrt lår.” I følge primstaven markerer dagen at man skal ordne opp i klærne sine. Man skal lage nye klær til jul og vinter, og man skal se over og kaste eller reparere det gamle. Det finnes forskjellige skikker rundt om i de forskjellige landsdelene, det var spesielt viktig å være forsiktig hvis man måtte reparere klærne mens man hadde dem på kroppen. I Kvikne kunne man ta sine forholdsregler ved å holde en flis i munnen, og i Helgeland kunne en kniv eller saks gjøre samme nytten.. I Mandal kunne man ikke reparere klærne mens man hadde dem på i det hele tatt, da sydde man lykken fra seg. (Kilde: Mari Vassause og den hellige Margareta av Birger Sivertsen)

 Mitt bidrag i dag er tovede julevotter. De er definitivt laget med tjukk tråd. Her er ett ”ferskt” og ett tovet par – det er ikke tvil om at vaskemaskina setter sitt preg på dem.

Read Full Post »