Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Broderi’ Category

…for eksempel å lete etter den i en høystakk. Man kan også sitte som på dem, eller man kan eie en i veggen. Eller ikke. Trenger jeg utbrodere mer? Grunnen til at jeg plutselig er så opptatt av nålenes gjøren og laden, er at Kunstindustrimuseet i Oslo for tiden har en utstilling som heter «Nålens øye – Samtidsbroderi». For oss som er såre fornøyd med de enkle korsstingene man lærte i ung alder, er dette en tankevekker. Det finnes visst ikke den ting man ikke kan brodere på. Bare se her:

Man kan faktisk brodere helt vanlige bilder i veldig stort format. Jeg skulle gjerne ha hatt denne kaffekanna i virkeligheten.

2015-03-31 12.48.37b

Man kan brodere på strykebrettet sitt. Hadde jeg hatt et slikt strykebrett, ville jeg ha kjøpt flere plagg i lin, slik at jeg kunne stå og stryke hele dagen. Eller kanskje ikke.

2015-03-31 13.10.28b

Uniformer med dekor. Enn hvis man måtte brodere sine egne uniformer før man fikk gå ut i kamp? Jeg tror dette tiltaket hadde løst hele krigsproblematikken.

2015-03-31 12.51.37b

Vi må ikke glemme Adam og Eva, som hadde stukket innom for å beundre samtidens skaperverk.

2015-03-31 12.41.24b

Til slutt: Hvis man går tom for stoff, men likevel vil brodere – hva med å dekorere sin egen hånd? Her må jeg innrømme at jeg sleit med å se hele videoen, hver gang denne dama stakk nåla i hånda kjente jeg det langt inn i ryggmargen. Det eneste jeg klarte å tenke på var hvordan hun festet  trådene, og hvordan hun skulle få det vekk etterpå. Noe sier meg at det  kunstneriske i denne filmen gikk meg hus forbi.

2015-03-31 12.39.50b

Read Full Post »

IMG_4503bSånn, der var det gjort. Vi starter ferien friskt med å servere en velbrukt klisje. Strikkersken er nemlig i det irriterte hjørnet akkurat nå, og det er kollektivtransporten som er årsak til dette. La meg først starte på den positive siden. De siste dager har vært makelig tilbragt i Kristiansand, i samstrikk med en likesinnet. Til disse sydligere strøk går det som kjent tog, og jeg må si at NSB klarte å levere denne gangen. Turen gikk greit, vi feide gjennom fylke etter fylke, og vi var bortimot i rute ved ankomst. I dag, derimot, skal jeg forsøke noe så enkelt som en tur med lokaltog i Oslo. For en utflytter er det ingen spøk å være turist i egen by. Riktignok går togene, for første sommer på tre år, men i år er det visst t-banen som har gått på en smell. I tillegg har noen funnet det for godt å fjerne klippekortene. Jeg har derfor brukt formiddagen til å sette meg inn i ruter, alternative ruter, billettformer (inkludert instruksjonsvideoer på nettet) og eventuelle nødløsninger. Faktisk har jeg brukt like lang tid på dette som jeg kommer til å bruke på hele reisen. Derfor, som en hyllest til den delen av kollektivtransporten jeg faktisk skjønner, er dagens håndarbeid et tog. Ikke et hvilket som helst tog, men et brodert tog jeg fikk da jeg var liten. Det kom dessverre aldri så langt at det fikk oppheng, men det har blitt tatt frem og mimret over med ujevne mellomrom. Mitt sterkeste minne fra tilblivelsesprosessen er en tur til garnbutikken for å kjøpe rosa garn til grisen.

IMG_4497b

IMG_4498b

IMG_4499b

Read Full Post »

Nederlands nasjonaldag

Nå kan dette innlegget virke som det er noe på siden av hva en strikkeblogg skal handle om  – men bare tilsynelatende. Eller jo, forresten. For det handler da om broderi. Dette nusselige lille broderiet kom frem fra glemselen etter å ha ligget bortpakket i flere år. De var en periode jeg hadde dilla på små broderier. Noen ble vellykkede, andre ikke. Når det viser seg at Nederland har nasjonaldag 30. april, fant jeg ut at det var en glimrende anledning til å legge ut bildet av den lille vindmølla mi. Jeg oppdaget noe annet interessant i samme slengen: Nederlands nasjonaldag, også kalt Koningininnedag, ble opprinnelig feiret på dronningens fødselsdag. Dronning Wilhelmina (1880-1962) var født 31. august og dronning Juliana (1909 – 2004) 30. april. Altså, da det kom en ny monark (heter det monarkinne når det er en dame? Monarkøse? Monarkette?) flyttet man Koninginnedagen. Nå har de riktignok sluttet å flytte den, den nåværende dronning Beatrix har nemlig bursdag 31. januar, en dato som er litt mer kinkig med hensyn til å feire utendørs. (Hvis de har noen av de samme tradisjonene som vi har på 17. mai så synes jeg i allefall synd på isselgerne og utekafeene. Nei, 30. april er mest hensiktsmessig for alle parter.) Fenomenet har riktignok gitt meg en ide: Hva om et slikt skifte hadde skjedd i Norge? I disse dager opplever man jo den årlige debatten om hvorvidt eksamen bør flyttes slik at den ikke kolliderer med russefeiringa. Eller omvendt. Det er en kjensgjerning at eidsvoldsmennene av 1814 gjorde en grunnleggende feil i arbeidet med grunnloven: Loven er sikkert fin til sitt bruk, men de undertegnet den bare så altfor tidlig. Hadde de tenkt seg litt om, kunne de fint ha arbeidet noen uker til og signert den i slutten av juni, og løst hele russetidsproblematikken. Nå har vi en sjanse til å rette opp fadesen. Fra neste generasjon innfører vi nasjonaldag på Kongens fødselsdag! (Hvorfor ikke umiddelbart, spør du meg? Jo, av to grunner. Den ene er at Kong Harald er født 21. februar. Det er omtrent like uhensiktsmessig som Beatrix som hadde 31. januar. For det andre regner jeg med at slike forflytninger krever rimelig lang saksbehandlingstid.) Håkon, derimot, er født 20. juli. Russetiden (og nasjonaldagen) kan legges til fellesferien når alle er bortreist! Skoleåret får en rolig avslutning, elevene får konsentrert seg om fag og lærerne slipper å montere fyrstikker i øynene på elevene for å holde dem oppe.  De av dere som liker å bedrive langtidsplanlegging vil naturligvis vite at Ingrid Alexandra er født 21. januar, og at vi da i neste generasjon vil støte på problemer med bonnfrossen russ som må tines opp mellom hver russeknute. Dette bekymrer meg ikke, innen den tid har jeg nok pensjonert meg. Og vel så det.

Read Full Post »

Påskebroderier

Det er snart påske, og i år har jeg vært så flink at jeg allerede har tatt et dypdykk inni i skapene for å finne påskepynten. (Ikke dermed sagt at jeg har satt den frem. Det er ikke påske selv om butikkene selger påskemarsipan!) Jeg har likevel, klok av skade, funnet ut at duker og løpere gjerne bør strykes for å bli pene. Dette innlegget er derfor å dokumentere at ja, jeg har broderte påskeløpere, og ja, de har kommet frem og er klare til stryking. Om de faktisk kommer seg på bordet i tide er en annen historie, kjenner jeg meg selv rett…

Håndkle med hønsefamilie på søndagstur

Noen kaller dem gåsunger, andre sier kattlabber. Jeg har landet på en mellomform, nemlig gåselabber.

Read Full Post »

Man trenger ikke å feire jul i Hardanger for å ha glede av et hardangerhjerte. Disse er doble med rødt for inni. Masse pirk, men fine å se på.

Read Full Post »

Birken-helg

Nei, jeg er absolutt ikke misunnelig på mennesker som velger å sykle flere timer i sammenhengende gjørmeregn. Dem om det. Men jeg er imponert over de som orker slikt, og velger å dedisere dagens innlegg til dem. Denne sykkelen hadde nok ikke blitt godkjent til start, men fin er den.

Read Full Post »

Korssting!

Det er ikke ofte jeg er så ambisiøs at jeg kjøper en hel løper for å brodere, men det har altså skjedd noen få ganger. Det som kjennetegner de fleste større broderier er jo at man kjøper dem mens ambisjonsrusen er på topp. Full av pågangsmot finner man midten av stoffet, finner ut hvor på mønsteret det er hensiktsmessig å starte og setter i gang. Man måler opp tråd, har orden på fargene og kommer ganske langt de første ukene. Fryktløs gyver man løs på fargenyanser som til forveksling ligner hverandre. «Se hvor langt jeg har kommet!»

Men så kommer nedturen. Man har noen perioder der man ikke har tid. Eller lyst. Eller så var det litt vanskeligere enn man trodde. Eller kjedeligere enn man husket. Eller man har lovt å strikke en genser for noen. Og så tenkte man at man skulle ta det opp igjen i ferien, men da hadde man glemt hvor man hadde gjort av det. Likevel , innimellom finner man det frem og tar noen skippertak. Og så kommer nedturen…

Dette er likevel ett av de heldige broderiene, en av dem som ble ferdige og fikk livets rett. Det var ikke spesielt vanskelig, likevel variert nok til at det ikke ble kjedelig, men det ble avglemt i noen perioder. I disse geriljabroderitider må dette kunne sies å representere det motsatte, mønsteret er ganske tradisjonelt. Og da var det bare å legge opp kantene, slik at den oppgraderes fra «broderi» til «løper».

PS- Jeg må benytte sjansen til å presisere at de som selger broderipakker FAKTISK kan være litt mer nøye med beregningene når de legger oppi garn. Hvorfor skal man betale for 12 dukker ekstra når man ikke får levert det tilbake eller byttet det i noe annet?

Read Full Post »

Older Posts »