Da jeg var på Rørosmartnan falt jeg for et par garnnøster jeg bare måtte ha. Det var blått flammegarn, håndfarget av Nina Tigerstedt hos Textilstudio. De to nøstene formelig skrek «Ta oss med! Vi trenger et hjem! Vi vil bli brukt til noe! Vi ligger her på disken og fryser i snøkavet!» Og barmhjertig som jeg er, kjøpte jeg dem. En ren redningsaksjon, med andre ord. De to nyadopterte nøstene fikk hvile noen måneder før jeg tok dem i bruk, men jeg visste hele tiden at de skulle bli til et skjerf eller sjal. Jeg brukte sjaloppskrifta til Nøstebarn som utgangspunkt, men da jeg hadde brukt opp nesten alt garnet, synes jeg at det ble litt lite. Det vil si, det var langt nok, men jeg skulle gjerne ha det litt bredere. Jeg gikk derfor over til svart babyull, og strikket «vinger» på hver side. De ble laget ved at jeg hver gang felte av fire masker ved tuppen, samtidig som jeg fortsatte å legge ut en maske øverst. Da blir de svarte omgangene tre masker kortere for hver gang, og sjalet blir bredere, men ikke lenger.
Jeg skulle egentlig ta veldig kule bilder denne gang. Dette skjerfet har blitt brukt mye til den svarte skinnjakka mi, men dessverre så er det slik at svart garn synes dårlig mot svart jakke, og da ble vingene helt usynlige, og da var hele poenget borte. En gammel offwhite kåpe måtte stille som stand-in i siste liten. Det viser seg også, i disse sjølfie-tider da alt handler om å ta bilder av seg selv, at jeg har såpass korte armer at ethvert forsøk på å forevige seg selv kun resulterer i nærbilder av diverse rynker jeg ikke liker å innrømme at jeg har. Derfor, i et fortvilet forsøk på å skjule det meste, endte jeg opp med et bilde som viser at dette sjalet også kan brukes hvis man har planer om å rane en bank. Eller en garnbutikk, for oss som vet å sette pris på de sanne verdier i livet. En av fordelene med å ha en strikkeblogg er at jeg stadig blir påminnet det faktum at de fleste bilder ser bedre ut uten meg, og dette er intet unntak. Jeg tror at hvis jeg blir fersket under det nevnte ranet, og onkel politi vil ta et mugshot av meg, så skal jeg be dem bruke dette fra bloggen. Ferdig inntullet i ull.
Jeg ser at jeg har brukt begrepene skjerf og sjal om hverandre, uten å klare å lande på hva som er mest dekkende, så jeg skal la dere selv få bestemme hva det er. Uansett, her har dere produktet i sitt fulle vingespenn.
Garnet mitt! En skikkelig høstfarge som står i stil med årstiden som snart kommer. Forhåpentligvis blir dette til et sjal med tid og stunder. Da er det bare å kvesse pinne 5 (eller6?) og komme i gang. Se 
Marias strikkeblogg 