Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘På papiret’ Category

 IMG_1386bb

Ja da, nå kan Marias strikkeblogg også leses på papir. Kun av meg selv og tilfeldige forbipasserende i min nærhet, selvfølgelig, da jeg bare har bestilt ett eksemplar av hver årgang. Jeg burde kanskje tatt høyde for at dette kan bli årets bestselger, men jeg velger å gå den andre veien. Klassiske verker er tross alt mer verdt når det bare finnes ett eksemplar av dem.

Men, som litterære debutanter pleier å si – veien har vært lang. Lenger enn et 100-grams nøste med tynt ullgarn. Bøkene er bestilt via blog2print.com, og de to første bøkene (2009 og 2012) viste seg å være ganske smertefrie å bestille. 2010 og 2011, derimot, ble et lite mareritt. Programmet nektet å samarbeide, og det tok ganske mange forsøk før jeg fikk det til. I tillegg nektet det å godta forsidebildet jeg hadde valgt ut. Etter å ha forsøkt med tre forskjellige PCer og flere nettlesere, klarte jeg likevel å få lagt inn bestillingen, selv om et par ting ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt. Uansett, nå kan jeg puste lettet ut og vite at hvis internett brenner ned, så har jeg i allefall backup av bloggen min.

IMG_1383b Pus beundrer bildet av seg selv

IMG_1387bDette innlegget er skrevet på god, gammeldags norsk for at det skal være forståelig for de som er slik anlagt at de foretrekker en papirutgave, men hvis jeg skal oppsummere på en litt mer moderne måte, ville det sannsynligvis se omtrent slik ut:

#strikkeblogg #papirutgave #irritasjon #endelig #hurra #løpe til posten #spennende #stolt #egotripp #selvskryt #vise til alle #gi deg nå Maria #jammen #se en gang til da #den følelsen

Read Full Post »

En ryddeøkt i kjelleren kan frembringe mange skatter. Nå var det ikke min egen kjeller som ble ryddet denne gangen, det var noen andre som var flinke, men enden på visa var uansett at jeg arvet en pose med gamle håndarbeidsblader. Posen viste seg å inneholde det utmerkede tidsskriftet «Alt om håndarbeide», årgangene 1978-1983. Slike dypdykk i gamle dagers strikkemote kan gi mange gode opplevelser. Grovt sett kan oppskriftene deles inn i følgende kategorier: 1. Klassikere som fungerer uansett år. 2. Plagg som har en god grunnoppskrift, men som dessverre har grusomme farger fordi de ble laget i en tid da selv lusekofta skulle være i pastellfarget pusegarn. 3. Motepregede håpløsheter som aldri har vært (eller vil bli) fine, om du så skrur av lyset og ser på dem med øynene nesten lukket. Eksempler på kategori 1 og 3 følger.

Kategori 1: Klassikeren

Kategori 3: Her er vel kommentarer overflødige…

Read Full Post »

Nøste, hespe, dukke – det er mange måter å dele opp garn på. I dag er det stort sett bare å kjøpe et ferdig nøste på butikken, legge opp riktig antall masker og strikke i vei.  De store hespene fra gamle dager (som igjen kunne deles i fire dukker, om noen lurte), eksisterer fortsatt, men da må man ha tålmodighet til å nøste dem opp først. Dette er sjarmerende og nostalgisk hvis man har et gammelt hespetre (eller garnvinne), til å hjelpe seg, men kan være kjedelig i lengden. Jeg er også klar over at den møysommelige prosessen med å klippe sauen, karde og spinne garnet går mye raskere i vår industrialiserte samtid, men jeg falt likevel for denne direktestrikk-metoden. Dette må være strikkingens svar på Rett i koppen?

Read Full Post »

Vårull? En type ull som er spesielt egnet til vårklær? Men hvorfor skal den stekes? Er det slik den holder varmen? En type ull som kan brukes hele året her i Trondheim, da det kan være ganske grøssent uansett årstid? Og når var det denne våren skulle komme? Jeg venter spent.  

Bildet er frekt og hensynsløst rappet fra Adressa.

Read Full Post »

Et strikkedikt

Hva finnes vel ikke av uoppdagede skatter? Og hva finner man ikke om man leser gamle ukeblader? Dette strikkediktet er skrevet av Claus Frimann (1746-1829), en av medlemmene i Det Norske Selskab. Ved første øyekast lar man seg sjarmere av en mann, sannsynligvis forut for sin tid, som gir seg i kast med dette arbeidet som vanligvis er forbeholdt fruentimmerne. Men så ser man fort at han skriver om noe helt annet.  Garnet og strikketøyet er en metafor på livet. Hver maske er et pulsåreslag, og hver fullendte pinne er en dag i våre liv.

Jeg har funnet diktet omtalt under tre forskjellige navn; både «Strikkevise», «Kvinnens sang» og «Ved haand-arbeidet». Første tittel refererer bare til overflatehandlingen, andre tittel ødelegger noe av mitt (muligens forhastede og feilaktige) inntrykk av dikteren som myk mann, mens tredje tittel synes jeg gir rom for begge nivåene i diktet. Ergo kårer jeg «Ved haand-arbeidet» som vinnertittel.

Ved haand-arbeidet

Saa knytter jeg traad

Saa øver sig Haanden i qvindelig Daad:

Ved Haanden at hænge man bliver saa træt,

Veed Handen at røre gaar Tiden saa let,

Jeg knytter ei Silke, jeg knytter ei Guld,

Min traad er af Uld.

Min uldende Traad,

Naar Vinteren bruser, skal varme min Food:

Med intet på stikke, med intet pa Teen,

 Saa mangen maae skiælve paa iislagdte Steen:

Gud see til de Usle, som nøgne og blaa

I Snee- Vandet gaae!

Jeg knytter kun Traad:

 Jeg knytter ei Band af ugudeligt Raad:

Viig langt fra mitt Hjerte, du Mørkhedens Aand:

Som lærer at binde bestrikkende Baand.

Skal Mennesket knytte for Menneskets Barn.

Et fangende Garn?

Min knyttede Traad

Mig minder om Livet: Mitt liv er en Traad,

Hver maskeklæd Stikke er fuldendte Dag,

Hver Maske, hver Knude et Pulsaareslag

Naa Livet er endet, o Gud, i din Haand,

Annam da min Aand!

Read Full Post »

Nostalgi

En oppskrift er en oppskrift er en oppskrift…skulle man tro. Men de som leter i gjemmene sine og finner gamle strikkeoppskrifter, kan sannsynligvis få noe å mimre over.  Den første mariusoppskriften har jeg ikke klart å tidfeste, men den kostet hele 30 øre.  Det er en ting jeg lurer på med hensyn til dette bildet: Hvorfor har de spandert på rødfarge i bakgrunnen, mens genseren er avbildet i svart-hvitt? Det måtte da selge mer om genseren ble vist i farger?

Uansett, det er en stram kar som er avbildet, han poserer med de gamle treskia som om han aldri skulle ha gjort noe annet. Jenta er jeg litt mer tvilende til – er det et gufs av gammelt kvinnesyn som kommer frem her? Lille Jon har ski og et stødig blikk inn i kamera, mens lille Lise står tomhendt og (bokstavelig talt) vinker farvel til mulighetene som hennes bror tilbys.  Ikke fikk hun bakgrunnsfarge på bildet sitt heller, stakkar. Ja, ja; slik var det vel på 50-tallet.

Så har vi kommet til 70-tallet. Og her er det fremskritt! Eller…genserne har fått farge, og barna har fått oppdatert idrettsutstyret sitt. I tillegg har det blitt korrekt å bruke hjelm. Likevel er det fremdeles forskjell på folk, eldstemann er klar for slalombakken, mens yngstemann blir avspist med et akebrett. Jeg har likevel konkludert med at dette er to gutter, og kan derfor dessverre ikke legge inn kritiske kommentarer til hvor kort likestillingen er kommet.

Og hvilket stadium i utviklingen er det vi ser her?

Read Full Post »

En limerick

I dag bringer jeg et lite stykke poesi som åndelig føde til de som liker denslags. Dette er et epos om en ung vakker kvinne, hennes håp om fremtiden og skuffelsen som fulgte da hun fikk en kar som ikke var slik hun håpet. Men denne kvinnen var ikke tapt bak en vogn, hun visste råd og brukte tiden til noe nyttig. Jeg finner det likevel riktig å stille et betimelig spørsmål – hvordan kunne hun hekle når hun ikke hadde tråd? Er dette bare et skjul for noe annet? Har vi avslørt dem? Jeg bare spør.

Read Full Post »

Older Posts »