Kyllinger til en god sak

Da uka startet, hadde jeg mange kyllinger. Nå har jeg ingen. Det er faktisk bra. Disse kyllingene, og mange flere som ikke kom med på bildet, ble solgt til inntekt for hjelpearbeid i Narva, Estland. De ble strikket i juleferien (erfaring tilsier at prosjekter må gjøres unna i god tid), og ettersom penger rekker mye lenger i Estland enn i lomma mi, regner jeg dette for å være en god investering. Her poserer kyllingene i sitt rette element, i innmaten av en gammel dunpute som måtte bøte med livet for anledningen.

Read Full Post »

Påskestemning!

Både harer og kyllinger vil benytte anledningen til å ønske alle en riktig god påske!

Read Full Post »

Med en rev rundt halsen

 Da ser det ut til at vi går på en ny runde med rev. Nå som vi har gått over i 2014 kan det være at rev er skikkelig «last year», men jeg tar sjansen. Før jeg går videre vil jeg riktignok ha klarhet i en ting: Dette skjerfet er ikke et resultat av fjorårets revehysteri. Dette er en rev som har ligget meg bak øret i lang tid. Faktisk er det minst et par år siden jeg så et bilde av et reveskjerf på nett, og hadde lyst til å lage noe lignende. Dessverre (eller heldigvis?) fant jeg aldri igjen bildet fra nettet, så jeg kan trygt si at denne designen er min egen.

Denne revekaren er strikket fra nesa og opp, han er strikket frem og tilbake til jeg var ferdig med det hvite, og så er han rundstrikket frem til haletippen. Det brune garnet er håndspunnet og håndfarget alpakka fra Peru, det hvite er noe ubestemmelig noe fra lageret og det svarte er en liten rest med babyull. Jeg lurte faktisk på hvilken farge ørene skulle ha – granskning av rever på nettet viste at ørene er svarte på baksiden, men mer rosabrune inni. Jeg tenkte at ørene kom til å henge ned, og valgte svart. Det viser seg i ettertid at denne reven tydeligvis har en mer aggressiv side, den har hele tiden hatt ørene bakover, selv om han faktisk fremstår som ganske rolig der han henger rundt halsen. Uansett, svarte ører gir en mer estetisk helhet, har jeg bestemt meg for.

Grundige studier av revebilder viser at de er hvite nedover brystet.

Reven tar en selfie. Eksempel på ringrev?

Revens vitale mål er faktisk 175 cm, og den er strikket på pinne 3. Det tok lenger tid enn først antatt, jeg rakk så vidt å feste siste tråd før juleavslutninga på jobben. Kan man si at den ble ferdig i (g)revens tid?

Read Full Post »

Når nettene blir lange…

Det ser ut til at jeg fremdeles poster innlegg med julepreg, og da er det like godt å få dem ut så tidlig som råd er. Det er mulig at jula varer helt til påske andre steder, men ikke på Marias strikkeblogg, nei. Her går det unna, for en gangs skyld. Disse musene ble, som dere sikkert har gjettet, gitt bort i julegave til en som hadde et hull i gulvet som skulle fylles og dekoreres etter alle kunstens (og årstidens) regler.

Oppskriften er gammel, den sto i Det Nye nummer 28, 1962. Vi hadde egentlig mistet oppskriften (naturlig nok), men plutselig fikk vi den på nytt fra uventet hold. Disse rottene (eller la oss kalle dem julemusene for sesongens skyld), har tydeligvis sjarmert flere. Her kan du se «originalrotta» vår fra 1962. Jeg må innrømme at det er min mor som står for rotteproduksjonen her i familien, jeg har hatt ambisjoner om å føre denne stolte familietradisjonen videre, men jeg har aldri hatt tid.

Slik så det ut da julemusene (ja, det høres bedre ut slik) kom på plass sammen med nissevennene sine. La oss håpe at idyllen varer helt til påske.

 

Read Full Post »

Kaninkompiser

Her ser dere to kaninkompiser som er ute for å lufte seg! Disse to er heklet over samme lest som revene i forrige innlegg, og har også fått komme ut fra hiet på loftet for å trekke litt frisk høstluft. De ber meg fortelle at det har vært ganske krevende å dele hi med to rever, men det har gått relativt bra, sier de, revene tok til fornuft og skjønte at de hadde mer behov for selskap enn for mat. Kaninene er likevel skeptiske til å fortsette samboerskapet, og vurderer å se seg om etter et nytt hi. Det er tross alt kjøpers marked for tiden, og det vil de utnytte.

Read Full Post »

Nå som verden er i revemodus…

…har jeg vært i arkivet og hentet frem en god, gammel traver. Disse to luringene ble heklet av min mor en gang på 80-tallet, men har tilbrakt de siste årene av livet sitt i hi på loftet. Der har de faktisk bodd i skjønn forening med to likesinnede kaniner.  Det går jo en revefarsott over landet i disse dager, så jeg fant ut at det var på tide å la dem lufte seg litt. Dagens motto: Det er bedre med en rev bak øret enn ti på taket.

Hei folkens – skal vi gjøre noen revestreker for dere?

Ikke la dere lure av den reven til Ylvis – det er vi som er ekte vare!

Sånn gjør vi når vi skal se ekstra lure ut! Og hvis noen av dere lurer på hva reven sier, så sier vi faktisk minst mulig! 

Mønsteret kommer fra Hovland Ullvarefabrikk, og inkluderer rev, kanin, tiger, bamse og papegøye. Fem dyr som sikkert hører naturlig sammen ett eller annet sted i verden.

Read Full Post »

Boo!

Boo er en liten flaggermus som gleder seg til mørke høstnetter. Han er kanskje liten, men han er knalltøff. Han liker å henge opp ned i buskene, og da klamrer han seg fast med tærne, akkurat slik…,

…men så, plutselig, skjer dette…

BOO!

Men lille flaggergutt er ingen tvilsom type, altså, han liker bare å skremme folk. Når skumringen kommer liker han å ta vingene fatt og fly over hustakene.

JEG KAN FLYYYYYYY!!!

Oppskrifta til lille Boo kan du kjøpe hos Mochimochi Land!

Read Full Post »

Whooo Loves Ya, Baby?

Jeg har tidligere antydet at selv jeg har forstått at ugla er en fugl i tiden. Da kan det være på sin plass å utvide repertoaret. Dette er en ugleklut i bomullsgarn (Helårsgarn fra Rauma), og man skal visstnok vaske kjøkkenbenken med den. Men hvem klarer å bruke lille uglegutt til noe slikt? Hvis du lurer på oppskriften kan du finne den her, på en side som heter Down Cloverlaine, sammen med mange andre fine mønstre (og et mer tydelig bilde av motivet).

Read Full Post »

Det Store Påskedramaet

I forrige innlegg viste jeg en flokk med utovede kyllinger, og lovet å vise dem på nytt når de hadde fått seg en spinn i maskina. Dette burde ha vært en smal sak, men vi som lever tett på rovdyrene vet at det uventede kan skje uten forvarsel. (Når jeg tenker meg om, så er det vel nettopp det en betingelse for at noe er uventet. Altså at det skjer uten forvarsel.) Og når man lever med et rovdyr i huset bør man venne seg til at nevnte rovdyr har en egen agenda. Nei, jeg har ikke fått meg tiger eller løve, men jeg har som kjent en liten slektning av dem i huset. Det startet så fint med at jeg godsnakket med de ferdige kylligene og ba dem posere pent på hvit bakgrunn.

 Jo da, kyllingene var villige. De er faktisk ganske glade i oppmerksomhet, og synes også godt om seg selv, så det var ikke nei i deres nebb. At de ser litt forvirrede ut er bare et triks for kamera, ifølge dem selv.

 Disse syntes de var penest i profil, spør du meg så tror jeg de var ivrige etter å fremheve de velmodulerte nebbene sine. Et tegn på intelligens, hevder de.

Det var da katastrofen, eller rovdyret, inntraff. Ut av det blå kom hun farende. Kastet seg over de små uskyldige kyllingene. Slengte dem til høyre og venstre. Strikkersken har faktisk vært så lat at hun ikke har gitt dem vinger, og da har de heller ingen mulighet til å fly unna. Ikke det at kyllinger er så gode til å fly i utgangspunktet, men uten vinger må sjansene sies å være enda dårligere. De sjokkert øyenvitnene måtte bare snu seg bort, hjelpeløse, og forsøke å fordøye det grusomme synet.

Her ser man neste kyllingfamilie som hadde bestilt fotografering. De sto klare, med vakre påskemotiver i bakgrunnen, men de var så oppslukt av det som hendte rett ved siden av dem at de hadde problemer med å posere innenfor dekorasjonens rammer.

(Dette påskedramaet er basert på en sann historie, men all likhet med virkelige hendelser eller kyllinger er kun tilfeldige. Ingen tovede kyllinger kom til skade under opptakene. Alle bilder er arrangerte.)

Read Full Post »

Det ruges og klekkes før påske

Nå i den glade førpåsketid er det intens aktivitet på klekkeriene rundt i de mange strikkestuer. Årets påskekyllinger skal bli til, og noen har større produksjon enn andre. Her i mitt lokale hønseri er det mange smårollinger som har sett dagen lys i de siste ukene. Her ligger de og venter på en tur i vaskemaskina. Følg med, så skal dere få se hvordan de så ut etter sitt livs store karuselltur på 40 grader…

Read Full Post »