24. desember: Kalven

Det er julaften, og huset står på hodet. Bondekona løper rundt og legger på duker, dekker bord og bretter servietter. Hun skifter ut stearinlysene, sjekker at juletreet står rett og at alle lysene virker. Selv budeia har blitt satt til kjøkkentjeneste i dag. Familien kommer nemlig på julebesøk, og da må alt være på plass. Bonden selv synes at dette blir litt for mye av det gode, og bestemmer seg for å ta en tur i fjøset. Han skal jo spille nisse under gaveutdelingen, og må sjekke at antrekket og gavesekken er på plass i fjøset. I fjøset er det en spent stemning. Han merker det så snart han kommer inn. Grisene grynter, og går rastløse rundt. Har det skjedd noe? Han kikker seg rundt. Nissekostymet er på plass. Sauene kommer med spredt breking, men ligger ganske rolig. Oksefar ligger der han pleier, men virker enda mer interessert i kua i sidebåsen enn vanlig. Bonden kikker inn til kua si, og da ser han det: Hun har født en kalv, på selveste julekvelden. Bonden henter mer høy og vann og ser til at mor og barn har det godt og varmt. Så går han inn til familien for å fortelle den store nyheten, og julefeiringa kan begynne.  

23. desember: Julestjerna

Det er dagen før dagen, og bonden har endelig klart å få orden på gården sin. Selve fjøset er rehabilitert, alle dyra er på plass og i god form. Det har snødd godt i det siste, og noen kuldegrader har sørget for at snøen har blitt liggende. Juletreet lyser, og den store snømannen vokter tunet. Julefreden har senket seg, og bonden tar seg en liten tur ut for å se til dyrene. Det er da han ser det – en stor stjerne henger over fjøset.

 

22. desember: Nisseloftet

Bonden hadde rett i å sette ut grøtbollen. Det er faktisk en hel familie med nisser som bor oppe på høyloftet. De passer på å gjøre seg usynlige når noen er i fjøset, for å ikke bli oppdaget. De er glade for at noen endelig har flyttet inn på gården, det var trist så lenge det ikke var noen dyr å stelle for. Ikke var det noen som satte ut grøt i jula heller. Riktignok ler de godt av bonden som har kjøpt seg lang rød nissedrakt med maske og skjegg for å spille nisse på julaften – makan til kommersiell nisseadferd skal man lete lenge etter. Han må da vite at ekte nisser ikke ser slik ut?

 

21. desember: Julegrøten

I dag har bonden satt ut en stor skål med grøt ved låvebrua. Ifølge tradisjonen bor det en nisse på låven, og han hjelper bonden å ta vare på dyra. Bonden er ikke overtroisk, men erkjenner at med en såpass gammel låve, kan det befinne seg litt av hvert mellom laften. Hvis det skulle være slik at det virkelig bor en nisse på låven, er det best å holde seg inne med ham. Dersom budeia er så sprø som han tror, kan dyra trenge litt ekstra tilsyn.

20. desember: Juletreet

Jula nærmer seg, og for å skape julestemning på tunet, har bonden satt opp et stort juletre. Han har vært i egen skog og hogd det, og lånt hest og vogn av naboen for å kjøre det hjem. Bondekona har pyntet det med skinnende kuler. Dyra har delte meninger om dette treet. Oksefar synes som vanlig at all denne pynten bare er tull, og vil heller beundre kua i nabobåsen. Kua selv synes at treet er ganske flott, da hun er svak for perler og silkebånd og annen pynt. Sauene har fått et eierforhold til treet allerede, da det viser seg at bondekona har strikket julekuler av ulla deres for å pynte treet. De breker høylytt for å vise hvor stolte de er, og grisene, som forsøker å sove, ønsker sauene dit ulla gror.

19. desember: Gavene

Bonden har ikke rukket å fylle alle båsene med dyr. Derfor finner han ut at han like gjerne kan bruke den ene båsen til lager nå i jula. De får nemlig hele storfamilien på besøk, og da må bonden kle seg ut og spille nisse på julaften. Han stabler derfor gavene han har kjøpt i en ledig bås i fjøset. Det viser seg raskt at både grisene og sauene fatter interesse for gavene.

Mindre diskrete tryner har man vel ikke sett på lenge?

18. desember: Musene

Selv om bonden har gjort sitt beste for å gjøre fjøset tett, så er det likevel uønskede dyr som kommer inn. En musefamilie har flyttet inn i en av de ledige båsene. Egentlig ville bonden ha dem vekk, men det var en kveld han kom inn og hørte at de sang «Musevisa» så vakkert at han straks kom i julestemning og bestemte seg for å la dem få bli.

17. desember: Neket

Det er ikke greit å være fugl om vinteren. Bondekona har derfor laget et nek til dem. Hun synes det er trivelig med små fugler, og vil gjerne hjelpe dem gjennom den kalde årstiden. Bondekona har i flere år forsøkt å finne ut hva fuglene ville ha. I fjor satte hun sammen et fuggelband, men fuglene ville visst ikke spille i band. Hun mener likevel at det er viktig å huske småfuglene, selv om det var få som lekte seg med den husken hun satte opp for noen år siden. Derfor har hun nå gått tilbake den opprinnelige planen med et vanlig nek, og jammen har det ikke kommet en dompap. I følge faglitteraturen er ikke dompaper spesielt glade i nek, så hun regner med at den bare har satt seg der for å få litt julestemning. Eventuelt for å ta en selfie til julekortet.

 

16. desember: Høyloftet

Etter at låvebrua kom på plass, ble det plutselig lettere å benytte rommene i andre etasje. Derfor har bonden bestemt seg for å lagre en del utstyr der. Han har melkebøtter, lykter, stige, skiutstyr og masse høy til dyrene.

Det er til og med en rev som har rasket over isen og sneket seg inn for å varme seg i høyet.

 

15. desember: Budeias rom

Budeia Lucia viser seg å være av den nasjonalromantiske sorten som har forlest seg på folkeeventyr og gamle bondefortellinger. Hun er overbevist om at en budeies plass er i fjøset, nærmest mulig kyra. Hun har derfor innredet en av båsene i fjøset til hybel. Bonden tenker at det er like greit, så kan hun holde på som hun vil.