Mariussokker til ei lita frøken

Bare en bitteliten oppdatering denne gang – bokstavelig talt. Disse mariussokkene er bestillingsvare, og havner visst under juletreet til en 5-åring. Det ble presisert at det måtte være rosa kant, slikt er visst viktig.

I tillegg kan jeg presentere det siste paret med fanagrytekluter på lenge. I samme slengen benytter jeg anledningen til å feire at jeg nå har kvittet meg med siste rest av Mandarin classic.

Read Full Post »

Fana i grått

Nå begynner jeg for alvor å se slutten på mitt stadig krympende forråd av Mandarin classic. Og takk for det, Mandarin har aldri vært blant mine favoritter. Men det funker til grytekluter, det skal jeg innrømme. Dagens innlegg viser derfor to stykk med fanamønster. Jeg fikk ikke bestemt meg om det var finest med ren hvit eller offwhite som kontrastfarge, derfor tok jeg en av hver. Det eneste som er sikkert, er at de ikke ble spesielt fine ved siden av hverandre, derfor separate bilder denne gang.

Read Full Post »

Strikkersken legger lista lavt

I forbindelse med nederlagsfølelsen som inntok min private strikkesfære etter forrige innlegg, har jeg denne gang bestemt meg for å legge lista lavt. Så lavt som nesten mulig. Så lavt at man kan kalle det begynnernivå. Faktisk så lavt at man må grave seg et stykke ned for i det hele tatt å finne lista. Denne gangen har jeg nemlig fokusert på noe jeg føler at jeg kan: rett- og vrangmasker. Jeg tok et dypdykk ned i en pose full av sennepsfarget bomullsgarn med ukjent opphav, så romsterte jeg rundt i en annen sekk til det dukket opp noe hvitt i samme tykkelse, og nå er disse forent til et par grytekluter med matchende benkekluter. Benkeklutene er henholdsvis rillestrikk og perlestrikk, mens gryteklutene har mønster som i bosniatøfler. (For de som synes dette ble vel vågalt og at lista kanskje ikke ligger så langt under bakkenivå som først antatt, vil jeg si følgende: «Bosniamønsteret» strikkes bare med rettmasker og «løs av». Så  det så.)

Som et apropos velger jeg å dele et gammelt bilde der strikkersken står på toppen av Lista fyr og later som hun ikke har høydeskrekk. (Eller som noen har sagt: Det er ikke høyder som er problemet, men dybder.) Legg merke til de hvite knokene som klamrer seg til rekkverket på en helt uanstrengt måte. Øynene som prøver å søke kameraet, men som hele tiden vil se ned, i visshet om at fyret sannsynligvis velter når som helst. Skuldre som er så høye at de sannsynligvis gir gangsperr i overkroppen i flere dager etterpå. Det skjelvende smilet, som når som helst truer med å forvandles til gråt, fordi man er overbevist at ethvert vindkast vil feie oss over kanten og sikkert 1000 meter ned i den visse død.

Konklusjonen må være at man må legge L/lista der man føler det mest komfortabelt. Jeg har herved vist at jeg har forsøkt både høyt og lavt.

 

 

 

Read Full Post »

Mer Fana, og litt ny garnluksus

Mandarin Classic er historie, men noen overlevende nøster skal få et evig liv som grytekluter. Her er det en litt blek militærgrønn farge som er ispedd hvitt. (Her holdt jeg faktisk akkurat på å skrive at det var en marinegrønn farge, men innså i siste liten at det kunne være en noe ukonvensjonell merkelapp.) Det er nok garn til et par til, kanskje med motsatt fargefordeling, og i tillegg ser det ut til at det blir to par i grått også. Når tiden tillater det.

I forrige par klarte jeg å tyne de siste restene av mørkebrunt, her måtte jeg ta en snarvei i toppen, da jeg ellers ville ha gått tomt. Denne brunfargen kom fra et garnlass jeg arvet, og er skikkelig «vintage».

Til slutt har jeg bevilget meg et møte med et garn jeg ikke har prøvd før. Ukas miniutflukt til Rørosmartnan førte til at jeg kom hjem med disse to kompisene i sekken. De er av Huldra kamgarn fra Hillesvåg, håndfarget av Nina Tigerstedt hos Textilstudio. Disse blir sannsynligvis til et trekantet skjerf, eller lite sjal.

Read Full Post »

Mummi-grytekluter

Disse gryteklutene med mummitroll ble strikket før jul, og gitt bort som julegave. Jeg har ikke noe mønster, de er visstnok tegnet av en barnegenser, og tilpasset litt etter behov. De er fine å se på, men UTROLIG kjedelig å strikke, så målet om å strikke flere par er foreløpig satt på vent.

Read Full Post »

Benkeklut med og uten Imp

I dag er det klart for benkekluter, med og uten imp. Noen av oss har nemlig overtatt en pose full av tjukt bomullsgarn, alt sammen sennepsfarget. Ikke en dum farge i seg selv, men jeg kjenner at jeg trenger noen flere ideer til hva jeg kan bruke det til. Både fargen og tykkelsen gir noen begrensninger. Det er tross alt en grense for hvor mange par grytekluter man trenger. Men, hvis man matcher gryteklutene med et par benkekluter, blir det straks bedre. Hvis man gidder å strikke et kjøkkenhåndkle også, begynner det virkelig å svinge. Slik kan man fortsette. I flere rom. Kanskje sofaputer. Sengetepper. Gardiner. Vinterdress til katten. Et anstendig skjørt til flygelet, så bena ikke synes. Hvis man får besøk, og gjestene straks begynner å kommentere at alt i huset er strikket av tjukt, sennepsfarget bomullsgarn, kan jeg tipse om standardreplikken min: «Jeg har kanskje dårlig smak, men den er i allefall gjennomført.»

Tilbake til denne impen. Å bare strikke perlestrikk ble for kjedelig, så jeg fant et sjimpansemønster på min favoritt-benkeklut-side, nemlig Down Cloverlaine. Denne lille sjimpen heter Imp, og her finner du mønsteret.

Read Full Post »

Fana i brunt og hvitt

Det ser ut til at første post med høstpreg nå har inntatt bloggen. Ja ja, det var kanskje uunngåelig. Jeg har i alle fall fått brukt litt av bomullsgarnet som lå i den store garnbagen jeg arvet tidligere, samt noe som kommer fra garnsalg man bare ikke klarte å styre unna. Det synes kanskje ikke så godt på bildene, men disse to parene har litt forskjellig brunfarge. Faktisk har jeg et forskningsbasert program på gang når det gjelder disse gryteklutene. Jeg har nemlig regnet ut at jeg bruker 50 gram hvitt og 80 gram mønsterfarge til hvert par. Dermed blir alle garnrester nøye veid for å finne den beste fargekombinasjonen, og for å unngå å kjøpe så mye nytt. Ingenting er tilfeldig når man skal bruke opp rester og småkjøp, nei! Disse parene får snart følge av noen flere, jeg må bare ta en liten pause fra bomullsgarn innimellom, kjenner jeg…

Read Full Post »

Lotus!

 Lotusmønsteret ble designet av Arne Clausen hos Cathrineholm tidlig på 60-tallet, og ble mest kjent som dekor på kasseroller og boller skapt av Grete Prytz Kittelsen. De var, og med god grunn, ganske populære i sin tid, selv om Kittelsen selv visstnok ikke likte selve lotusmønsteret. I noen år har denne serien stått, hvordan skal vi si det, «bakerst i skapet», for å bruke en kjøkkenmetafor, men nå ser den ut til å være på høyden igjen. Lykkelig er den som kan ta en opprydning på loftet eller arve en gammel tante og oppdage en kasserolle fra Cathrineholm. Spørsmålet er selvfølgelig om man skal bruke dem, eller bare ta godt vare på dem som samlerobjekter. Jeg praktiserer en mellomløsning, de er absolutt i bruk, men ikke hver dag. Kommer det gjester, må finkasserollene frem. Er man lei av den gamle hverdagsgryta, kan man ta frem Cathrineholm i hvitt og petrol. Nærmer det seg jul, kan man bruke den i rødt og hvitt.

En absolutt ulempe med disse kasserollene er at knotten oppe på lokket blir brennvarmt. Man kan da enten svi seg på fingrene, eller hvis det ikke virker attraktivt på lang sikt, strikke seg et par matchende grytekluter. Jeg overtok nylig noen gamle nøster med tjukt, sennepsfarget bomullsgarn som sannsynligvis ikke egner seg til noe annet enn – nettopp – grytekluter til de sennepsfargede fra Cathrineholm.

Read Full Post »

Fana i grønt og hvitt

De siste par ukene har stått i fanamønsterets tegn. De har også stått i bomullsgarnets tegn. Fanamønsteret er jeg fortsatt venner med, bomullsgarnet  er jeg nå mindre begeistret for. Etter lag tid med nesten bare ull på pinnene hadde jeg glemt hvor tungrodd bomull kan være. I tillegg er det en liten stemme i hodet som forteller meg at jeg faktisk har et gammelt blogginnlegg der jeg øser ut min vrede over Mandarin Classic som både deler og floker seg. Kanskje jeg burde begynne å lese min egen blogg litt nøyere.

En av årsakene til denne gryteklutraptusen er, som noen kanskje har gjettet, at det fantes en del bomullsgarn som bare måtte brukes til noe. I likhet med en del andre (?) har jeg øyne som automatisk drages mot kurver med garn på tilbud.  For det er jo nesten gratis. Og så fine farger. Og det er jo så kjekt å ha. Og så trenger jo alle et par grytekluter eller fem. Og der øynene drages, der følger føttene ofte med. Men ikke alltid vurderingsevnen. (Her hører jeg plutselig melodien «Svake menneske» surre i bakhodet. Gratis musikk til arbeidet, faktisk.)

Men uansett, her er resultatet. De ble da ganske fine, ikke sant? Grønnfargen er nok litt grønnere i virkeligheten, ser jeg, den er en ganske fin moseaktig farge, ikke så grå som på bildet.

Read Full Post »

Fanagrytekluter i brunt og hvitt

Nok et innlegg  hvor overskrifta er så presis at jeg stengt tatt bare kunne ha satt inn bildet, logget av og gått min vei. Selv om jeg nå, i et uventet anfall av skrivetrengthet, har bestemt meg for å taste noen velvalgte, men sannsynligvis innholdsløse ord, blir nok dette månedens latmannsinnlegg. Disse gryteklutene ble laget i sommerferien, men de har fått ligge litt, for det er så kjedelig å dampe dem. Og så er det like kjedelig å hekle kanten. Og så måtte jeg virkelig manne meg opp for å feste trådene. Bildet er bare halvgodt, for jeg måtte ta det med mobilen, for kameraet mitt ligger igjen på jobben. Og så gadd jeg ikke å gå ut for å få bedre lys og finere bakgrunn, for det regner, og jeg gidder ikke å bli våt. Egentlig burde jeg bare ha gjort som katta, krøllet meg sammen på et pledd på sofaen og blitt der resten av dagen. Men det kan jeg ikke, for der ligger pus. Og pus gidder ikke flytte seg, for hun er like sløv som matmor idag. Matmor skal bare gjøre en siste kraftanstrengelse for å legge inn bildene, så logger hun av og går sin vei. Skal se om hun gidder å gå helt bort til godstolen. Jada.

PS: Disse gryteklutene kan du bli den heldige eier av! Bloggen min nærmer seg 100.000 treff, utrolig nok, og det tenker jeg å feire med en liten giveaway så snart jeg runder det magiske tallet! Følg med!

PS2: Katta blir ikke en del av giveawayen. Den beholder jeg selv. Tross alt. Dessuten er den for sær til at noen andre enn meg orker å ha den.

Read Full Post »